AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #1 Skrevet 28. november 2021 Onkelen min kom inn i livet mitt da jeg var 23 år og ganske langt nede psykisk. Han er sammen med mamma. Alle syns han er så grei, men ikke mot meg. Han har væreæt ganske slem mot meg psykisk. Brytt meg ned ved å si stygge ting til som sårer veldig og du føler deg verdiløs. Han har alltid prøvd å ta på meg, stryke meg på armen, klype meg i rompa, se på kroppen min. Sist gang jeg så han tok han meg på puppen og lo... I perioder drakk han mye og tisset overalt i huset så jeg måtte gå å tørke opp... Jeg orker ikke ha han i livet mitt, men ingen vet noe bortsett fra mamma. Hun forsvarer han med at jeg overdriver og at han ikke mener det sånn. Han benekter selvsagt alt. Familien syns jeg er vanskelig som ikke vil ha noe med han å gjøre, og mener jeg og onkelen min må ordne opp i konflikten mellom oss, som de ikke vet noe om. Hva skal jeg gjøre? Anonymkode: 39ced...207 1
Nymerïa Skrevet 28. november 2021 #2 Skrevet 28. november 2021 Jeg går ut fra at du bor alene. I så fall informerer du de andre enkelt og greit om at dere ikke kommer overens og at du gjerne møter dem, men ikke han. Hvis de ikke klarer å akseptere det så får du selv begrense kontakten til anledninger hvor han ikke inngår. Hva mener du forresten med at de tvinger deg? Hva slags tvangsmidler er det snakk om? 8
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #3 Skrevet 28. november 2021 Din onkel er sammen med din mor? Anonymkode: cac50...dbb 19
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 28. november 2021 #4 Skrevet 28. november 2021 Ingen kan tvinge deg, du lar det skje. Lær deg å sett ned foten, nok er nok.
Whistler Skrevet 28. november 2021 #5 Skrevet 28. november 2021 En "onkel" som er sammen med mamma? Er mamma tanta di, er onkel bror til mamma, eller bror til pappa. Du er 23 år og det står deg fritt å velge bort nære og perifere familiemedlemmer uten å måtte forklare hvorfor. 5
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #7 Skrevet 28. november 2021 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Onkelen min kom inn i livet mitt da jeg var 23 år og ganske langt nede psykisk. Han er sammen med mamma. Alle syns han er så grei, men ikke mot meg. Han har væreæt ganske slem mot meg psykisk. Brytt meg ned ved å si stygge ting til som sårer veldig og du føler deg verdiløs. Han har alltid prøvd å ta på meg, stryke meg på armen, klype meg i rompa, se på kroppen min. Sist gang jeg så han tok han meg på puppen og lo... I perioder drakk han mye og tisset overalt i huset så jeg måtte gå å tørke opp... Jeg orker ikke ha han i livet mitt, men ingen vet noe bortsett fra mamma. Hun forsvarer han med at jeg overdriver og at han ikke mener det sånn. Han benekter selvsagt alt. Familien syns jeg er vanskelig som ikke vil ha noe med han å gjøre, og mener jeg og onkelen min må ordne opp i konflikten mellom oss, som de ikke vet noe om. Hva skal jeg gjøre? Anonymkode: 39ced...207 Det beste er nok å kutte kontakten med hele gjengen. Familie er ikke veldig viktig etter at man er 20. skaff deg venner og gå aktivt ut på feks Finn eller Facebook og søk opp hobbyer der få personer møtes fast sånn at du har en «gjeng» å gå til. Vær også åpen om at du ikke lengre har kontakt med familien, og hvorfor, og at du er alene på høytider. Folk flest inviterer om de vet du behøver inviteres. De er bare redde for å blande seg. Jeg antar at du enten kommer fra et lite samfunn, type religiøs eller etnisk sammenslutning som overdriver familiens betydning eller at du kommer fra et lite sted, der å unngå slekt er vrient. Dersom dette er tilfelle kan det hjelpe å flytte så du unngår sosiale sanksjoner. Anonymkode: f9d34...d65 4
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #8 Skrevet 28. november 2021 Det er mye interessant man skal lese på KVINNEGUIDEN. Anonymkode: 35e81...c65 7
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #9 Skrevet 28. november 2021 Hvor gammel er du? Stikk av fra sånne mennesker. De fortjener deg ikke. Jeg rømte hjemmefra da jeg var 11 år og har knapt hatt med familien å gjøre etter det. Lykke til. Anonymkode: 44be1...f5b 1
