5 åring som har vanskelig raseriutbrudd.

[AnonymBruker]

Hei hei.

Jeg søker dere som har hatt barn med et kjempesinne i 4-5 årsalder, og som kan fortelle meg hvordan det har gått. 

 Verdens enkleste gutt å ha med å gjøre fra han var 1-3 år. Da han fylte tre, ble han storebror. Da begynte det smått med noen små raserianfall. Alder og sjalusi, helt normalt, tenker jeg. 

Så ble han fire. Raserianfallene ble enda større og han ble fysisk mot meg og far. Mest meg. Mye på grunn av sjalusi tror jeg. Han slo, kjøp, lugget. Jeg kunne gå i fra situasjonen, men han kom løpende etter og fortsatte og slå. Og så ble det rolig en god periode. Vi hadde det veldig fint, og da han ble sint, så vi at han ville slå, men ikke turte.

Så ble han fem. Er nå 5 år og 4 måneder gammel. De to siste månedene har det begynt igjen. Nå også i barnehagen. De har et dårlig miljø blant maxibarna i bhg. Den ene avdelingen mot den andre. Så han sier selv han bare slår "de slemme". Har vært to episoder hvor han også har gjort noe mot andre barn på avdelingen. 

Det virker som han har problemer med impulskontrollen. Når han blir sint, er han ikke mottakelig i det hele tatt. Verken for rolig prat, og enda mindre for kjeft. Det er akkurat som han er en helt annen person, som jeg overhodet ikke når inn til i kampens hete.

Han blir for det meste sint når han ikke får ting som han har lyst til. Feks brus til kveldsmat. Mer ipad tid. Mer barnetv osv. Også noen ganger hvis lillesøster får mye oppmerksomhet. Han går fysisk på henne også (2.5 år) om hun terger han, eller han blir plaget av mye gråt og hyl fra henne. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg søker egentlig ikke råd om hva jeg skal gjøre. Jeg vil bare høre at det blir bedre. Er dette normalt? Ikke nok med at det skjer her og nå, men jeg tenker mye på fremtiden. Han blir jo større og sterkere. Jeg vil ikke ha en like illsint 10 åring i hus. Må jeg søke hjelp noe sted? Snakker allerede med familieterapeut. Men mer? 

Er det noen som kjenner seg igjen, som nå har større barn - som kan fortelle meg om et roligere barn den dag i dag? 

Anonymkode: eb00a...d24

[AnonymBruker]

Han trenger hjelp fra profesjonelle.

Anonymkode: 212ef...506

[AnonymBruker]

Først tenker jeg på om han er god på følelser, kan han gi utrykk for dem og klarer dere voksne å fange det opp? Så tenker jeg språk og regler i lek, det er også noe som kan skape stor frustrasjon. Utover det ville jeg hatt inn ppt til å vurdere han i barnehagen. Du kan ta kontakt direkte med ppt hvis barnehagen ikke gjør det.

Anonymkode: bb2ad...c0e

[AnonymBruker]

Du må få hjelp fra profesjonelle til hvordan du skal oppføre deg og disiplinere slik at han føler at han føler seg forstått og ikke får utbytte av raserianfallene. Din bekymring er korrekt, før du vet ordet av det så har du en tolv-åring som er sterkere enn deg som kommer til å bruke trusler og vold. Du må be om hjelp til å få kontroll over adferden.

Anonymkode: 470fb...701

[AnonymBruker]

Har hatt en gutt med dårlig impuls kontroll selv. Og vil si at det også kan være tegn på at noen ikke er så greie med han i barnehagen. Det var det nemlig hos min gutt. En som stadig slo min sønn, når han ikke ville være med på det han andre prøvde å bestemme. Men han var også en luring og ekspert på å gjøre sånt bak en husvegg ol. Og på barneskolen var det en 5 klassing som skremte livskiten ut av han og vennene hans. Så da ble det noen trigger situasjoner, der han følte seg truet og redd, så gikk han raskt til angrep. 

Her var løsningen tae kwondo. Det er en idrett som netopp har full fokus på selvkontroll og selvtillit. Nå er muligens din litt liten for sånt. Noen plasser har de åpent ned til 4år.

Alterbativt så ville jeg ha vurdert å sende han på turn. Da det også gir mye selvtillit og selvkontroll. Pluss at du må komme litt til bunns i det med barnehage situasjonen 

Anonymkode: 135aa...1f9

[AnonymBruker]

I tillegg til å få profesjonell hjelp, hvordan er det med konsekvenser?

Hvilke konsekvenser får det han gjør? Mange barn sliter med å lære grenser, når de ikke får konsekvenser for hva de gjør, på godt og vondt.

Anonymkode: b9cfc...44b

[AnonymBruker]

Jeg er god på å sette grenser. Det er vel det han reagerer på ofte. Jeg gir meg ikke. 

Men jeg gir heller ikke konsekvenser som ikke henger på grep med situasjonen. Det er ikke slik at "fordi du slår nå, tar jeg bort ipaden din resten av dagen" eller "nå ryker lørdagsgodtet ditt". 

Gutten har jo sterke følelser og må lære seg og kontrollere de. En normal konsekvens er jo at jeg fjerner meg fra situasjonen. Eller at vi ikke kan lese til kvelden, fordi han bruker opp den tiden med å slå. Det må jo være en konsekvens her og nå. Og det er det litt vanskelig å sette i sammenheng med. 

Jeg skrev at jeg ikke ville ha råd til hvordan håndtere situasjonen. Jeg er pedagog selv, og kan alle "triksene" i håndboka. Jeg vet hvordan "fasiten" sier man skal håndtere dette. Om de funker, er en annen ting. Problemet mitt er ikke å stå i dette her og nå, problemet mitt er at jeg ikke klarer å la vær å se lenger frem i tid, og ikke klarer å se at dette gir seg. Jeg ville ha tilbakemeldinger fra de som har opplevd dette selv. 

Og dette er en utrolig sår situasjon for meg å stå i. Det er veldig mye følelser involvert, så jeg håper dere kan være greie. 

Ts

 

Anonymkode: eb00a...d24

[AnonymBruker]

Min gutt var en skikkelig hissigpropp i 4-5 års alderen. Hadde egentlig inntrykk at mange av gutta i barnehagen var litt temperamentsfulle i den alderen, var selv vitne til episoder ved henting som ikke gjaldt min gutt .. Så jeg var ikke så bekymret på hjemmebane heller egentlig  

Han kunne bli ordentlig RASENDE her hjemme, og det er jo klart at det var veldig krevende en periode - en lang periode også. Det var kasting av leker, skriking, kaste ting gjennom rommet, altså rett og slett skikkelig klikking .. Jeg kunne, når kvelden kom, sette meg på badet å gråte, av mange årsaker - både fordi han var så «vanskelig» og fordi jeg selv håndterte det dårlig, kanskje ble sint tilbake, og det føltes så galt ut å være såå sint på det som for meg alltid hadde vært lille uskyldige skatten min, hehe .. Nei det var ganske tøft rett og slett. 
Nå har han startet i 1 klasse, og jeg ser helt tydelig en annen gutt, og jeg ser også at gutta i gjengen har roet seg litt også. Det er klart, det er jo fortsatt sterke meninger og det hender fra tid til annen at han kan bli rasende, men ikke på samme måte som i fjor. Det er ikke alltid at han er hypp på å gjøre lekser, og lager kanskje litt rabalder, men han gir seg også ganske fort igjen og det går ann å prate med han. 
 

Tror ikke at det er så helt uvanlig, ikke som jeg har inntrykk av iallefall ❤️

Anonymkode: 9e3ef...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min gutt var en skikkelig hissigpropp i 4-5 års alderen. Hadde egentlig inntrykk at mange av gutta i barnehagen var litt temperamentsfulle i den alderen, var selv vitne til episoder ved henting som ikke gjaldt min gutt .. Så jeg var ikke så bekymret på hjemmebane heller egentlig  

Han kunne bli ordentlig RASENDE her hjemme, og det er jo klart at det var veldig krevende en periode - en lang periode også. Det var kasting av leker, skriking, kaste ting gjennom rommet, altså rett og slett skikkelig klikking .. Jeg kunne, når kvelden kom, sette meg på badet å gråte, av mange årsaker - både fordi han var så «vanskelig» og fordi jeg selv håndterte det dårlig, kanskje ble sint tilbake, og det føltes så galt ut å være såå sint på det som for meg alltid hadde vært lille uskyldige skatten min, hehe .. Nei det var ganske tøft rett og slett. 
Nå har han startet i 1 klasse, og jeg ser helt tydelig en annen gutt, og jeg ser også at gutta i gjengen har roet seg litt også. Det er klart, det er jo fortsatt sterke meninger og det hender fra tid til annen at han kan bli rasende, men ikke på samme måte som i fjor. Det er ikke alltid at han er hypp på å gjøre lekser, og lager kanskje litt rabalder, men han gir seg også ganske fort igjen og det går ann å prate med han. 
 

