Har du opplevd å bli dårlig behandlet av familien din?

[AnonymBruker]

Tenker da på alt fra selve kjernen (foreldre, søsken) til øvrige medlemmer av klanen. Er det noe hele slekten var/er med på, eller er det enkelte som peker seg ut? Noe som skjer periodevis? Mer sporadisk/vilkårlig? Eller pågår det så og si hele tiden? Det kan handle om alt fra direkte mobbing, via bevisst eller ubevisst ignorering/ekskludering, til små stikk med det formål å sette deg ut av spill. 

Anonymkode: f7a46...c9a

[AnonymBruker]

Ja er det noen som aldri har opplevd å bli behandlet dårlig av noen i familien sin? 

Anonymkode: a8e35...2d3

[AnonymBruker]

Jepp, har kuttet ut 90% av slekta, til og med en forelder. Sover ikke nå pga den andre forelderen.. så 🥺 Er mye vanskeligere å kutte ut mamma, hun har jo sin historie ig er veldig stakkarslig. Hun eier ikke antenner, så alt kommer ufiltrert ut.. jeg blir såret og lei meg, for angst og blir deprimert. 

Anonymkode: 71e53...266

[Lorieen]

Ja. Min mor i hovedsak. Har kuttet kontakten for flere år siden, og har ikke hatt noen relasjon til henne eller truffet henne siden. Hun er i tillegg blokkert så hun ikke kan ringe meg eller sende meg epost. 

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: f7a46...c9a

[AnonymBruker]

ja, blitt driti ut foran folk i klassen og andre slektninger av mamma, aldri skjønt greia. har blitt dårlig behandla av de fleste hjemme. har blitt behandla dårlig av noen og foran resten, uten at noen støtter meg, så har følt meg svikta av flere her. prøver alltid å stille opp om noen andre blir slengt dritt om her, og forsvarer dem, men får aldri den tilbake. en del av meg vil flytte langt vekk og bare ha minst mulig kontakt, spesielt m foreldre da jeg føler de er mest ansvarlige som lar ting skje uten å ta tak. men føler også at det blir veldig drastisk og at da kommer deler av familien til å rotte seg sammen mot meg. er mye drittsnakking om andre i familien for småting her og der, og tvert personen er ute av rommet så starter baksnakkinga. skikkelig utrivelig, også skal man klistre på et smil når personen er tilbake igjen og late som at alt er fint og flott.

Anonymkode: 08a62...f50

[AnonymBruker]

Ja dessverre😔

Anonymkode: 94c20...d7b

[AnonymBruker]

Jeg ble alltid mobbet og gjort narr av andre i familien. Lo det bare vekk i årevis selv om det såret, men når jeg ble voksen og ser tilbake på det så innser jeg hvor toxic det egentlig var. De gjorde liksom alt for å gjøre meg flau eller trøkke meg ned, spesielt foran andre mennesker. Det var liksom skummelt å la de hilse på en ny kjæreste eller veninne fordi de bare sa så mye stygt om meg..

Mannen min, som jeg fremdeles er gift med, fortalte meg i begynnelsen av forholdet mitt at søstrene mine og mamma hadde sagt bak ryggen min at jeg var klengete, kontrollerende, hadde masse gjeld og ingen kontroll på økonomien min og at han måtte være sykt forsiktig om han skulle orke å være med meg. Ting som ikke var sant, bare for å stille meg i dårlig lys.. Han ble helt satt ut over at min egen familie sa slike ting, føltes som de prøvde å ødelegge for meg stadig vekk, og ikke ønsket meg lykke.

 

Anonymkode: c431d...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble alltid mobbet og gjort narr av andre i familien. Lo det bare vekk i årevis selv om det såret, men når jeg ble voksen og ser tilbake på det så innser jeg hvor toxic det egentlig var. De gjorde liksom alt for å gjøre meg flau eller trøkke meg ned, spesielt foran andre mennesker. Det var liksom skummelt å la de hilse på en ny kjæreste eller veninne fordi de bare sa så mye stygt om meg..

Mannen min, som jeg fremdeles er gift med, fortalte meg i begynnelsen av forholdet mitt at søstrene mine og mamma hadde sagt bak ryggen min at jeg var klengete, kontrollerende, hadde masse gjeld og ingen kontroll på økonomien min og at han måtte være sykt forsiktig om han skulle orke å være med meg. Ting som ikke var sant, bare for å stille meg i dårlig lys.. Han ble helt satt ut over at min egen familie sa slike ting, føltes som de prøvde å ødelegge for meg stadig vekk, og ikke ønsket meg lykke.

 

Anonymkode: c431d...71a

Får regelrett vondt inni meg av å lese din historie. Det er meget trist at de som skal være dine beste medspillere, er de som i størst grad svekker din tiltro til egen person. Har du i det hele tatt noen kontakt med disse i dag? Og ikke minst, har du konfrontert dem med dette? Håper du klarer deg greit i dag. Sender over en klem!