Gjest theTitanic Skrevet 28. november 2021 #10 Skrevet 28. november 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Onkelen min kom inn i livet mitt da jeg var 23 år og ganske langt nede psykisk. Han er sammen med mamma. Alle syns han er så grei, men ikke mot meg. Han har væreæt ganske slem mot meg psykisk. Brytt meg ned ved å si stygge ting til som sårer veldig og du føler deg verdiløs. Han har alltid prøvd å ta på meg, stryke meg på armen, klype meg i rompa, se på kroppen min. Sist gang jeg så han tok han meg på puppen og lo... I perioder drakk han mye og tisset overalt i huset så jeg måtte gå å tørke opp... Jeg orker ikke ha han i livet mitt, men ingen vet noe bortsett fra mamma. Hun forsvarer han med at jeg overdriver og at han ikke mener det sånn. Han benekter selvsagt alt. Familien syns jeg er vanskelig som ikke vil ha noe med han å gjøre, og mener jeg og onkelen min må ordne opp i konflikten mellom oss, som de ikke vet noe om. Hva skal jeg gjøre? Anonymkode: 39ced...207 Problemet er at ingen vet noe. For de andre tror kanskje det dreier seg om en bagatell, og hadde det vært en bagatell så burde dere ryddet opp. Dette er ikke en bagatell. Menn som din onkel er ofte feige og vil ikke at deres kjipe handlinger skal komme noen for øre. Fortell uten filter alt helt ukritisk til alle som vil høre. Kjempepinlig stemning ja, men han kommer ikke til å våge å gjøre noe nytt. Uberegnelighet er faktisk ofte et offers beste våpen. " onkel tisser på gulvet ", "onkel tafser på meg", " Det er dårlig gjort at jeg må tørke opp når onkel tisser på gulvet med vilje." Spill dum: "jeg liker ikke at onkel tar på puppene mine. Mamma sier jeg overdriver, men jeg blir litt i tvil om andre onkler pleier å gjøre sånt og at dette er noe man bare må finne seg i fordi vi er familie " Hvorfor gidder du å tørke opp?
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #11 Skrevet 28. november 2021 theTitanic skrev (3 minutter siden): Problemet er at ingen vet noe. For de andre tror kanskje det dreier seg om en bagatell, og hadde det vært en bagatell så burde dere ryddet opp. Dette er ikke en bagatell. Menn som din onkel er ofte feige og vil ikke at deres kjipe handlinger skal komme noen for øre. Fortell uten filter alt helt ukritisk til alle som vil høre. Kjempepinlig stemning ja, men han kommer ikke til å våge å gjøre noe nytt. Uberegnelighet er faktisk ofte et offers beste våpen. " onkel tisser på gulvet ", "onkel tafser på meg", " Det er dårlig gjort at jeg må tørke opp når onkel tisser på gulvet med vilje." Spill dum: "jeg liker ikke at onkel tar på puppene mine. Mamma sier jeg overdriver, men jeg blir litt i tvil om andre onkler pleier å gjøre sånt og at dette er noe man bare må finne seg i fordi vi er familie " Hvorfor gidder du å tørke opp? TS skriver at hun var 23 år da denne "onkelen" kom sammen med moren. Tror du virkelig på en historie om at en godt voksen kvinne tørker opp tiss etter "onkel" og lar "onkel" ta henne på puppene? Anonymkode: e582b...ede 4
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #12 Skrevet 28. november 2021 Gjesp, går det ikke an å hoste opp en bedre historie enn dette? Anonymkode: beb05...e25 2
Gjest theTitanic Skrevet 28. november 2021 #13 Skrevet 28. november 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): TS skriver at hun var 23 år da denne "onkelen" kom sammen med moren. Tror du virkelig på en historie om at en godt voksen kvinne tørker opp tiss etter "onkel" og lar "onkel" ta henne på puppene? Anonymkode: e582b...ede Samme for meg om den er sann eller ikke. Om noen har glede av å dikte opp dette så har jeg ikke tapt mer enn 30 sek av mitt liv. Er den sann så kan råd være nyttig. Det er ikke alle som har mye selvtillit og derfor ender med å gjøre ting de ikke vil. Så sannsynlig ja.
Gjest Blondie65 Skrevet 28. november 2021 #14 Skrevet 28. november 2021 Jeg skulle ønske at vi kvinner (og for den saks skyld menn) som opplever tafsing kunne laget en høylytt scene "Slutt å ta meg på puppen" eller " slutt å klå meg på rompa" fremfor å tie det i hjel.
