Samlivsbrudd med barn som har angst / deprimert

[AnonymBruker]

Jeg elsker ham ikke i det hele tatt, han har vært psykisk voldelig og kontrollerende i åresvis (han har maaange narsissistiske trekk). Sønnen vår har i lang tid slitt meg angst, depresjon, skolevegring, har blitt mobbet tidligere. Faren til sønnen min har ikke vært grei mot gutten men hakker på ham konstant - kommenterer alt han gjør - akkurat slik foreldrene hans gjorde mot ham da han var liten. Sønnen min har utrolig lav selvfølelse og er merkbart deprimert. Jeg tror jo at min manns måte å oppdra har skadet sønnen min, han har i perioder vært så sint og aggressiv at jeg sliter med angst. Skolen tar tak, helsesøster og BuP er involvert. Min mann har unnskyldt oppførselen sin og er merkbart bedre. Han farer ikke opp like mye som før. Jeg har gitt beskjed til ham at det blir brudd og jeg prøver å løse opp i det praktiske (selv om mannen min prøver så godt han kan å utsette, oppfører seg som om i henting har skjedd og gjør absolutt ingenting for at vi skal kunne skilles).

jeg er oppriktig bekymret for sønnen min. Når vi skilles vil han få 50% samvær garantert jeg har ingen bevis for oppførselen hans i fortiden og han fremstår for utenforstående som en kjærlig far. Vi merker fortsatt på ham at han blir sint selv om han klarer å ikke fare opp og det er utrolig ubehagelig. Jeg er så bekymret for hvordan det går med gutten når han skal være hos faren sin halvparten av tiden. Jeg er redd det øker angsten hans og han blir mer deprimert av at vi skilles og han må bo i to hjem. Samtidig klarer jeg ikke mer - jeg må vekk fra min mann jeg orker ikke å være i samme hus som ham. 

min sønn gjør veldig mye for å blidgjøre faren (det er jo tilpasningen som vi har måttet gjøre i lang tid - blidgjøre ham så han ikke blir sint). Jeg er redd for at min sønn kommer til å bli helt utslitt 😔

Og ja- jeg vet dette er vold - men som sagt jeg har ingen bevis som kan bruker..

Vet ikke hva jeg spør om engang, bare godt å få ut bekymringen min..

Anonymkode: cfe23...b65

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tips å komme med, tror jeg, men jeg deler bekymringen ift mitt samlivsbrudd. Jeg har jeg valgt å involvere barnevernet. Jeg deler erfaringen til 'Bente' fra den VG+-artikkelen, som mener at barnevernet har lett for å se på psykisk vold som et kommunikasjonsproblem mellom to likeverdige voksne. Likefullt opplever jeg at far har utviklet seg positivt som omsorgsperson etter den oppfølgingen vi har fått fra barnevernet, og jeg tror at barna har det bedre sammen med far etter skilsmissen som følge av at han ikke lenger er sammen med meg, som han har latt seg provosere veldig mye av. Jeg er glad for at jeg involverte barnevernet. 

Jeg uttaler meg forsiktig i og med at dette er mine erfaringer, men håper at det kan bidra i situasjonen din ❤️

Anonymkode: 60586...819

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom det samme. Utsatte samlivsbrudd i det uendelige i redsel for hva å bo 50 % hos faren uten meg som støtpute og støtte skulle gjøre med ungene. 
jeg kontaktet barnevernet, og etter samtaler og barnesamtaler endte vi på samvær hver 2. helg. 

Anonymkode: a31a9...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har vært gjennom det samme. Utsatte samlivsbrudd i det uendelige i redsel for hva å bo 50 % hos faren uten meg som støtpute og støtte skulle gjøre med ungene. 
jeg kontaktet barnevernet, og etter samtaler og barnesamtaler endte vi på samvær hver 2. helg. 

Anonymkode: a31a9...49a

Hva var det faren gjorde som støttet at du fikk mer samvær da? Og gikk faren med på det?

Anonymkode: cfe23...b65