Faren min.

[AnonymBruker]

Faren min er en helt fantastisk mann. Han vil ta av seg klærne for å gi de til noen andre, han vil kaste fra seg alt han har i hendene for å hjelpe de som trenger det. Han vil lytte, trøste, oppmuntre og rådgi alle som trenger støtte eller trøst. Han vil gå ut av sitt skinn for å stille opp for hele bygdesamfunnet her hvor vi bor. Det har vært sånn i hele mitt 30 år lange liv. Faren min er den første til å komplimentere og støtte, den første til å skrive innlegg i avisa dersom noen ikke blir hørt, stemmen til de svake. Han er en klippe for sin syke, trengende kone, som trenger ham så mye. 

 

Faren min slår moren min. Han torturerer henne psykisk og forverrer hennes psykiske problemer. Han ler av henne og overser hennes tanker, følelser og behov. Han drikker, kaller oss stygge ting,  ringer meg for å fortelle meg hva slags taper jeg er. Som ikke kan holde på en mann, etter å ha gått gjennom en vond skilsmisse der jeg giftet meg med en mann verre enn min far. Han gjør narr av søsteren min og rakker ned på alle hennes tanker, forslag eller ideer, hennes positive vesen dør litt mer hver dag. Hverken jeg eller søsteren min har mulighet til å overtale moren vår om å dra, hun er så nedslått og ødelagt at hun orker ikke. Hun var ikke sånn for noen år siden. Daglig nedverdigelse og mishandling har tatt fra henne all glede. Hun smiler når vi er der. Jeg og min søster bytter på det. Fordi ingen av oss klarer å holde ut faren vår lenge av gangen. 

Vi er enige om at om moren vår går bort så er det over og ut, vi er ferdige med ham. Han fremstår som en helt, en gud nærmest, en altruistisk mann som er tynget av syk kone og døttre som ikke hjelper til. Det er bare vi tre som vet sannheten. Ingen hadde trodd oss. 

I dag var det min tur å besøke moren vår, faren min stod der med et glis når jeg kom. "Der kommer taper nummer 1 slentrende, har du ikke bedre steder å være en lørdag? Tenk på alderen din, snart er du for gammel for alt".

Jeg overser det eller smiler det vekk, jeg lar ham ikke se at det skjærer i meg. I stede gråter jeg på sofaen i mørket hele kvelden. 

Til alle dere som kjenner dere igjen, jeg føler med dere. 

Anonymkode: 27e91...29b

[Frisk]

Huff, trist å lese. Håper moren din finner styrke til å gå fra han.

Klarer du anmelde han for vold i nære relasjoner, mtp det han gjør mot din mor? 

Klemmer til deg, din søster og mammaen deres ❤️

[Silva Pluvialis]

Klassisk psykopat. De er ofte sjarmerende utad, men en tyrann hjemme. Det er bare objekte(ne) som får se når masken faller, og som konsekvens er det derfor mange ofre som ikke blir trodd.

Jeg tror deg. ❤️

Har dere vært i kontakt med krisesenteret? 

[AnonymBruker]

Så forferdelig 💔. Kan du eventuelt prøve å snakke med krisesenteret om det?  Kanskje de har noen gode råd. Det høres ut som at du trenger noen støttespillere ❤️❤️❤️

Anonymkode: 7ed13...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Faren min er en helt fantastisk mann. Han vil ta av seg klærne for å gi de til noen andre, han vil kaste fra seg alt han har i hendene for å hjelpe de som trenger det. Han vil lytte, trøste, oppmuntre og rådgi alle som trenger støtte eller trøst. Han vil gå ut av sitt skinn for å stille opp for hele bygdesamfunnet her hvor vi bor. Det har vært sånn i hele mitt 30 år lange liv. Faren min er den første til å komplimentere og støtte, den første til å skrive innlegg i avisa dersom noen ikke blir hørt, stemmen til de svake. Han er en klippe for sin syke, trengende kone, som trenger ham så mye. 