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #15 Skrevet 28. november 2021 du er voksen. ingen kan tvinge deg til noe. si nei og ikke møt. tenk gjennom hva det verste de kan gjøre er. det verste er vel at de ikke tar kontakt med deg. dersom det går så langt så er det egentlig gevinst for deg, fordi da kan de hvertfall ikke gjøre noe. hvis de driver psykisk utpressing kan du også kutte kontakt med de, og de kan ikke gjøre deg noe lengre. snakker av egen erfaring (så jeg fatter hvordan du kan føle deg nå), hilsen 30åring som følte det relativt likt som deg på din alder. Anonymkode: 99d25...465
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #16 Skrevet 28. november 2021 Denne saken løses lett. Skriv et brev, eller en Mail. Send den til de som spør hvorfor du ikke ønsker han i livet ditt. Vær kort og konsis. Noe ala: «Hei! Jeg ønsker ikke å ha kontakt med Onkel Geir. Dette på grunn av omstendigheter få vet om. Jeg velger å fortelle noe av dette nå, for at dere skal forstå, og forhåpentligvis støtte meg i, min avgjørelse. Han har ved flere anledninger blitt full og angrepet meg verbalt. Han har seksuelt misbrukt meg ved å klå på meg, gjort *sett inn annet du vil nevne*. Dette er en kort forklaring. Ber om respekt for min avgjørelse. Jeg håper dere forstår bedre nå når dere vet omstendighetene. Geir vil sannsynligvis nekte for dette, og det er greit, for jeg vet, og jeg trenger ikke ha kontakt med ham. Håper mamma etter hvert vil velge barnet sitt, som hun skal beskytte, framfor en person som har forsøkt å ødelegge livet til datteren hennes.» Anonymkode: 29d31...0ce 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #17 Skrevet 28. november 2021 Svaret er enkelt: dette er oppspinn og trollehistorie. Du får heller finne på en hyggeligere historie Anonymkode: b6ada...c81
Rosatoast Skrevet 28. november 2021 #18 Skrevet 28. november 2021 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Onkelen min kom inn i livet mitt da jeg var 23 år og ganske langt nede psykisk. Han er sammen med mamma. Alle syns han er så grei, men ikke mot meg. Han har væreæt ganske slem mot meg psykisk. Brytt meg ned ved å si stygge ting til som sårer veldig og du føler deg verdiløs. Han har alltid prøvd å ta på meg, stryke meg på armen, klype meg i rompa, se på kroppen min. Sist gang jeg så han tok han meg på puppen og lo... I perioder drakk han mye og tisset overalt i huset så jeg måtte gå å tørke opp... Jeg orker ikke ha han i livet mitt, men ingen vet noe bortsett fra mamma. Hun forsvarer han med at jeg overdriver og at han ikke mener det sånn. Han benekter selvsagt alt. Familien syns jeg er vanskelig som ikke vil ha noe med han å gjøre, og mener jeg og onkelen min må ordne opp i konflikten mellom oss, som de ikke vet noe om. Hva skal jeg gjøre? Anonymkode: 39ced...207 Nei nei nei!! Du trenger absolutt ikke møte han, mora di er en skikkelig bitch som forsvarer han også. Her hadde jeg ikke svart dem engang, kutt dem ut og blokker overalt. Kanskje moren din forstår at hun mister deg helt, hvis hun ikke kutter han ut. 1
AnonymBruker Skrevet 28. november 2021 #19 Skrevet 28. november 2021 1 minutt siden, Rosatoast said: Nei nei nei!! Du trenger absolutt ikke møte han, mora di er en skikkelig bitch som forsvarer han også. Her hadde jeg ikke svart dem engang, kutt dem ut og blokker overalt. Kanskje moren din forstår at hun mister deg helt, hvis hun ikke kutter han ut. Det er troll..... Anonymkode: b6ada...c81
Rosatoast Skrevet 28. november 2021 #20 Skrevet 28. november 2021 theTitanic skrev (5 timer siden): Problemet er at ingen vet noe. For de andre tror kanskje det dreier seg om en bagatell, og hadde det vært en bagatell så burde dere ryddet opp. Dette er ikke en bagatell. Menn som din onkel er ofte feige og vil ikke at deres kjipe handlinger skal komme noen for øre. Fortell uten filter alt helt ukritisk til alle som vil høre. Kjempepinlig stemning ja, men han kommer ikke til å våge å gjøre noe nytt. Uberegnelighet er faktisk ofte et offers beste våpen. " onkel tisser på gulvet ", "onkel tafser på meg", " Det er dårlig gjort at jeg må tørke opp når onkel tisser på gulvet med vilje." Spill dum: "jeg liker ikke at onkel tar på puppene mine. Mamma sier jeg overdriver, men jeg blir litt i tvil om andre onkler pleier å gjøre sånt og at dette er noe man bare må finne seg i fordi vi er familie " Hvorfor gidder du å tørke opp? Enig i ALT dette! Og ja, hvorfor tørker du opp? Du er en voksen ung dame.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå