Lønnet arbeid utenom uføretrygd, er det en selvmotsigelse

[AnonymBruker]

Tenkte på debatten rundt regjeringens forslag om å senke grensen for fribeløpet før trygden blir avkortet.

Ser i mange kommentarfelt at det blir en hissig debatt rundt temaet, og mange har ganske sterke meninger om dette og mange uføre mener at de burde få lov å jobbe mye mer slik at de kan oppnå en anstendig inntekt. Selv så ble jeg litt nyskjerrig på temaet da jeg ikke visst at man kunne ha lønnet arbeid i det hele tatt visst man var ufør. Vil ikke såre noen som er uføretrygdet og håper på en saklig debatt rundt temaet.

Jeg er fullt klar over at uføretrygd ikke er attraktivt og at utbetalingen ikke er særlig stor for dem som ikke har opparbeid seg rettigheter før de ble ufør. Men tar jeg feil visst jeg sier at uføretrygd ikke skal være attraktivt og at ytelsen som blir gitt må nesten nødt til å ligge under lønnen til de dårligst betalte jobbene i samfunnet. Visst de dårligst betalte jobbene tilsvarer uføretrygd, eller at man kan komme bedre ut med uføretrygd, så vil det kunne svekke motivasjonen til å gjøre disse jobbene. De dårligst betalte jobbene i samfunner er som regel de som også er minst givende, kunne da enkelte velge å bli ufør istedenfor.

Jeg vet at man må ha en eller annen form for diagnose for å bli ufør, men tror også mange får uføretrygd selv om de har arbeidsevne. Det siste er ikke til å unngå, det er ikke sikkert samfunnet vil unngå det heller, for visst noen ikke vil jobbe så er det vanskelig å tvinge dem til det, og som samfunn må vi uansett ta vare på dem på en eller annen måte uansett. Med å gjøre det sånn så får man avklart status og man slipper mye byråkrati rundt tiltak og avklaringer som gjerne koster mer enn det smaker. Vet at jeg sikkert får mye pepper her av mange som vil føle seg støtt, men da kan jeg si at jeg absolutt tror at de aller aller fleste har fått uføretrygd innvilget på 100% riktig grunnlag med bakgrunn i fysiske eller psykiske plager. Men ingen system er hundre prosent vanntett desverre, så da vil der alltid bli tilfeller som kanskje lurer systemet.

Så visst man er 100% ufør så må det vel bety at man ikke kan jobbe, visst man kunne jobbe litt så hadde man kanskje vært 80% ufør. Så da virket debatten rundt det å være 100% ufør og samtidig kunne ta lønnet arbeid litt selvmotsigende. Har forståelse for at det er mange som har diagnoser som gjør at det går i perioder og at sykdomsbildet er veldig uforutsigbart. Men der må vel uansett gå en grense på hvor mye man skal få lov å tjene i tillegg til trygden før den blir avkortet. Og denne grensen må vel nødvendig vis ligge på et nivå slik at det ikke kommer i konkuranse med lønnet arbeid, eller tenker jeg feil her, eller er det helt andre måter samfunnet kunne innrettet seg på.

  

Anonymkode: 0772f...e8a

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke sett uføre opp mot lavtlønte. Er så kvalmt når to grupper med mindre makt blir satt opp mot hverandre når det ikke er der problemet er. Hvis de lavløntes lønninger er for lave så må man kjempe for å øke dem, ikke gjøre det enda kjipere for de som er syke.

 

Anonymkode: 1ec28...d97

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv. 

Som ufør burde der være lov å jobbe utenom, men ikke motta lønn. Uføre mottar allerede "lønn" fra Nav/skattebetalerne. Det burde bli dokumentert. Om en er 100% ufør og jobber frivillig 1år ca 20%, så burde uføregraden blitt redusert til 80%. Også kunne den uføre fått betalt for jobben sin. Og det er jo sannsynligvis kanskje litt bedre betalt enn uføretrygd.