 

Faren min slår moren min. Han torturerer henne psykisk og forverrer hennes psykiske problemer. Han ler av henne og overser hennes tanker, følelser og behov. Han drikker, kaller oss stygge ting,  ringer meg for å fortelle meg hva slags taper jeg er. Som ikke kan holde på en mann, etter å ha gått gjennom en vond skilsmisse der jeg giftet meg med en mann verre enn min far. Han gjør narr av søsteren min og rakker ned på alle hennes tanker, forslag eller ideer, hennes positive vesen dør litt mer hver dag. Hverken jeg eller søsteren min har mulighet til å overtale moren vår om å dra, hun er så nedslått og ødelagt at hun orker ikke. Hun var ikke sånn for noen år siden. Daglig nedverdigelse og mishandling har tatt fra henne all glede. Hun smiler når vi er der. Jeg og min søster bytter på det. Fordi ingen av oss klarer å holde ut faren vår lenge av gangen. 

Vi er enige om at om moren vår går bort så er det over og ut, vi er ferdige med ham. Han fremstår som en helt, en gud nærmest, en altruistisk mann som er tynget av syk kone og døttre som ikke hjelper til. Det er bare vi tre som vet sannheten. Ingen hadde trodd oss. 

I dag var det min tur å besøke moren vår, faren min stod der med et glis når jeg kom. "Der kommer taper nummer 1 slentrende, har du ikke bedre steder å være en lørdag? Tenk på alderen din, snart er du for gammel for alt".

Jeg overser det eller smiler det vekk, jeg lar ham ikke se at det skjærer i meg. I stede gråter jeg på sofaen i mørket hele kvelden. 

Til alle dere som kjenner dere igjen, jeg føler med dere. 

Anonymkode: 27e91...29b

Hei kjære deg. Det er rart hvor manipulerende de er. Hva de viser andre de er men hjemme er de den rake motsetningen som godter seg av at de nærmeste kjæreste de har blir nedverdiget og ødelagt pysisk og fysisk. Føler med dere. Min far er heldigvis død no! Men folk skulle bare visst hvilket helvete det var. Og hvor lenge sånt sitter i. Din mor må ønske hjelp for å få hjelp eller så nytter det ikke. Men å dra dere ned i lasset er ikke riktig. Men ja jeg kjenner skyldsfølelsen og ansvaret. Og det er dere ikke unt! Går det ann å snakke med din mor alene og se om det er håp for hjelp? Om ikke bør dere bare komme dere vekk. Det er din mor som skal passe på dere ikke omvendt i den situasjonen. Dere var barn og hadde ingen valg. Og det ødelegger dere. God klem og ønsker dere alt godt. Ta bena fatt og løp! Det er vanskelig med engang. Men det blir bedre.Tro meg!

Anonymkode: d7375...ffc

[AnonymBruker]

Takk for gode ord. Vi kan ikke anmelde ham, og vi vet ikke hvem vi skulle snakket med. Det er et lite miljø her, en liten bygd. Faren min er i byggebransjen og har vært en av de som gjennom tiden har vært med på å pusse opp krisesenteret.. Han har sjarmert og varmet seg inn hos alle. Hvis vi viste misnøye før så ble vi sett på som bortskjemte og kranglete, som ikke forstod hvor hardt faren vår jobbet osv. Han har kamerater i politiet og alt her. Vi har snakket om å bare stikke fra det, men vi klarer ikke å forlate moren vår, ikke enda i allefall. Men jeg føler at livet renner ut av meg, energien hans er som en gift som ødelegger hver del av sjelen min. Og resten av samfunnet er med på det, uten å vite det. 

Jeg kan omtrent ikke gå noe sted uten at han blir nevnt og rost. Jeg smiler og nikker, jeg har lyst til å skrike at han er en jævel! HAN ER EN JÆVEL! Jeg måtte bare skrive det. 

Det er helt utrolig, han er skrevet om i bygdebøkene her, han kommer til å bli husket som en helt den dagen han går bort. 

Anonymkode: 27e91...29b

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for gode ord. Vi kan ikke anmelde ham, og vi vet ikke hvem vi skulle snakket med. Det er et lite miljø her, en liten bygd. Faren min er i byggebransjen og har vært en av de som gjennom tiden har vært med på å pusse opp krisesenteret.. Han har sjarmert og varmet seg inn hos alle. Hvis vi viste misnøye før så ble vi sett på som bortskjemte og kranglete, som ikke forstod hvor hardt faren vår jobbet osv. Han har kamerater i politiet og alt her. Vi har snakket om å bare stikke fra det, men vi klarer ikke å forlate moren vår, ikke enda i allefall. Men jeg føler at livet renner ut av meg, energien hans er som en gift som ødelegger hver del av sjelen min. Og resten av samfunnet er med på det, uten å vite det. 

