Dere som fikk rifter under fødsel, ikke bare "skrubbsår" etc. Ikke hold igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke satt meg inn i gradene, men dere som fikk rifter av betydning - hva enn det betyr, for deg eller medisinsk eller begge deler, hvordan opplevdes det hele? Jeg mener typ i etterkant av fødselen, og ikke hvorvidt du kjente noe i dèt det skjedde, men fra barnet var ute osv, hva skjedde? Fortalte jordmor at det var heftig(e) rift(er) +, sa de bare at de måtte sy litt og så tok de resten senere, hvor lenge ble du sydd - er det noen som må "opereres"? Gjør jordmor det, eller måtte lege/gynekolog sy? Fikk du bedøvelse? Og så videre. Samt, oppfølging? Og resultat over tid, gikk alt bra til slutt? 

 

Jeg er ikke førstegangsfødende, så ikke hold igjen.

Anonymkode: e5ea5...994

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed like etter av legen som tok i mot, at jeg hadde en rift som involverte endetarmsmuskulaturen bak, ett klipp samt en dyp vaginal rift. Etter at morkaken var ute og blødningen under kontroll fikk hun undersøkt skikkelig. Hun sa da at den innvendige riften gikk hele veien opp til livmorhalsen, men at sistnevnte var uskadet. Hun sa også at riften bakover (hun sa ett eller annet om synlige muskelfibre og noe greier) involverte ytre lukkemuskel, men ikke indre og at det var positivt osv. Jeg fikk bedøvelse i sprøyteform, og hun sydde lenge. Jeg ble sydd av lege, men jeg hadde allerede en lege der som forløste barnet - vet derfor ikke om leger SKAL sy slike rifter (3A) eller om hun gjorde det bare fordi hun var der fra før? Ble sydd i nesten 2 timer, på fødestua.  Opplevde at jeg fikk veldig god informasjon av legen som drev på der nede. Opplevde derimot at jordmødrene på barsel bagatelliserte det veldig og mente jeg skulle ikke bry meg om det 🤷🏽‍♀️ 
 

Videre fikk jeg instruksjoner av gynekologen om å dusje daglig, holde tørt etc, ikke løfte noen ting tyngre enn babyen (ikke baby i bilstol en gang) på en måned osv. Fikk beskjed om hvilke smertestillende og hvor mye jeg kunne ta, og beskjed om å ringe barsel hvis jeg opplevde plager. Ingen videre oppfølgning, annet enn kontroll hos fastlegen etter 6 uker. 

Jeg hadde en del vondt i et par mnd, særlig hvis jeg satt eller sto lenge. Var vondt å gå de første ukene, akkurat som om bevegelsen «rev» i såret. Det svei å tisse, men gikk greit. Å gjøre nr 2 var en prøvelse, men jeg opplevde veldig god lindring av å ta en kald, våt kompress og holde «mottrykk» mens jeg presset. Trykket altså kompresset mot riftene mens jeg bæsjet, hvis du skjønner. Da gikk det greit. Sex var horribelt vondt i 5-6 mnd, så ble det gradvis bra. Jeg slet heldigvis ikke med inkontinens.

Nå er det 2 år siden fødselen, og alt er i orden. Jeg har ingen plager overhodet, sex er godt igjen og jeg merker ingenting til det. Ikke vises det nevneverdig heller. Så alt gikk helt fint, men det første halvåret var ikke så kult. Beklager at dette ble sinnsykt langt, men jeg savnet veldig slike detaljerte, ærlige innlegg selv som gravid 😛 Føler fødselsskader er noe man «ikke skal bry seg med». Som de sa på barsel. Jeg blir litt irritert da, det er UNDERLIVET vårt liksom, selvsagt bryr vi oss!

Anonymkode: 0095a...6b3

[AnonymBruker]

Babyen måtte ha hjelp til å komme ut, så det ble vakuum. Da klippet de pluss at det revnet i tillegg. Fødselslege (de som utførte vakuumforløsningen) sydde i godt over en time etterpå, med delvis bedøvelse. Dvs. de satte bedøvelse, jeg sa au flere ganger underveis og de bare🤷‍♀️ Fikk ikke vite noen gradering eller hvor alvorlig de regnet det som, til tross for at jeg ba om samtale/gjennomgang med jordmoren i etterkant (fikk ingen samtale). 

Fikk lite info rundt stingene, oppfølging og hva jeg burde passe på, utover at de kom til å falle ut av seg selv. Ingen som sa at det var dumt å sitte og legge press på stinga istedetfor å ligge mest mulig. Siste stinget falt ut etter 5 uker. Var til jordmor 6 uker etter fødsel, hun sa "det ser fint ut".