 

Anonymkode: 6c6ce...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men der må vel uansett gå en grense på hvor mye man skal få lov å tjene i tillegg til trygden før den blir avkortet. Og denne grensen må vel nødvendig vis ligge på et nivå slik at det ikke kommer i konkuranse med lønnet arbeid, eller tenker jeg feil her, eller er det helt andre måter samfunnet kunne innrettet seg på.

  

Anonymkode: 0772f...e8a

De som lagde lovene er enige med deg, for det du beskriver her er nøyaktig sånn systemet er.

Anonymkode: 1ec28...d97

[AnonymBruker]

Ja tankegangen din er feil. Med din tankegang så syns du at sykdom = fortjener fattigdom. Syke bør også ha nok inntekt til et verdig liv og ikke ligge mange hundretusen under andre lavtlønte i jobb. 

Sånn verden fungerer så er det ingen arbeidsplasser som ansetter noen f eks 7% som er den evnen den syke har og bruker til å være støttekontakt for noen to ganger i måneden eller designer en logo hjemme fra sengen den ene gangen i uken de klarer det. Det er heller ingen arbeidsplasser som ansetter noen som må sitte på do alle sine våkne timer eller tilrettelegger for at noen ikke bæsjer på seg, er skjermet fra all støy, lyd og stimuli i to timer etter hvert kvarters jobbing osv. 

Så disse med en sånn arbeidsevne vil aldri ansettes noe annet sted uansett. Virker som du tror at å kunne klare noe betyr at da skal man klare det fast og ofte men de fleste kroniske sykdommer og skader kan man aldri forutse hvor mye man klarer den dagen og når neste dag man klarer noe er. Å være syk er også en døgnjobb skal du huske. 

Til alle som støtter uføre signer denne kampanjen! https://www.underskrift.no/vis/9756

Anonymkode: 24272...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vær så snill å ikke sett uføre opp mot lavtlønte. Er så kvalmt når to grupper med mindre makt blir satt opp mot hverandre når det ikke er der problemet er. Hvis de lavløntes lønninger er for lave så må man kjempe for å øke dem, ikke gjøre det enda kjipere for de som er syke.

 

Anonymkode: 1ec28...d97

👏👏 Riktig! Problemet er i bunn og grunn ikke at uføre har mer å rutte med, men at lavtlønnsyrker generelt får for dårlig betalt. Det må man ikke la gå ut over uføre 

Ingen fortjener å leve i fattigdom og ingen skal måtte jobbe for underbetalt slavelønn som uføre nå. 

Anonymkode: 24272...c03

[Gjest Adobyen]

Det er en lang prosess som følger når man blir syk.  Det vanlige er at man må søke om arbeidsavklaringspenger hvis man ikke klarer å komme tilbake på jobb etter 1 års sykemelding.  Da må legen sende erklæring for at pasienten er mer enn 50% syk.  I løpet av AAP-tiden har man tett kontakt med NAV om veien tilbake. Hva skal til av behandlinger, trening, skoler eller annet. Man blir også testet for restarbeidsevne.  Avklaringsstedet rapporterer til nav, og de skriver en rapport om at du har 0 % restarbeidsevne til ethvert yrke osv. eller at du klarer å jobbe noen timer.  Du kan ikke selv avgjøre om du vil søke om 50-70-100% uføretrygd. Det vil en annen avdeling i navsystemet vurdere og avgjøre.

kommer de frem til at du får 100% så får du det. Noen blir vurdert som at de kan jobbe og får innvilget gradert uføretrygd.

Det har vært en ordning med at 100%uføre kan tjene opp til 0,4G, dvs. ca 42000 uten å miste trygd. Det er for å motivere dem til å prøve om de føler at de kan gjøre noe.  De betaler selvfølgelig skatt av det de tjener.

Dette fribeløpet er det de diskuterer nå.  Det er ikke veldig mange som kan jobbe noe.  De fleste som jobber tjener fra 7-15.000 i året og noen klarer mer. Det kan være et par timer som støttekontakt, jobbe en ettermiddag i uka på butikk om formen er god, styreverv i borettslaget, delta i politikken.