Tror ikke at det er så helt uvanlig, ikke som jeg har inntrykk av iallefall ❤️

Anonymkode: 9e3ef...ab5

Min gutt har forresten også «slått de slemme» og «de slemme» har slått han, det har gått begge veier. Ordentlig testosteronkrig på gang i barnehagen. Men «de slemme» og han har alltid lekt sammen når jeg har hentet han, og de leker sammen på skolen også   Det er vel litt mangel på å klare å si/snakke om hva man egentlig tenker og føler. 
Jeg har en eldre datter også, hun var også litt sånn hardbarka i den alderen, men på en annen måte. Men jeg husker en episode der hun var forbanna, å slo med krykke over hele rommet sitt, hyller og alt, alt fløy vegg i mellom. Da tenkte jeg at fy søren, nå ringer jeg en eksorsist .. Hun var vel kanskje 3-4 år .. Nå er hun 16, og snill som dagen er lang. En sommerdag, vel og merke  

Anonymkode: 9e3ef...ab5

[AnonymBruker]

Du er kanskje for mye pedagog hjemme? Alt trenger ikke være pedagogisk riktig hjemme, da skal man være forelder. 

Anonymkode: bf575...eb1

[AnonymBruker]

Konsekvens "her og nå" funker dårlig i min erfaring, for situasjonen er allerede ødelagt når barnet begynner å utagere, og da er det heller ikke noe motivasjon i nuet. F.eks iPad-tiden senere idag er en større motivasjon, og gir både barnet og forelder tid til å hente seg inn igjen, løse situasjonen som oppstod og snakke ut om den. 

Anonymkode: 5302c...2dc

[AnonymBruker]

Jeg holder ungen fast til hun roer seg. Høres veldig gjenkjennelig ut og det uten søsken å være sjalu på.... Jeg er også en slags pedagog, så dette er litt sjokkerende for meg. Trodde, naiv som jeg var, at dette bare skjedde foreldre som er dårlig på oppdragelse... Så feil kan man ta!

Anonymkode: c80b9...ef5

[Hr. Aktiv]

Det høres ut som han blir god nr. 2. Inkludere istedet for å ekskludere. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er god på å sette grenser. Det er vel det han reagerer på ofte. Jeg gir meg ikke. 

Men jeg gir heller ikke konsekvenser som ikke henger på grep med situasjonen. Det er ikke slik at "fordi du slår nå, tar jeg bort ipaden din resten av dagen" eller "nå ryker lørdagsgodtet ditt". 

Gutten har jo sterke følelser og må lære seg og kontrollere de. En normal konsekvens er jo at jeg fjerner meg fra situasjonen. Eller at vi ikke kan lese til kvelden, fordi han bruker opp den tiden med å slå. Det må jo være en konsekvens her og nå. Og det er det litt vanskelig å sette i sammenheng med. 

Jeg skrev at jeg ikke ville ha råd til hvordan håndtere situasjonen. Jeg er pedagog selv, og kan alle "triksene" i håndboka. Jeg vet hvordan "fasiten" sier man skal håndtere dette. Om de funker, er en annen ting. Problemet mitt er ikke å stå i dette her og nå, problemet mitt er at jeg ikke klarer å la vær å se lenger frem i tid, og ikke klarer å se at dette gir seg. Jeg ville ha tilbakemeldinger fra de som har opplevd dette selv. 

Og dette er en utrolig sår situasjon for meg å stå i. Det er veldig mye følelser involvert, så jeg håper dere kan være greie. 

Ts

 

Anonymkode: eb00a...d24

Men......denne situasjonen i barnehagen.

Hvordan håndterer de ansatte det?

Får han øve seg på følelsesregulering i mindre grupper? Snakker dere sammen om disse følelsene utenom situasjonene som oppstår? Og hvordan?

[AnonymBruker]

Fløff skrev (På 11/29/2021 den 13.50):

Men......denne situasjonen i barnehagen.

Hvordan håndterer de ansatte det?

Får han øve seg på følelsesregulering i mindre grupper? Snakker dere sammen om disse følelsene utenom situasjonene som oppstår? Og hvordan?

