"Blir jeg ikke psykolog eller advokat så har jeg tapt"

[Gjest Nimbus2000]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

TS her. Det er ikke KUN for penger og status. Ser at du har hoppet over noen av innleggene mine her. Interessen for å bli psykolog dukket ikke opp før jeg selv slet psykisk. Det er der interessen for å hjelpe andre mennesker kommer fra, og psykolog er det mest passende yrket for meg innenfor det. 

Anonymkode: db7ca...f2e

Poenget er at det ser ut som statusjag når man har psykolog som førstevalg og juss som andrevalg. Hvorfor ikke psykepleier som andrevalg? Fordi det ikke har samme status og samme økonomi.

Ærlig sak å velge utdannelse etter status og penger. Det er bare at man må huske at det ikke er sikkert det blir som du hadde tenkt. Om man lett lar seg knekke av karakterpress så tror jeg ikke juss er noe gøy studium. Det er kjent for å ha mye karakterpress. I tillegg er det ikke så mye status og så god økonomi som mange tror. Ofte er det mest lønnsomme å komme raskest inn på arbeid og boligmakedet. Det kan også være mest komfortabelt om man ønsker å stifte familie. 

Endret 28. november 2021 av Nimbus2000

[AnonymBruker]

Jepp , kjenner meg igjen. 
Studerte psykologi, og er i dag psykolog og har vært det noen år. 
kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner eksamenspress for å komme inn på studiet , opplevde det som utrolig stressende.. men har vel litt å si hvilken personlighet man har også .., og på selve studiet var også miljøet også preget av at folk var veldig kompetetive.. ikke det at man hadde så mye bruk for det når man først var inne på studiet men mentaliteten var litt kjip. Nei.. savner ikke studietiden og er veldig glad jeg er ferdig! Bare av den grunn tror jeg at jeg ville peilet meg inn på et studie som var mindre preget av jag og konkurranse og alt det fører med seg.

Anonymkode: b67d2...3ea

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du er mer en god nok akkurat slik du er. 
 

Slutt å jakte andres drømmer og forventninger. 

Anonymkode: b78ab...f3d

[AnonymBruker]

Trenger vel ikke bare 6ere for å komme inn på jus eller psykologi? 
Hvis dette stresset om karakterer ødelegger deg, så kan du kanskje kontakte psykologen som hjalp deg når du var dårlig, og få litt mer støtte? Evt om helsesøster på skolen din kan hjelpe? Vil tro det er en vanlig problemstilling for henne. 
Ellers kan jeg si at jeg var akkurat sånn selv også😅 Store krav til meg selv, leste masse og stresset sykt med skolen. Sånn var flere andre jenter jeg kjenner og. Vi ble tannleger, leger osv. Vi må ikke sykeliggjøre unge kvinner med høye ambisjoner heller tenker jeg😊 Husk å lage rutiner i dagen din, sette av tid til fysisk aktivitet, tid med venner, og hvile. Fast tid for lesing osv. Liker ikke «flink pike»-begrepet, jenter kan også ha store mål, selv om vi ofte grubler og stresser mer samtidig.

Anonymkode: ca098...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 14.11):

Denne tanken preger meg svært i hverdagen. Jeg går nå på vg2, og kjenner at jeg absolutt MÅ fullføre  skoleåret med toppkarakterer, eller så har jeg mislykket i livet. Helst seksere også. Hvordan kan jeg jobbe med at dette ikke tar over livet mitt? Drømmen er jo selvfølgelig å komme inn på drømmestudiet som er pyskologi profesjon. Min eventuelle backup er jus, men tenk om jeg ikke kommer inn der heller? Er det noen andre som kjenner på utrolig mye press, og da fra seg selv om å prestere hele tiden?  Jeg mener det skyhøye snitter for å i det hele tatt bli psykolog er det som virkelig går inn på meg, fordi jeg så gjerne vil bli det. Er det noen her som har studert klinisk psykolog i utlandet, som f.eks. Danmark? Er det ikke de som sliter med å få autorisasjon her hjemme i Norge?

 

Anonymkode: db7ca...f2e

Jeg studerte klinisk psykologi i utlandet (sier ikke hvilket for vi er få og det er lett identifiserbart). Jeg jobbet 15 år i feltet før jeg ble ordentlig lei. Lønna er ikke spesielt god, frynsegodene få og arbeidsmiljøet veldig A4. Gikk over i privat firma med noe helt annet og tjener mye bedre og har det mye morsommere men kunne gjort det med en hvilken som helst BI grad. Moralen er drit i profesjonsstudiet. 

Anonymkode: e88af...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 15.27):

Jeg tok utdannelsen min i Danmark. Det er ikke noe stress med autorisasjon. Tok bachelor i Lillehammer først. Men ville rådet deg til å snakke med noen psykologer om arbeidet før du tenker at det er målet. Jeg synes helt ærlig synd på de som tok utdannelsen i Norge og slet seg til gode karakterer for en såpass drittjobb (jeg jobber riktignok i spesialisthelsetjenesten, er nok mer chill i det offentlige). Men vi jobber og stresser oss ihjel for en nokså mager lønn. Jeg jobber som miljøterapeut før jeg ble ferdigutdannet og hadde samme lønn der som jeg har som psykolog. Vi går heller ikke opp i lønn etter ansiennitet, så etter 10 år tjener man fremdeles det samme som nyutdannede. Stusselige greier. Bare fordi det er høyt snitt for å komme inn er det ikke verdens beste jobb, så synd om det er snittet og prestisjen som styrer deg. Jeg hadde valgt noe annet om jeg kunne velge på nytt.

Anonymkode: b0d69...301

Men det at man ikke går opp i lønn gjelder jo bare om man ikke videreutdanner seg. Noe de fleste i spesialisthelsetjenesten gjør. I OUS er minstelønn for psykologspesialist 265.000 høyere enn minstelønn for psykolog. Spesialist kan man bli på fem år, gjennomsnittstiden er vel åtte år for kvinner. 

Du kan tjene helt fint som psykolog. Rundt millionen i helsevesenet som spesialist. Men det er mye ansvar, så set hender tanken om at lønnen ikke er verdt ansvaret sniker seg inn. Da lokker det å jobbe som gartner eller noe.. 

Anonymkode: 4c414...848