"Blir jeg ikke psykolog eller advokat så har jeg tapt"

[AnonymBruker]

Vil ikke anbefale deg noen av delene. Det er folk med din tankegang som er de dårligste psykologene og advokatene. 

Det er de som brenner for å hjelpe andre som egner seg i disse yrkene og ikke de som bare tenker penger og status. 

Anonymkode: a54c8...9d6

[AnonymBruker]

Knirke skrev (2 timer siden):

Hvorfor har du så lyst til å bli psykolog? Det virker som det er noe manisk med dette intense ønsket om "drømmeyrket"... Har du undersøkt andre yrker i det hele tatt?

 

 

Har helt klart undersøkt andre yrker som blant annet maskiningeniør, tech jobber og ernæringsfysiolog. Virker utrolig spennende alle sammen, men jeg tenker alltid på det å bli psykolog. Hele tiden. 

Anonymkode: db7ca...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil ikke anbefale deg noen av delene. Det er folk med din tankegang som er de dårligste psykologene og advokatene. 

Det er de som brenner for å hjelpe andre som egner seg i disse yrkene og ikke de som bare tenker penger og status. 

Anonymkode: a54c8...9d6

TS her. Det er ikke KUN for penger og status. Ser at du har hoppet over noen av innleggene mine her. Interessen for å bli psykolog dukket ikke opp før jeg selv slet psykisk. Det er der interessen for å hjelpe andre mennesker kommer fra, og psykolog er det mest passende yrket for meg innenfor det. 

Anonymkode: db7ca...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jaja, nok ei som skal velge prestisje "bokstav fag", uten å måtte forholde seg til tall og matematikk. Det er så typisk at det begynner å bli komisk nesten. Selv om jeg mistenker at du har postet før, bare ikke anonymt med tanke på at trådene starter alltid fulle av "drama" 😆

Det burde legges snart forbud mot å ha mer enn 50% kvinnelige studenter i visse studier. Det har gått helt av hengslene. 

Prate, prate fag. Liker å prate og lese bokstaver bare 😃 

Det som er trist er at veldig få studenter som deg har dette som "drømmestudie" egentlig. Her er det snakk om yrker der man egentlig skal hjelpe mennesker, men de fleste ser bare på status og penger. Det er trist og tragisk at vi tillater dette her. 

Snart kommer nye opptakskrav - forhåpentligvis fra og med 2023 - så kanskje man får hindret noen av disse "det er mitt drømmestudie" damene, som egentlig bare vil inn på noe for å prate og kunne ha "status".  

 

Anonymkode: 78288...929

Nye opptakskrav? Hvor har du lest/hørt dette? 

Anonymkode: 295ac...839

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Kan jeg spørre når du utdannet deg? Jeg vet at reglene har endret seg over tid, men er det fremdeles mulig? Har hørt av ei venninne som kom inn på profesjon (NTNU( at hun ikke forstår hvorfor hun måtte jobbe så hard på VGS, da selvet studiet ikke var like krevende. Psykolog er jo drømmeyrket, så jeg har definitivt tenkt til å ta en prat med noen psykologer.  

Det er nok prestisjen som (i tillegg) styrer meg ja, og hvorfor aner jeg ikke. 

Anonymkode: db7ca...f2e

Er det prestisje som får deg til å velge psykologistudiet?

[Perleugla]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Denne tanken preger meg svært i hverdagen. Jeg går nå på vg2, og kjenner at jeg absolutt MÅ fullføre  skoleåret med toppkarakterer, eller så har jeg mislykket i livet. Helst seksere også. Hvordan kan jeg jobbe med at dette ikke tar over livet mitt? Drømmen er jo selvfølgelig å komme inn på drømmestudiet som er pyskologi profesjon. Min eventuelle backup er jus, men tenk om jeg ikke kommer inn der heller? Er det noen andre som kjenner på utrolig mye press, og da fra seg selv om å prestere hele tiden?  Jeg mener det skyhøye snitter for å i det hele tatt bli psykolog er det som virkelig går inn på meg, fordi jeg så gjerne vil bli det. Er det noen her som har studert klinisk psykolog i utlandet, som f.eks. Danmark? Er det ikke de som sliter med å få autorisasjon her hjemme i Norge?

 

Anonymkode: db7ca...f2e

Det finnes jo så utrolig mye morsomt du kan studere og lære og jobbe med! Jeg hadde planen klar for hva jeg skulle studere da jeg var like gammel som deg. Det ble ikke slik i det hele tatt. Det hele ble bedre enn jeg kunne håpet. Veien blir til mens du går. Gjør så godt du kan, men sett grenser for hvor mye tid du bruker på skole. Husk venner og andre interesser!