Anonymkode: f7a46...c9a

[AnonymBruker]

Mamma ble dårlig av kreft, ja dødssyk. Jeg bor i et annet sted av landet og har barn, så kunne ikke pleie henne. Hun hadde annen familie der, pappa og min bror m familie. Men hun baksnakket meg til de som lyttet i forsøk på å lage splid og selv få medlidenhet og oppmerksomhet. Hun prøvde også å sette oss søskene imot hverandre. Jeg har lite kontakt med familie nå egentlig, men det er noe heldigvis.

Hun er død nå og jeg føler at hun ødelagte mine relasjoner for å selv få medfølelse. Stakkars henne som hadde en så fæl datter som ikke kunne komme og pleie henne. 

Er alene i jula, og selv om det er ok, så er det rart at livet mitt har blitt sånn. Jeg er jo egentlig ikke en slik fæl person, selv om hun syntes jeg ikke fortjente en relasjon m min familie.

 

Anonymkode: fe34a...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ble alltid mobbet og gjort narr av andre i familien. Lo det bare vekk i årevis selv om det såret, men når jeg ble voksen og ser tilbake på det så innser jeg hvor toxic det egentlig var. De gjorde liksom alt for å gjøre meg flau eller trøkke meg ned, spesielt foran andre mennesker. Det var liksom skummelt å la de hilse på en ny kjæreste eller veninne fordi de bare sa så mye stygt om meg..

Mannen min, som jeg fremdeles er gift med, fortalte meg i begynnelsen av forholdet mitt at søstrene mine og mamma hadde sagt bak ryggen min at jeg var klengete, kontrollerende, hadde masse gjeld og ingen kontroll på økonomien min og at han måtte være sykt forsiktig om han skulle orke å være med meg. Ting som ikke var sant, bare for å stille meg i dårlig lys.. Han ble helt satt ut over at min egen familie sa slike ting, føltes som de prøvde å ødelegge for meg stadig vekk, og ikke ønsket meg lykke.

 

Anonymkode: c431d...71a

Så fælt at du måtte oppleve det, men kjempefint at mannen din tror på deg og støtter deg oppi alt det. Har vært redd selv for at om jeg får kjæreste en dag at han kommer til å synes det er fælt av meg at jeg ikke har et bedre forhold til familien, og om jeg sier noe negativt om dem, at det blir sånn "ja men man skal jo sette familien først og være glad i dem uansett, blabla" og "ja men prøv å fiks forholdet og snakk med dem." Dette er jo vanskelig å forklare for noen som ikke har opplevd det selv, og så og si umulig å ta opp med familie som kun hevder at det aldri har skjedd. 

Anonymkode: 08a62...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mamma ble dårlig av kreft, ja dødssyk. Jeg bor i et annet sted av landet og har barn, så kunne ikke pleie henne. Hun hadde annen familie der, pappa og min bror m familie. Men hun baksnakket meg til de som lyttet i forsøk på å lage splid og selv få medlidenhet og oppmerksomhet. Hun prøvde også å sette oss søskene imot hverandre. Jeg har lite kontakt med familie nå egentlig, men det er noe heldigvis.

Hun er død nå og jeg føler at hun ødelagte mine relasjoner for å selv få medfølelse. Stakkars henne som hadde en så fæl datter som ikke kunne komme og pleie henne. 

Er alene i jula, og selv om det er ok, så er det rart at livet mitt har blitt sånn. Jeg er jo egentlig ikke en slik fæl person, selv om hun syntes jeg ikke fortjente en relasjon m min familie.

 

Anonymkode: fe34a...626

All sympati til deg. Håper du får mer kontakt med familien etter hvert. 

Anonymkode: f7a46...c9a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle delinger!

Anonymkode: f7a46...c9a

[Sizz-]

Jeg har blitt behandlet som søppel i noen år nå. Blitt overkjørt av henne siden jeg fikk barn, jeg har ikke hatt bestemmelsesrett over eget liv. Hun behandler også min samboer som restavfall. 
Har kuttet henne ut, inntil hun har tenkt å forandre adferd og unnskylde seg. Ikke at jeg tror det noen gang kommer til å skje. Mulig jeg bare er naiv, men man må jo ha et håp tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Sizz- skrev (5 timer siden):

Jeg har blitt behandlet som søppel i noen år nå. Blitt overkjørt av henne siden jeg fikk barn, jeg har ikke hatt bestemmelsesrett over eget liv. Hun behandler også min samboer som restavfall. 
Har kuttet henne ut, inntil hun har tenkt å forandre adferd og unnskylde seg. Ikke at jeg tror det noen gang kommer til å skje. Mulig jeg bare er naiv, men man må jo ha et håp tenker jeg. 

Synd å høre at du står ovenfor en slik type situasjon. Hadde unnet deg så mye mer enn det. Regner med at det der din mor du sikter til. At du har et håp om et bedre forhold, på tross av all dritten, synes jeg vitner om stor styrke fra din side. Ønsker deg masse lykke til fremover! 