Det er jo håpløst å finne arbeidsgivere som vil ansette så ustabile folk, som ikke vet når, om eller hvor mange timer de kan jobbe.  Det vil da være galt å si at de bør få begrenset trygd.

den lille jobben betyr veldig mye for de som gjør det.  Det kan være ønske om å tjene opp til litt julekos eller et nytt klesplagg. Og det sosiale. Og følelsen av å bidra og føle på den tilfredsstillelsen.

En fabrikkarbeider kan også delta i de samme styremøtene, politiske verv osv,  men beholder lønna selv.  Det er ingen som trekker noe fra fabrikklønna.  Men de synes at den uføre skal trekkes i sin lønn.  Jeg håper ikke at dette smålige forslaget går igjennom.  Vi får se.

Husk at mange uføre også har vært lavtlønnet før de ble syke.  Når de kommer på AAP så er dette kun 66% av lønn året før de ble syke, evt gjennomsnitt av de 3 siste år.

Ufør er det samme, men der er det gjennomsnittet av de 3 beste årene i løpet av de siste 5 år.  Det høyeste grunnlaget man kan få for denne beregningen er 6G. Også for de som før tjente 1 mill.

Jeg har selvfølgelig signert underskriftskampanjen.

 

Endret 29. november 2021 av Adobyen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vær så snill å ikke sett uføre opp mot lavtlønte. Er så kvalmt når to grupper med mindre makt blir satt opp mot hverandre når det ikke er der problemet er. Hvis de lavløntes lønninger er for lave så må man kjempe for å øke dem, ikke gjøre det enda kjipere for de som er syke.

 

Anonymkode: 1ec28...d97

Jeg vil ikke påstå at jeg setter to grupper opp mot hverandre, men jeg prøver å belyse sammenhengen mellom hvorfor trygdeytelsen nødvendigvis blir mindre enn inntekten i lavtlønnsgruppen. Og så lenge sammenhengen er slik så må nødvendigvis minstelønnen opp som du sier før trygdeytelsen følger etter. Dette av den grunn at det ville skape problemer visst trygd konkurrerte med lønnet arbeid.

Anonymkode: 0772f...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

👏👏 Riktig! Problemet er i bunn og grunn ikke at uføre har mer å rutte med, men at lavtlønnsyrker generelt får for dårlig betalt. Det må man ikke la gå ut over uføre 

Ingen fortjener å leve i fattigdom og ingen skal måtte jobbe for underbetalt slavelønn som uføre nå. 

Anonymkode: 24272...c03

Du sier at lavlønnsyrker ikke må gå utover uføre, men den sammenhengen blir vanskelig å komme forbi da trygdeytelsen ikke kan gå over lønnet arbeid uten at det får ringvirkninger. 

Anonymkode: 0772f...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja tankegangen din er feil. Med din tankegang så syns du at sykdom = fortjener fattigdom. Syke bør også ha nok inntekt til et verdig liv og ikke ligge mange hundretusen under andre lavtlønte i jobb. 

Sånn verden fungerer så er det ingen arbeidsplasser som ansetter noen f eks 7% som er den evnen den syke har og bruker til å være støttekontakt for noen to ganger i måneden eller designer en logo hjemme fra sengen den ene gangen i uken de klarer det. Det er heller ingen arbeidsplasser som ansetter noen som må sitte på do alle sine våkne timer eller tilrettelegger for at noen ikke bæsjer på seg, er skjermet fra all støy, lyd og stimuli i to timer etter hvert kvarters jobbing osv. 

Så disse med en sånn arbeidsevne vil aldri ansettes noe annet sted uansett. Virker som du tror at å kunne klare noe betyr at da skal man klare det fast og ofte men de fleste kroniske sykdommer og skader kan man aldri forutse hvor mye man klarer den dagen og når neste dag man klarer noe er. Å være syk er også en døgnjobb skal du huske. 

Til alle som støtter uføre signer denne kampanjen! https://www.underskrift.no/vis/9756

Anonymkode: 24272...c03

Jeg har ikke sagt at uføre fortjener fattigdom, men jeg sa at jeg håpte på en saklig debatt. Jeg stiller spørsmål med systemet og setter frem hypoteser hvorfor samfunnet mener at innretningen må være som den er. Til slutt spør jeg også om det er andre måter samfunnet kan innrette seg på. Du virker mer opptatt av å ta mennen en ballen, for jeg sier ikke at dette er mine meninger, men jeg er interessert i debatten hvordan dette kan gjøres annerledes eller om det alltid må være lavtlønnsyrker som er førende for laveste sats på trygdeytelser.

Anonymkode: 0772f...e8a

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere skrevet en del innlegg her på forumet, hvor jeg forteller om det å være gradert ufør, at jeg jobber mer enn uføregraden min tilsier, og den mistroen jeg opplever fra andre uføre og kronikere,til tross for å aldri snakke om sykdom og arbeidsevne uoppfordret eller sammenligne meg med andre eller framstille meg som flinkere enn andre. 

Det er på bakgrunn av akkurat dette perspektivet jeg også vil si dette: Dersom det er slik at man så gjerne, uansett og til enhver pris, ønsker å beholde tilknytningen til noe som ligner et arbeidsliv, på grunn av mange fordeler ved arbeidsdeltakelse, ved å ta verv, oppdrag og hva enn, hvorfor tenker man å slutte med dette så snart fribeløpet forsvinner, slik mange sier de skal? Jeg forstår at det er kjedelig å miste dette fribeløpet, og at mange har svært dårlig råd, men hvorfor er det tilfeldigvis nøyaktig en arbeidsevne tilsvarende arbeid opp mot fribeløpet, verken mer eller mindre, så mange tydeligvis har? 

Hvis poenget er at man synes uføretrygden er for lav, så blir det en annen diskusjon.

Anonymkode: 4b968...7d2

[AnonymBruker]

Adobyen skrev (1 time siden):

Det er en lang prosess som følger når man blir syk.  Det vanlige er at man må søke om arbeidsavklaringspenger hvis man ikke klarer å komme tilbake på jobb etter 1 års sykemelding.  Da må legen sende erklæring for at pasienten er mer enn 50% syk.  I løpet av AAP-tiden har man tett kontakt med NAV om veien tilbake. Hva skal til av behandlinger, trening, skoler eller annet. Man blir også testet for restarbeidsevne.  Avklaringsstedet rapporterer til nav, og de skriver en rapport om at du har 0 % restarbeidsevne til ethvert yrke osv. eller at du klarer å jobbe noen timer.  Du kan ikke selv avgjøre om du vil søke om 50-70-100% uføretrygd. Det vil en annen avdeling i navsystemet vurdere og avgjøre.

kommer de frem til at du får 100% så får du det. Noen blir vurdert som at de kan jobbe og får innvilget gradert uføretrygd.

Det har vært en ordning med at 100%uføre kan tjene opp til 0,4G, dvs. ca 42000 uten å miste trygd. Det er for å motivere dem til å prøve om de føler at de kan gjøre noe.  De betaler selvfølgelig skatt av det de tjener.

Dette fribeløpet er det de diskuterer nå.  Det er ikke veldig mange som kan jobbe noe.  De fleste som jobber tjener fra 7-15.000 i året og noen klarer mer. Det kan være et par timer som støttekontakt, jobbe en ettermiddag i uka på butikk om formen er god, styreverv i borettslaget, delta i politikken.

Det er jo håpløst å finne arbeidsgivere som vil ansette så ustabile folk, som ikke vet når, om eller hvor mange timer de kan jobbe.  Det vil da være galt å si at de bør få begrenset trygd.

den lille jobben betyr veldig mye for de som gjør det.  Det kan være ønske om å tjene opp til litt julekos eller et nytt klesplagg. Og det sosiale. Og følelsen av å bidra og føle på den tilfredsstillelsen.

En fabrikkarbeider kan også delta i de samme styremøtene, politiske verv osv,  men beholder lønna selv.  Det er ingen som trekker noe fra fabrikklønna.  Men de synes at den uføre skal trekkes i sin lønn.  Jeg håper ikke at dette smålige forslaget går igjennom.  Vi får se.

Husk at mange uføre også har vært lavtlønnet før de ble syke.  Når de kommer på AAP så er dette kun 66% av lønn året før de ble syke, evt gjennomsnitt av de 3 siste år.

Ufør er det samme, men der er det gjennomsnittet av de 3 beste årene i løpet av de siste 5 år.  Det høyeste grunnlaget man kan få for denne beregningen er 6G. Også for de som før tjente 1 mill.

Jeg har selvfølgelig signert underskriftskampanjen.

 

Takker for saklig svar med mange gode vinklinger. Men når du sier at fabrikkarbeideren ikke blir trukket i lønna for andre verv, så er ikke det helt riktig. Fabrikkarbeideren vil bli trukket i lønn visst han må gå på styremøter eller andre ting i sin arbeidstid, kompensajonen er da for å dekke inn det han/hun taper i lønn.

Anonymkode: 0772f...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har tidligere skrevet en del innlegg her på forumet, hvor jeg forteller om det å være gradert ufør, at jeg jobber mer enn uføregraden min tilsier, og den mistroen jeg opplever fra andre uføre og kronikere,til tross for å aldri snakke om sykdom og arbeidsevne uoppfordret eller sammenligne meg med andre eller framstille meg som flinkere enn andre. 

Det er på bakgrunn av akkurat dette perspektivet jeg også vil si dette: Dersom det er slik at man så gjerne, uansett og til enhver pris, ønsker å beholde tilknytningen til noe som ligner et arbeidsliv, på grunn av mange fordeler ved arbeidsdeltakelse, ved å ta verv, oppdrag og hva enn, hvorfor tenker man å slutte med dette så snart fribeløpet forsvinner, slik mange sier de skal? Jeg forstår at det er kjedelig å miste dette fribeløpet, og at mange har svært dårlig råd, men hvorfor er det tilfeldigvis nøyaktig en arbeidsevne tilsvarende arbeid opp mot fribeløpet, verken mer eller mindre, så mange tydeligvis har? 

Hvis poenget er at man synes uføretrygden er for lav, så blir det en annen diskusjon.

Anonymkode: 4b968...7d2

Målet til sysselsettingsutvalget, er jo nettopp å fange opp uføre som jobber en god del mer en uføregraden skulle tilsi. Og dermed kunne få reelle muligheter til å gjøre en revurdering av uføregraden. Så hvis du jobber slik du sier, så er muligheten der for at NAV etterhvert tar kontakt og ønsker en revurdering. Og som uføretrygdet selv, mener jeg at det er riktig. 

Til TS: da jeg ble ufør, brukte jeg gode to år på å bare komme "ovenpå" igjen. Med gjenvunnet energi, ønsket jeg å bidra litt basert på det jeg har å gi. Så jeg deltar som frivillig 2 - 3 timer et par ganger i uken, og tjener ca 20 000 i året som styremedlem i sameiet. Det mange virker til å glemme, som står utenfor dette systemet, er at jeg faktisk skatter både av trygden og inntekten. Så skal jeg da først skatte av 20 000, og stå igjen med ca 15 000, og deretter trekkes nye 35% som avkorting? Ville du ha godtatt en skatt på over 50% når du fra før av ligger ganske langt nede på den økonomiske ranngstigen?
Å føre ufør er ikke det samme som å bli helt tanketom, meningsløs og ubrukelig. Hvorfor så stor motstand mot at mennesker bruker sine ressurser, men da på en måte som er overkommelig for den det gjelder?

Anonymkode: 1196a...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takker for saklig svar med mange gode vinklinger. Men når du sier at fabrikkarbeideren ikke blir trukket i lønna for andre verv, så er ikke det helt riktig. Fabrikkarbeideren vil bli trukket i lønn visst han må gå på styremøter eller andre ting i sin arbeidstid, kompensajonen er da for å dekke inn det han/hun taper i lønn.

Anonymkode: 0772f...e8a

Tillitsvalgtarbeid på "fritiden" honoreres med vanlig lønn. Så alt i alt, så kan du si at det samme gjelder for uføre. Man får ikke mer i trygd for å yte en innsats, men man får lønn om man yte en innsats ved siden av uføretrygden.

Men, som nevnt over, i motsetning til tillitsvalgte, som kun trekkes skatt av sin inntekt, så innebærer forslaget som nå ligger på bordet, også trekk i trygd. Ergo økes skattenivået til mennesker som allerede har lite fra før. Hvordan kan det være riktig?

Anonymkode: 1196a...b92

[AnonymBruker]

Det å være arbeidsufør er ikke statisk for alle.

Min mor er alderspensjonist, og har en del kroniske sykdommer. Hun har jobbet litt ekstra etter hun gikk av med pensjon, men er ikke frisk nok til å stå i full stilling. Hun har drevet å jobbet ekstra når hun har kunnet. 

Hun har gjort dette fordi hun har ønsket det, og arbeidsgiver har tidvis hatt behov. 

Brukte henne som illustrasjon av at det ikke er statisk, dette med helse. Slik at vi unngår avsporinger om hun burde være ufør eller ikke. Hun er ikke ufør, men alderspensjonist. Hennes helse er ikke konstant svak, slik er det heller ikke for yngre med tilsvarende diagnoser heller. 

Anonymkode: 70bf0...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det å være arbeidsufør er ikke statisk for alle.

Min mor er alderspensjonist, og har en del kroniske sykdommer. Hun har jobbet litt ekstra etter hun gikk av med pensjon, men er ikke frisk nok til å stå i full stilling. Hun har drevet å jobbet ekstra når hun har kunnet. 

Hun har gjort dette fordi hun har ønsket det, og arbeidsgiver har tidvis hatt behov. 

Brukte henne som illustrasjon av at det ikke er statisk, dette med helse. Slik at vi unngår avsporinger om hun burde være ufør eller ikke. Hun er ikke ufør, men alderspensjonist. Hennes helse er ikke konstant svak, slik er det heller ikke for yngre med tilsvarende diagnoser heller. 

Anonymkode: 70bf0...610

Men i motsetning til uføre, så kan din mor jobbe så mye hun vil, uten trekk i alderspensjonen. Så i forhold til denne diskusjonen, så er ikke hennes situasjon sammenlignbar. Hadde hun vært uføretrygdet, er paradokset, at hun ikke ville blitt trukket av alderspensjonen, men av den andelen av utbetalingen som utgjorde uføretrygd.

Anonymkode: 1196a...b92

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men i motsetning til uføre, så kan din mor jobbe så mye hun vil, uten trekk i alderspensjonen. Så i forhold til denne diskusjonen, så er ikke hennes situasjon sammenlignbar. Hadde hun vært uføretrygdet, er paradokset, at hun ikke ville blitt trukket av alderspensjonen, men av den andelen av utbetalingen som utgjorde uføretrygd.

Anonymkode: 1196a...b92

Poenget var ar det ikke er en motsetning mellom å være arbeidsufør og det å jobbe. Det er en glide skala, og den varierer også dag for dag, måned for måned.

Anonymkode: 70bf0...610

[Gjest Adobyen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takker for saklig svar med mange gode vinklinger. Men når du sier at fabrikkarbeideren ikke blir trukket i lønna for andre verv, så er ikke det helt riktig. Fabrikkarbeideren vil bli trukket i lønn visst han må gå på styremøter eller andre ting i sin arbeidstid, kompensajonen er da for å dekke inn det han/hun taper i lønn.

Anonymkode: 0772f...e8a

Takk for fin tilbakemelding.  Jeg mente altså utenfor  den vanlige arbeidstiden 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Poenget var ar det ikke er en motsetning mellom å være arbeidsufør og det å jobbe. Det er en glide skala, og den varierer også dag for dag, måned for måned.