Jeg kan omtrent ikke gå noe sted uten at han blir nevnt og rost. Jeg smiler og nikker, jeg har lyst til å skrike at han er en jævel! HAN ER EN JÆVEL! Jeg måtte bare skrive det. 

Det er helt utrolig, han er skrevet om i bygdebøkene her, han kommer til å bli husket som en helt den dagen han går bort. 

Anonymkode: 27e91...29b

Jeg kan varmt anbefale støttesenter for kriminalitetsutsatte. Hvis dere skal anmelde så er det også mulig å be om at de som kjenner din far holdes utenfor saken.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for gode ord. Vi kan ikke anmelde ham, og vi vet ikke hvem vi skulle snakket med. Det er et lite miljø her, en liten bygd. Faren min er i byggebransjen og har vært en av de som gjennom tiden har vært med på å pusse opp krisesenteret.. Han har sjarmert og varmet seg inn hos alle. Hvis vi viste misnøye før så ble vi sett på som bortskjemte og kranglete, som ikke forstod hvor hardt faren vår jobbet osv. Han har kamerater i politiet og alt her. Vi har snakket om å bare stikke fra det, men vi klarer ikke å forlate moren vår, ikke enda i allefall. Men jeg føler at livet renner ut av meg, energien hans er som en gift som ødelegger hver del av sjelen min. Og resten av samfunnet er med på det, uten å vite det. 

Jeg kan omtrent ikke gå noe sted uten at han blir nevnt og rost. Jeg smiler og nikker, jeg har lyst til å skrike at han er en jævel! HAN ER EN JÆVEL! Jeg måtte bare skrive det. 

Det er helt utrolig, han er skrevet om i bygdebøkene her, han kommer til å bli husket som en helt den dagen han går bort. 

Anonymkode: 27e91...29b

Ta med deg søsteren din og flytt til andre siden av landet. Start på nytt. Og om din mor vil ha hjelp så kommer hun på krisesenteret langt unna i en annen del av landet om dere forteller at det ikke går der. Vil hun ikke ha hjelp så må dere bare komme dere vekk for det. Jeg hater moren min for å ha latt oss vokse opp sånn. Og aldri gjorde noe med det. Alltid jeg som var den voksne og måtte klare alt. Alltid hun det var synd på. Og ja jeg syns jo det i alle år. Men når jeg så blir voksen og selv får barn så ser jeg og hvor feil det var. Ett barn med så mye ansvar for mor og søsken. Det er tungt å bære. Og det blir bare tyngre. Dere må bryte om hun ikke kan hjelpes. Det er vondt jeg vet. Men noen ganger er det sånn om dere vil redde dere selv. Hun har valgt å bli, det må ikke dere! Kom dere vekk! Bytt nr og skjul adressen. Begynn på nytt. Og drit i bygdetrollene!!! 

Lykke til

Anonymkode: d7375...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for gode ord. Vi kan ikke anmelde ham, og vi vet ikke hvem vi skulle snakket med. Det er et lite miljø her, en liten bygd. Faren min er i byggebransjen og har vært en av de som gjennom tiden har vært med på å pusse opp krisesenteret.. Han har sjarmert og varmet seg inn hos alle. Hvis vi viste misnøye før så ble vi sett på som bortskjemte og kranglete, som ikke forstod hvor hardt faren vår jobbet osv. Han har kamerater i politiet og alt her. Vi har snakket om å bare stikke fra det, men vi klarer ikke å forlate moren vår, ikke enda i allefall. Men jeg føler at livet renner ut av meg, energien hans er som en gift som ødelegger hver del av sjelen min. Og resten av samfunnet er med på det, uten å vite det. 

Jeg kan omtrent ikke gå noe sted uten at han blir nevnt og rost. Jeg smiler og nikker, jeg har lyst til å skrike at han er en jævel! HAN ER EN JÆVEL! Jeg måtte bare skrive det. 

Det er helt utrolig, han er skrevet om i bygdebøkene her, han kommer til å bli husket som en helt den dagen han går bort. 

Anonymkode: 27e91...29b

Skaff fysisk bevis over lengre tid. Mange vil nok støtte han, men da kan du få ut moren din. Ring VO-linjen. 

