Føler en dårlig samvittighet over barna

[AnonymBruker]

Jeg har to fantastiske barn, nummer tre på vei. Jeg elsker de høyere enn alt, og hadde ofret hva som helst for dem. 
Jeg føler ofte på en redsel for å skuffe dem, ikke gjøre dem glad nok, og rett og slett ikke være en god nok mamma. Disse følelsene er nok mye hormoner også, men det gjør så vondt!

Jeg kjefter sjeldent på dem for de er så rolige og greie. Når jeg først sier ifra så forteller jeg alltid hvorfor og at jeg ikke er sint. 
Jeg elsker å glede dem, og ett skuffet ansikt fra barna er det jeg er mest redd for. 
Jeg får vondt i meg bare guttungen kanskje må på do, men do ikke er i nærheten. Da synes jeg Såå synd i han. Og det sitter lenge etterpå. 
Er jeg alene om å ha det sånn? Det er så vondt. 

Anonymkode: 71b44...d4a

[AnonymBruker]

Jeg tror det bare rett og slett er en del av det å være forelder. Jeg kjenner på det selv. Skulle alltid ønske jeg kunne gi mer, gjøre mer, være mer tilstede osv. Og så får jeg dårlig samvittighet. Men så vet jeg at jeg må jo jobbe, jeg kan ikke skjemme de bort, jeg gjør alt jeg kan for de ❤️ Og de er glade, varme, mette og har alt de trenger og litt til. 

Anonymkode: 47b08...ead

[Lizard]

Du bør lese denne, seriøst. https://www.dagsavisen.no/debatt/2021/11/21/nar-barn-far-makt/

Ingen grunn til å gjøre barna en bjørnetjeneste. Du kan kan ikke skjerme dem for alt vondt og vanskelig her i livet. At du kjenner på ubehag lenge etterpå fordi ungen måtte holde seg høres sykelig ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har to fantastiske barn, nummer tre på vei. Jeg elsker de høyere enn alt, og hadde ofret hva som helst for dem. 
Jeg føler ofte på en redsel for å skuffe dem, ikke gjøre dem glad nok, og rett og slett ikke være en god nok mamma. Disse følelsene er nok mye hormoner også, men det gjør så vondt!

Jeg kjefter sjeldent på dem for de er så rolige og greie. Når jeg først sier ifra så forteller jeg alltid hvorfor og at jeg ikke er sint. 
Jeg elsker å glede dem, og ett skuffet ansikt fra barna er det jeg er mest redd for. 
Jeg får vondt i meg bare guttungen kanskje må på do, men do ikke er i nærheten. Da synes jeg Såå synd i han. Og det sitter lenge etterpå. 
Er jeg alene om å ha det sånn? Det er så vondt. 

Anonymkode: 71b44...d4a

Du må la barna dine stå i vonde følelser, det er bare bra at de får vokse som mennesker og utvikle seg! 

Jo mer de beskyttes, jo verre blir det

Anonymkode: 18371...061