Det er nå 9mnd siden, arrene etter riftene er fortsatt ømme og kan være ubehagelige under samleie. Når det er sagt så plages jeg mest av fremfall av skjedevegger. Kanskje det har en sammenheng?

Anonymkode: a135c...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler fødselsskader er noe man «ikke skal bry seg med». Som de sa på barsel. Jeg blir litt irritert da, det er UNDERLIVET vårt liksom, selvsagt bryr vi oss!

Anonymkode: 0095a...6b3

Må regne med såpass, liksom, når man har valgt å få barn🙄

Anonymkode: a135c...e92

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed umiddelbart etter at barnet var ute at jeg måtte sy og det var såpass heftig at det måtte gjøres på operasjonsstue. Det var jordmor sol tok imot og ga beskjed. 

 

10 minutt etter fødsel ble jeg trillet inn på en operasjonsstue, fikk spinalbedøvelse og minst 2 personer satte igang med operasjonen. Den ene personen var gynekologen som også hadde vært litt innom etter fødselen. 
 

2 timer etter fødselen var jeg på overvåkning og far og barn kom innom så jeg fikk holde babyen.

Tok reseptfri smertestillende og lactulose (?) for å mykne avføring. Fortsatte med dette i noen uker tror jeg. Kuttet ned etterhvert. 
 

Sex var vondt i 1 års tid fordi det var sydd litt trangt, men gikk seg fint til. Har ingen sol helst problemer nå. Fikk oppfølging med en gynekolog ca. 8 mnd etterpå. 
 

Riften min var grad 3c. Alt i alt ingen traumatisk opplevelse for meg og jeg planlegger å føde vaginalt igjen. Synd at jeg gikk glipp av de første timene med babyen, men koselig å tenke på at far og baby hadde den tiden sammen. 

 

Anonymkode: a1afe...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har ikke satt meg inn i gradene, men dere som fikk rifter av betydning - hva enn det betyr, for deg eller medisinsk eller begge deler, hvordan opplevdes det hele? Jeg mener typ i etterkant av fødselen, og ikke hvorvidt du kjente noe i dèt det skjedde, men fra barnet var ute osv, hva skjedde? Fortalte jordmor at det var heftig(e) rift(er) +, sa de bare at de måtte sy litt og så tok de resten senere, hvor lenge ble du sydd - er det noen som må "opereres"? Gjør jordmor det, eller måtte lege/gynekolog sy? Fikk du bedøvelse? Og så videre. Samt, oppfølging? Og resultat over tid, gikk alt bra til slutt? 

 

Jeg er ikke førstegangsfødende, så ikke hold igjen.

Anonymkode: e5ea5...994

Ble klippet og revnet i tillegg opp ved urinrøret og mot klitten. Måtte sy en god del, fikk bedøvelse på dette. Kjenner arret selv etter snart 4 år, husker fremdeles lyden av saksen. Husker det svei lenge ved tissing og slikt. Sliter med å ikke kunne stramme noe særlig på den siden jeg ble klippet. Har ikke hatt noe ekstra oppfølging. 

Anonymkode: decf8...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Babyen måtte ha hjelp til å komme ut, så det ble vakuum. Da klippet de pluss at det revnet i tillegg. Fødselslege (de som utførte vakuumforløsningen) sydde i godt over en time etterpå, med delvis bedøvelse. Dvs. de satte bedøvelse, jeg sa au flere ganger underveis og de bare🤷‍♀️ Fikk ikke vite noen gradering eller hvor alvorlig de regnet det som, til tross for at jeg ba om samtale/gjennomgang med jordmoren i etterkant (fikk ingen samtale). 

Fikk lite info rundt stingene, oppfølging og hva jeg burde passe på, utover at de kom til å falle ut av seg selv. Ingen som sa at det var dumt å sitte og legge press på stinga istedetfor å ligge mest mulig. Siste stinget falt ut etter 5 uker. Var til jordmor 6 uker etter fødsel, hun sa "det ser fint ut".

Det er nå 9mnd siden, arrene etter riftene er fortsatt ømme og kan være ubehagelige under samleie. Når det er sagt så plages jeg mest av fremfall av skjedevegger. Kanskje det har en sammenheng?

Anonymkode: a135c...e92

Vakuum her også, rift og klipp. Det er mange år siden nå, men har arr/fortykning der jeg er sydd. 

Anonymkode: 6c795...72a

[AnonymBruker]

Jeg leser tittelen som du mener at man ikke skal holde igjen når man presser. Så ble litt overrasket sa jeg så innlegget 😅

Anonymkode: 27b77...e3e

[AnonymBruker]

Med første fikk jeg forklart alvorlighetsgradene, og at jeg hadde revnet i grad to. Hun sydde og forklarte at det ville gå seg til. Bare skylle med lunkent vann og ikke ha samleie på 6 uker. Det ville føles ubehagelig en stund fremover. De hadde rett. 

Med andre hadde jeg revnet grad 1, og jeg fikk forklart det samme mens de sydde. Føltes helt fint sammenlignet med første, men hadde også tyngdefølelse en uke, to etterpå. 

Hadde samleie 6 uker etter med andre og det føltes veldig bra 😊

Anonymkode: b504f...98c

[Blue81]

Da jeg fikk første barnet,revnet jeg litt forover . Samtidig revnet urinrøret og klitoris sprakk av påkjenningen,samt at jeg revnet et par steder i de ytre kjønnsleppene.  Jeg ble sydd med delvis bedøvelse i over en time,med haugevis av studenter tilstede fordi det var et interessant tilfelle og god læring for dem. Fikk ikke noe spesiell informasjon eller oppfølging. Jeg ble sydd litt skjevt igjen i åpningen,sånn at de indre kjønnsleppene ligger litt feil i "bretten",den ene ble strammere,og den andre ble større.  Besvimte da jeg skulle tisse første gangen, hadde ikke fått noe informasjon om hva jeg kunne forberede meg på,eller at det ville lindre det litt med dusj samtidig . Fikk lokalbedøvelse i to dager for å klare å tisse. Det var vondt å tisse i omtrent et år etterpå, og får veldig lett urinveisinfeksjon enda. Fikk gjentagende infeksjon der et av stingene var i overgangen mellom kjønnsleppene.  En slags vond kjempekvise som kom med ujevne mellomrom.  Nå har jeg en mørk runding der,og det kan innimellom stikke skikkelig akkurat på det punktet. Klitoris er fremdeles delt i flere punkter,så det var en voldsom omstilling å finne ut av onanering og sex etterpå. Men alt så normalt ut,var beskjeden jeg fikk. Hadde satt pris på mer oppfølging og veiledning, det er helt sikkert. Det er tyve år siden,men det plager meg jo litt enda,selv om jeg har fått det til å fungere og kan nyte sex.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Må regne med såpass, liksom, når man har valgt å få barn🙄

Anonymkode: a135c...e92

Altså det må man jo på sett og vis, da ingen kan forhindre rifter 100% - men de som opplever det fortjener da sannelig behandling, informasjon og oppfølgning på linje med absolutt alle andre skader! Synes dette her er et massivt hull i fødselsomsorgen når jeg leser andres historier. Jeg var heldigvis superheldig med legen «min»  

Anonymkode: 0095a...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså det må man jo på sett og vis, da ingen kan forhindre rifter 100% - men de som opplever det fortjener da sannelig behandling, informasjon og oppfølgning på linje med absolutt alle andre skader! Synes dette her er et massivt hull i fødselsomsorgen når jeg leser andres historier. Jeg var heldigvis superheldig med legen «min»  

Anonymkode: 0095a...6b3

Ja, det er dessverre iboende risiko når man skal føde. Det er mer den holdningen om at det må du bare leve med hvis det skjer, kan ikke regne med et liv uten plager - den holdningen er provoserende.

Anonymkode: a135c...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det er dessverre iboende risiko når man skal føde. Det er mer den holdningen om at det må du bare leve med hvis det skjer, kan ikke regne med et liv uten plager - den holdningen er provoserende.

Anonymkode: a135c...e92

Ja så fryktelig provoserende! 

Anonymkode: 0095a...6b3

[AnonymBruker]

Ved første rift fikk jeg null info, grad 1B så jeg i papirene. De sa ingenting om hva de gjorde, satte bedøvelsen uten å si ifra. Alle stingene revnet, grodde ikke sammen ordentlig nedentil før etter flere måneder, grodde sammen helt feil. De hadde visstnok slurvet og ikke fått med seg at riften gikk mye lenger bak (fikk jeg vite etter fødsel nummer to). Smerter i arrvevet selv 3 år etter fødsel. Legen sydde. Skikkelig hastejobb. Helt grusomt vondt lenge etter fødsel.