Du kan ta han ned og redde moren din, men du må være utspekulert og ha tålmodighet. Ta kontakt med et annet politikontor. 

Jeg har troen på deg. Dette klarer du! 

 

Anonymkode: 76fd7...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skaff fysisk bevis over lengre tid. Mange vil nok støtte han, men da kan du få ut moren din. Ring VO-linjen. 

Du kan ta han ned og redde moren din, men du må være utspekulert og ha tålmodighet. Ta kontakt med et annet politikontor. 

Jeg har troen på deg. Dette klarer du! 

 

Anonymkode: 76fd7...525

Så lenge moren er kuet og ikke klar for hjelp selv så skjer det desverre lite. Om de får hun på krisesenter langt vekk så anmeld og pass på å ha masse bevis før det.

Anonymkode: d7375...ffc

[AnonymBruker]

T. L. A? 

Anonymkode: 76fd7...525

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt hemmelige opptak når jeg hadde vært på besøk, man kan ikke benekte bevis.

Anonymkode: 00ab6...bdf

[AnonymBruker]

Ta hemmelige opptak, og bruk det som bevis når du anmelder. For det må du faktisk gjøre. Faren din er kriminell og må stå til rette for det han har gjort. 

Anonymkode: 1c334...c3b

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn nabo. Utad var han en morsom mann,en som hjalp til,spøkte ofte osv. Men det var alltid noe som ikke stemte. Hbordan barna oppførte seg,hvordan de trakk seg plutselig tilbake da de forstod at de glemte seg i lek,slappet av alt for mye,hvordan de alltid var på vakt. Det jeg vil si at det er ikke sånn at det ikke vises. Dere er ikke alene,det vises hvordan dere har det. Gå til mora og ta henne med ut av det huset og det livet. Ja,hun er kanskje trøtt, nedbrutt, orker ikke osv. Det er akkurat grunn nok for dere til å gå inn og ta henne med.

Anonymkode: 4a363...1ac

[AnonymBruker]

Moren vår vil ikke, hun blir hysterisk av tanken, vi har prøvd i flere år å få henne vekk, vi har tidligere flyttet langt vekk og bodd vekke uten at det hjalp. Å anmelde ham, å kjøre den prosessen er ikke noe vi orker eller tør, eller takler tanken om påkjenningen på. Jeg vet det burde vært gjort, men vi klarer ikke. Beste vi kan komme på er å passe på moren vår til hun enten går bort eller må på hjem, og bli fri sånn. Eller at han går bort først. 

Det er en utrolig fastlåst situasjon. Hvor han har alle i sin hule hånd. 

Anonymkode: 27e91...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Moren vår vil ikke, hun blir hysterisk av tanken, vi har prøvd i flere år å få henne vekk, vi har tidligere flyttet langt vekk og bodd vekke uten at det hjalp. Å anmelde ham, å kjøre den prosessen er ikke noe vi orker eller tør, eller takler tanken om påkjenningen på. Jeg vet det burde vært gjort, men vi klarer ikke. Beste vi kan komme på er å passe på moren vår til hun enten går bort eller må på hjem, og bli fri sånn. Eller at han går bort først. 

Det er en utrolig fastlåst situasjon. Hvor han har alle i sin hule hånd. 

Anonymkode: 27e91...29b

Tror ikke alle forstår hvordan det er uten å ha vært der selv. Lett å si gjør sånn og sånn. Men når man står midt i det og vokst opp sånn så er det ikke lett. Men dere bør komme dere vekk for det vil påvirke livene deres i mange år og gjøre dere utslitte til slutt. Din mor kunne gått fra han og reddet dere men det gjorde hun ikke. Hun ble værende og dere måtte oppleve alt det vonde dere ikke burde opplevd. Og når hun heller ikke vil ha hjelp no i det hele tatt og dere har prøvd i flere år så vær så snill, reis. Hun er voksen og må ta ansvar selv! Gi henne ett valg. Si at dere kan hjelpe hun til ett krisesenter langt vekke derfra og begynne på nytt dere 3 uten han. Dere kan ikke leve sånn lenger. 

Anonymkode: d7375...ffc

[Lilje blomst]

Du MÅ ta opptak!!! Du kommer til å

angre hvis du ikke gjør det!