Anonymkode: 70bf0...610

Det er en glidende overgang, men problemet er nok at man tidligere kanskje fikk uføretrygd litt for lett. At det gikk mer på diagnose enn på faktisk funksjonsevne og restarbeidsevne. Så ser myndighetene dette, og ønsker å finne frem til de som mest sannsynlig har en for høy uføregrad. Problemet er måten det gjøres på. Man lager en "gulrot" for å få uføre med evne til det, til å jobbe mer - og dermed synliggjøres. Men denne "gulroten" blir det motsatte for de som faktisk er "tilstrekkelig" syk til å være 100% uføretrygdet, for de klarer ikke å jobbe så mye, og taper faktisk på dette forslaget.

Jeg har for øvrig sendt mange mail til ulike partier etter at dette forslaget ble kjent, og alle sammen viser til sysselsettingsutvalget. Men ikke en gang har de klart å oversette dette til normal norsk. Virker nesten som om de har plukket ut "den beste delen" av utvalgets forslag (les: det de kan spare mest mulig penger på), uten å ha lest tilstrekkelig til å forstå helheten i det. For til og med sysselsettingsutvalget påpeker at forslaget kun vil fungere om man samtidig har et mye større fokus enn i dag på tilrettelegging i arbeidslivet, og det å "kvote" uføre inn.

Anonymkode: 1196a...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er en glidende overgang, men problemet er nok at man tidligere kanskje fikk uføretrygd litt for lett. At det gikk mer på diagnose enn på faktisk funksjonsevne og restarbeidsevne. Så ser myndighetene dette, og ønsker å finne frem til de som mest sannsynlig har en for høy uføregrad. Problemet er måten det gjøres på. Man lager en "gulrot" for å få uføre med evne til det, til å jobbe mer - og dermed synliggjøres. Men denne "gulroten" blir det motsatte for de som faktisk er "tilstrekkelig" syk til å være 100% uføretrygdet, for de klarer ikke å jobbe så mye, og taper faktisk på dette forslaget.

Jeg har for øvrig sendt mange mail til ulike partier etter at dette forslaget ble kjent, og alle sammen viser til sysselsettingsutvalget. Men ikke en gang har de klart å oversette dette til normal norsk. Virker nesten som om de har plukket ut "den beste delen" av utvalgets forslag (les: det de kan spare mest mulig penger på), uten å ha lest tilstrekkelig til å forstå helheten i det. For til og med sysselsettingsutvalget påpeker at forslaget kun vil fungere om man samtidig har et mye større fokus enn i dag på tilrettelegging i arbeidslivet, og det å "kvote" uføre inn.

Anonymkode: 1196a...b92

TS: Det var en godt innlegg som setter lys på en del av problemstillingene og hvor sammensatt dette er. Og det er fint at du belyser at bildet ikke er svart/hvitt og at 100% ufør ikke nødvendigvis betyr at de har ingen arbeidsevne. Men allikvel så ser jeg at det er vanskelig å finne innretninger som ivaretar samfunnets krav som:

• Det skal ikke være mer lukrativt å gå på trygd enn å jobbe.
• Trygd skal ikke konkurere med lønnet arbeid.
• Ordningene må heller ikke være slik at svart arbeid er eneste mulighet til ekstra inntekt som trygdet.
• Unngå at ytelsen blir så lav at det utløser andre byråkratiske støtteordninger.

Så oppsummert blir det hvordan skal man gi den trygdede et verdig liv uten at det kommer i konflikt med samfunnets krav til at det i alle tilfeller skal lønne seg å jobbe i forhold til å være trygdet.

Hvordan skal man på en bedre måte kunne dele inn gruppen 100% uføre på en måte som ivaretar restarbeidsevnen og samtidig så denne gruppen ikke kommer i konflikt med de som har null arbeidsevne. La vi si at de med restarbeidsevne fikk anledning til å tjene mye utenom trygden, den gruppen som da ikke hadde muligheten til dette ville da protestere og si, hva skal vi gjøre da for og kunne komme bedre ut.

Burde man kanskje tenkt helt nytt når det gjelder de som har restarbeidsevne og hvordan dette kan innrettes.

 

 

Anonymkode: 0772f...e8a