Med nummer to revnet jeg grad 2, mellomkjøttet. De tilkalte lege for at hun skulle sjekke om jeg var revnet i endetarmen også, da de var usikre. Snakket om mulig operasjon dersom grad 3. legen kom, informerte masse og undersøkte. Jordmor skulle sy, da det ikke involverte endetarm. Sydde nøye, forklarte nøye hvordan hun sydde sammen muskulaturen igjen, forklarte hvordan hun sydde for at trådene skulle holde, ga beskjed når hun måtte kjenne i endetarmen og hvorfor osv. Opplevde grad 2 rift som mye mindre smertefull enn ved klipp, innvendig rift og skrubbsår. Men vet ikke hvordan det er rent fysisk enda, da det bare er to måneder siden fødsel.

 

Anonymkode: cb2f1...26e

[AnonymBruker]

Meg over her. Ble forøvrig sydd i 1,5 time.

Anonymkode: cb2f1...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Babyen måtte ha hjelp til å komme ut, så det ble vakuum. Da klippet de pluss at det revnet i tillegg. Fødselslege (de som utførte vakuumforløsningen) sydde i godt over en time etterpå, med delvis bedøvelse. Dvs. de satte bedøvelse, jeg sa au flere ganger underveis og de bare🤷‍♀️ Fikk ikke vite noen gradering eller hvor alvorlig de regnet det som, til tross for at jeg ba om samtale/gjennomgang med jordmoren i etterkant (fikk ingen samtale). 

Fikk lite info rundt stingene, oppfølging og hva jeg burde passe på, utover at de kom til å falle ut av seg selv. Ingen som sa at det var dumt å sitte og legge press på stinga istedetfor å ligge mest mulig. Siste stinget falt ut etter 5 uker. Var til jordmor 6 uker etter fødsel, hun sa "det ser fint ut".

Det er nå 9mnd siden, arrene etter riftene er fortsatt ømme og kan være ubehagelige under samleie. Når det er sagt så plages jeg mest av fremfall av skjedevegger. Kanskje det har en sammenheng?

Anonymkode: a135c...e92

Gurimalla, høres ut som du også fødte på Ullevål? 
Fremfall av skjedevegg skyldes bukmuskulatur, manglende indre kjernemuskulatur (den «tredje» bekkenbunnsmuskulaturen) og ikke rifter etc.

Anonymkode: cb2f1...26e

[AnonymBruker]

Jeg merket ingenting til revningen under fødselen. Etter masrier i fire døgn og 14 timer på fødestuen, så var jeg så innstilt på å få babyen ut at det gikk på tre press og på ren viljestyrke (var førstegangsfødende). Ble vel sydd i 1-1,5 time etterpå, og det fungerte så som så med lokalbedøvelsen. Etter mye om og men, tre jordmødre, to leger og bakvakten, kom de frem til en mild 3A-rift som legen sydde på fødestuen. Fikk litt informasjon om at de ulike stingene ville falle ut eller forsvinne av seg selv, men det ble aldri nevnt at jeg ikke burde sitte de neste ukene. Heller ikke på barselhotellet, hvor jeg spesifikt ba om veiledning til liggende amming, men ikke fikk det fordi "baby er litt for liten til å skjønne det ennå". Så jeg hadde et svare strev i fire-fem uker, før jordmor på helsestasjon ga klar beskjed om at jeg bare skulle ligge en god stund fremover. 

Sex var litt ubehagelig de første gangene, men nå 11 måneder etterpå merker jeg ingenting og sex er akkurat som før. Ble fortalt at jeg skulle komme på kontroll etter ett år, men har ikke fått noen innkalling foreløpig. 

(Barselhotellet på Ullevål kan du få SÅ SYKT billig av meg, verste tre dagene i mitt liv) 

Anonymkode: dcfb7...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Barselhotellet på Ullevål kan du få SÅ SYKT billig av meg, verste tre dagene i mitt liv) 

 

Hele Ullevål kan man få billig! Barsel er også helt grusomt. Fikk ikke fødselsangst, men sykehusangst etter fire dager der. Måtte bearbeide den før neste fødsel 🙄

Anonymkode: cb2f1...26e

[AnonymBruker]

Ble sydd i 1,5t rett etter barmet var ute, de måtte få stoppet blødningen så fort som mulig. Revnet ikke så voldsomt, grad 1-2, men jordmor sydde i blinde.

Har noe problemer enda, som at skjeden ikke tømmes for urin, og blir dessverre ikke tatt på alvor.