Anonymkode: f7a46...c9a

[AnonymBruker]

Ja. Jeg ble stemplet som vanskelig da jeg var barn, kun fordi jeg var ulik min mor. Mitt søsken som er lik mor var snill. Slik var våre roller, uansett hva hver av oss gjorde. 

Som tenåring ble jeg trassig mot mor, rett og slett fordi jeg ble jo ansett som vanskelig uansett. Jeg var skoleflink, hadde gode venner, gjorde ingenting virkelig galt, så det ble frustrasjon ut av å uansett bli sett på som vanskelig. Ville hun ha vanskelig skulle hun få det. 

Jeg vokste dette av meg. Tok utdanning, fik jobb, har klart meg veldig bra, men jeg var og ble vanskelig. 

Slik har det fortsatt i livet. Jeg har klart meg veldig bra, men jeg er vanskelig uansett. Det har ødelagt mye av relasjonen til mor, og også til far som forsvarer mor uansett. 

Anonymkode: e4bdc...d85

[AnonymBruker]

Har en alkoholisert bror som har behandlet resten av familien som dritt. Har ikke snakket med ham på over ti år.

Anonymkode: 5e26c...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja. Jeg ble stemplet som vanskelig da jeg var barn, kun fordi jeg var ulik min mor. Mitt søsken som er lik mor var snill. Slik var våre roller, uansett hva hver av oss gjorde. 

Som tenåring ble jeg trassig mot mor, rett og slett fordi jeg ble jo ansett som vanskelig uansett. Jeg var skoleflink, hadde gode venner, gjorde ingenting virkelig galt, så det ble frustrasjon ut av å uansett bli sett på som vanskelig. Ville hun ha vanskelig skulle hun få det. 

Jeg vokste dette av meg. Tok utdanning, fik jobb, har klart meg veldig bra, men jeg var og ble vanskelig. 

Slik har det fortsatt i livet. Jeg har klart meg veldig bra, men jeg er vanskelig uansett. Det har ødelagt mye av relasjonen til mor, og også til far som forsvarer mor uansett. 

Anonymkode: e4bdc...d85

Dette er så typisk.

Jeg er ganske lik min mor jeg da, og vi er viljesterke. Så jeg ble sett på som vanskelig og grusom. Min søster som er mildere og lar seg manipulere fikk all kjærligheten. Min mor ville ikke ha noe med meg å gjøre og sa at jeg var uønsket gjennom barndommen. Min søster blir fortsatt hyllet som en gud -til meg, bare for å trykke meg ned.

Så jeg har minimalt med kontakt.

Mamma er en farlig person, så falsk som du får det. Overfor andre virker hun smilende, men vi barna får alltid høre om hvor udugelige venninnene hennes er etc. Hadde de visst hvor mye dritt hun sier om dem... det er drøye saker hun sier, konspirasjoner og regelrett utdriting.

Så skriver hun skikkelig sukkersøte meldinger på veggen til venninne på Facebook.

Hater henne.

Anonymkode: 9ce7d...680

[Gjest AprilRyan]

Ja, men det var da jeg var barn og ungdom. Opplevde at den jeg var ikke var god nok. Ble sjeldent hørt, ofte kritisert og kjeftet på. Jeg ble til tider overlatt til meg selv og ignorert. Ikke omsorgssvikt, men bare at man følte seg lite viktig, usynlig og mindreverdig. Så den følelsen har fulgt meg gjennom voksenlivet. 

Forholdet har bedret seg nå og jeg forstår mer hvorfor det var slik selv om jeg ikke unnskylder det. Opplever at de godtar meg mer nå selv om personligheten min fortsatt ikke er spesielt lett å like. 

[AnonymBruker]

Husker fra tidligste barndom fra før jeg begynte på skolen at noen av tantene mine var merkelige. Rart hvor fort man får antenner for mellommenneskelige forhold.
Opplevde at jeg ble nedprioritert i forhold til mine søskenbarn og ofte var det tomt for godteri akkurat når det var min tur. I spennende lek eller midt i barne-tv fikk jeg ofte beskjed om å dra hjem og de andre barna fikk fortsette å være der.

 I voksen alder ble jeg klar over at jeg hadde en mor med en dramatiserende personlighet og jeg kan skjønne at hun kanskje laga litt styr og var ofte på kant med svigerinnene sine.

Men denne avvisningen de metodisk gjorde overfor meg har likevel satt sine spor. Jeg merket hele tiden en motvilje, og følelsen å være femte hjulet på vogna i forhold til de andre barna var merkbar. 
Greit at min mor var krevende, men kanskje desto større grunn til å ta vare på meg når jeg var der på besøk? 
Jeg har for lengst anerkjent at jeg opplevde grov omsorgssvikt av en mor med personlighetssforstyrrelse og en feig far. Disse tantene er nå døde og alle beundret dem for å være varmhjertede og gjestfrie. 
Jeg deler på langt nær denne følelsen…

Anonymkode: e8994...e06