De håndtere det på en helt annen måte enn meg. Jeg prøver å holde meg rolig og se følelsene bak det (og så er jeg menneske jeg og, og får noen klikk innimellom). Mens i barnehagen gir de "kjeft". De kan si til meg at "i dag har vi tatt han litt, om han forteller at vi har vært strenge). 

Vi prater ofte om situasjonene ved leggetid. Når det er helt stille og rolig. Men prøver å ikke la det være for mye negativitet også!

Takk for svar!

Ts 

Anonymkode: eb00a...d24

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (På 11/29/2021 den 13.48):

Det høres ut som han blir god nr. 2. Inkludere istedet for å ekskludere. 

Hva mener du? 

Ts 

Anonymkode: eb00a...d24

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De håndtere det på en helt annen måte enn meg. Jeg prøver å holde meg rolig og se følelsene bak det (og så er jeg menneske jeg og, og får noen klikk innimellom). Mens i barnehagen gir de "kjeft". De kan si til meg at "i dag har vi tatt han litt, om han forteller at vi har vært strenge). 

Vi prater ofte om situasjonene ved leggetid. Når det er helt stille og rolig. Men prøver å ikke la det være for mye negativitet også!

Takk for svar!

Ts 

Anonymkode: eb00a...d24

Synes barnehagens håndtering virker veldig lite faglig håndtert.

Dette lærer han jo ingenting av, og man finner iallefall ikke ut om det ligger flere grunner bak 🤷‍♀️

Når det gjelder å prate som situasjonene ved leggetid så synes jeg det er en uting. Mannen min kan avogtil ta opp ting da - og jeg synes det er lite klokt å ta opp noe komplekst og vanskelig rett før barnet skal sove. 

Man er gjerne trøtt og ekstra mottakelig for å overtenke, og bli liggende alene på rommet og gruble. Jeg mener måltider, og leggetid skal være positivt betonet. 

At man ikke gir rom for at ungene kanskje får den vonde klumpen i magen akkurat da. 

Vet ikke jeg altså, men jeg stusser på barnehagen her. 

[Gjest WhisperingWind]

Han er helt normal. Min har sånne perioder med jevne mellomrom. Det er som om at det skjer hver gang han går igjennom et slags utviklingssprang. Følelsene blir større enn han klarer å utrykke. 

Men han har lært å regulere seg selv. Han vet det er nulltoleranse for å slå/lugge. 

Kanskje COS kurs er noe for dere? 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 timer siden):

Synes barnehagens håndtering virker veldig lite faglig håndtert.

Dette lærer han jo ingenting av, og man finner iallefall ikke ut om det ligger flere grunner bak 🤷‍♀️

Når det gjelder å prate som situasjonene ved leggetid så synes jeg det er en uting. Mannen min kan avogtil ta opp ting da - og jeg synes det er lite klokt å ta opp noe komplekst og vanskelig rett før barnet skal sove. 

Man er gjerne trøtt og ekstra mottakelig for å overtenke, og bli liggende alene på rommet og gruble. Jeg mener måltider, og leggetid skal være positivt betonet. 

At man ikke gir rom for at ungene kanskje får den vonde klumpen i magen akkurat da. 

Vet ikke jeg altså, men jeg stusser på barnehagen her. 

Jepp, det synes jeg også. Så jeg har tenkt til å ta det opp med de neste gang de nevner det. 

Takk for tips! Det har virket mest naturlig å ta det opp da, i og med at vi har god tid bare vi to, uten forstyrrelser. Men som du sier, han skal jo ikke legge seg ned klump i magen. Det skal jeg absolutt ta med meg videre!

Anonymkode: eb00a...d24

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (41 minutter siden):

Han er helt normal. Min har sånne perioder med jevne mellomrom. Det er som om at det skjer hver gang han går igjennom et slags utviklingssprang. Følelsene blir større enn han klarer å utrykke. 

Men han har lært å regulere seg selv. Han vet det er nulltoleranse for å slå/lugge. 

Kanskje COS kurs er noe for dere? 

Takk for svar. Det var godt at det var et svar med at det er normalt. 

Når det er rolig og han "er seg selv" så vet han at det er nulltoleranse, og han er full av samvittighet for det som har skjedd. Men det er akkurat som han ikke klarer å styre seg i disse hete stundene. 

Jeg har mye erfaring med COS gjennom skolen, samt COS kurs gjennom jobben min. Så det er liksom det jeg prøver å jobbe ut i fra. Men som sagt over her, begeret renner dessverre over for meg mange ganger også. Man blir jo lei. Men jeg prøver. 

Anonymkode: eb00a...d24