Anonymkode: e2060...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser tittelen som du mener at man ikke skal holde igjen når man presser. Så ble litt overrasket sa jeg så innlegget 😅

Anonymkode: 27b77...e3e

Oi, når jeg leser tittelen nå skjønner jeg hvorfor! Jeg leste ikke godt gjennom den etter jeg skrev den, huff. Godt det ble forstått gjennom innlegget i hvertfall, mange gode svar! Kjenner jeg angrer litt på at jeg spurte da, likevel, selv om jeg ikke er førstegangsfødende 😅

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk beskjed like etter av legen som tok i mot, at jeg hadde en rift som involverte endetarmsmuskulaturen bak, ett klipp samt en dyp vaginal rift. Etter at morkaken var ute og blødningen under kontroll fikk hun undersøkt skikkelig. Hun sa da at den innvendige riften gikk hele veien opp til livmorhalsen, men at sistnevnte var uskadet. Hun sa også at riften bakover (hun sa ett eller annet om synlige muskelfibre og noe greier) involverte ytre lukkemuskel, men ikke indre og at det var positivt osv. Jeg fikk bedøvelse i sprøyteform, og hun sydde lenge. Jeg ble sydd av lege, men jeg hadde allerede en lege der som forløste barnet - vet derfor ikke om leger SKAL sy slike rifter (3A) eller om hun gjorde det bare fordi hun var der fra før? Ble sydd i nesten 2 timer, på fødestua.  Opplevde at jeg fikk veldig god informasjon av legen som drev på der nede. Opplevde derimot at jordmødrene på barsel bagatelliserte det veldig og mente jeg skulle ikke bry meg om det 🤷🏽‍♀️ 
 

Videre fikk jeg instruksjoner av gynekologen om å dusje daglig, holde tørt etc, ikke løfte noen ting tyngre enn babyen (ikke baby i bilstol en gang) på en måned osv. Fikk beskjed om hvilke smertestillende og hvor mye jeg kunne ta, og beskjed om å ringe barsel hvis jeg opplevde plager. Ingen videre oppfølgning, annet enn kontroll hos fastlegen etter 6 uker. 

Jeg hadde en del vondt i et par mnd, særlig hvis jeg satt eller sto lenge. Var vondt å gå de første ukene, akkurat som om bevegelsen «rev» i såret. Det svei å tisse, men gikk greit. Å gjøre nr 2 var en prøvelse, men jeg opplevde veldig god lindring av å ta en kald, våt kompress og holde «mottrykk» mens jeg presset. Trykket altså kompresset mot riftene mens jeg bæsjet, hvis du skjønner. Da gikk det greit. Sex var horribelt vondt i 5-6 mnd, så ble det gradvis bra. Jeg slet heldigvis ikke med inkontinens.

Nå er det 2 år siden fødselen, og alt er i orden. Jeg har ingen plager overhodet, sex er godt igjen og jeg merker ingenting til det. Ikke vises det nevneverdig heller. Så alt gikk helt fint, men det første halvåret var ikke så kult. Beklager at dette ble sinnsykt langt, men jeg savnet veldig slike detaljerte, ærlige innlegg selv som gravid 😛 Føler fødselsskader er noe man «ikke skal bry seg med». Som de sa på barsel. Jeg blir litt irritert da, det er UNDERLIVET vårt liksom, selvsagt bryr vi oss!

Anonymkode: 0095a...6b3

Det var akkurat slike beskrivelser jeg tenkte på, tusen takk for at du tok deg tiden til å skrive så utfyllende! Jeg er fullstendig enig i det siste du sier her. Jeg tror jeg kommer til å rive i til jordmor hvis hun bagatelliserer noe sånt for meg. Jeg lurer denne gangen fordi det ser ut som lillebror er betydelig større enn storesøster, som kun ga med små rifter og noen små pyntesting, men de i seg selv gjorde vondt i mange uker etter fødsel, det var ikke gøy og det ble bagatellisert. Jeg måtte ta full dose paracett i sikkert 3-4 uker samt lindre underlivet i dusjen, trappet ned på paracetten i noen uker. Ved 8-10 uker etter fødsel klarte jeg meg uten smertestillende, men sex var ubehagelig i mange mnd pga en rift på innsiden av vagina som ikke grodde så fort. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble klippet og revnet i tillegg opp ved urinrøret og mot klitten. Måtte sy en god del, fikk bedøvelse på dette. Kjenner arret selv etter snart 4 år, husker fremdeles lyden av saksen. Husker det svei lenge ved tissing og slikt. Sliter med å ikke kunne stramme noe særlig på den siden jeg ble klippet. Har ikke hatt noe ekstra oppfølging. 

Anonymkode: decf8...156

Jeg er livredd for å bli klippet, og jeg kjenner frykten når du skriver at du enda hører lyden av saksen... 

 

Anonymkode: e5ea5...994