Jus og psykologi er flott og spennende, men det er utrolig mye annet der ute som du ikke vet om.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

TS her. Det virker som at du tok innlegget mitt ekstremt personlig, noe som er alarmerende. Som sagt har jeg ikke kun ønske om å bli psykolog fordi det er et prestisje yrke. Det ble faktisk ikke drømmeyrket mitt før jeg selv gikk gjennom en traumatisk hendelse, og slet psykisk. Nå som jeg er frisk, ønsker jeg også å hjelpe andre som har psykiske lidelser gjennom å utdanne meg som psykolog. Jeg er fullt klar over at det finnes flere yrker som gjør mye av den samme jobben, men de andre yrkene passer ikke for meg på andre områder. Det virker som at du har noe imot kvinner som sikter mot høy utdanning og som er ambisiøse. Kanskje du burde jobbe med deg selv? 

Anonymkode: db7ca...f2e

Det er en uting at helserelaterte yrker er fylt opp med slike "prestisje" jegere. Det er det virkelig, og det har ikke noe med kvinner å gjøre - det er bare slik at kvinner dominerer innenfor psykologi profesjon, noe som enda er en uting fordi studiet er fylt opp av "prestisje" Princesser. 

Du vet sikkert at det trengs langt flere mannlige psykologer og da helt genuine - ikke de mennene som jager etter prestisje. 

Det har allerede blitt innført en bitte liten "poengkvote" for menn, noe som betyr at man anerkjenner dette problemet jeg snakker om. Det er bare det at det tiltaket de nå har (poeng for menn) langt ifra er godt nok og det trengs sterkere lut enn det som er tilfelle i dag. 

Så jeg tror du egentlig forstår hva jeg vil frem til og det er at det siste profesjon psykologi nå trenger er enda ei "prestisje" Princesse som bare griner hvis hun får karakter 5 eller 5+ på en prøve fra videregående skole.

Det at du sliter med psykiske problemer betyr definitivt IKKE at du bør bli psykolog. Jeg har sett at en del drar disse koblingene, men du vet like så godt som meg at din ønske om å "hjelpe andre" er overhodet ikke koblet med å hjelpe andre, nettopp fordi du har "advokat" som det andre alternativet. 

Hvis ditt mål var å hjelpe mennesker, så er "advokat" som Second Option det som absolutt avslører deg.

Jeg tviler sterkt på at du har tenkt å studere jus i 5 år, så bli advokatfullmektig i ytterliggere 2 år, for å hjelpe mennesker som faller under fri rettshjelp, for å si det slik. 

Jeg finner det alltid interessant - fra et psykologisk standspunkt - hvor langt mennesker faktisk greier å overbevise seg selv om løgn, at de ikke er "ute etter prestisje", når alt blinker "rødt" at du er nettopp ute etter det. 

 

Anonymkode: 78288...929

[Silva Pluvialis]

 

Det er bra at du har planer om å søke hjelp. Det støtter jeg deg i.  

❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nye opptakskrav? Hvor har du lest/hørt dette? 

Anonymkode: 295ac...839

Det er et utvalg som nå holder på med å utrede helt nytt opptaktskrav for høyere utdanning. Altså i Samordna Opptak. Meningen er at dette utvalget skal legge frem sine forslag og anbefalinger innen desember 2022. Det betyr at nye opptakskrav kan eventuelt begynne å gjelde fra august 2023.  

Det er en bred enighet om blant flere partier at det trengs et annet opptakssystem og det er derfor de har engasjert et helt utvalg som skal lage et 3-sifret antall sider med rapport og anbefalinger. 

Man kjenner allerede til flere ting som er blitt luftet, og det er blant annet å redusere betydningen av karakterer i noen fag og øke betydningen av karakterer i andre fag, avhengig av hvilket studium man søker seg på. Det har også blitt nevnt intervjuer, opptaktstester og eget motivasjonsbrev. 

I tillegg har det blitt nevnt at alderspoeng og kanskje visse tilleggspoeng skal fjernes eller reduseres i sin helhet.

 

Anonymkode: 78288...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Denne tanken preger meg svært i hverdagen. Jeg går nå på vg2, og kjenner at jeg absolutt MÅ fullføre  skoleåret med toppkarakterer, eller så har jeg mislykket i livet. Helst seksere også. Hvordan kan jeg jobbe med at dette ikke tar over livet mitt? Drømmen er jo selvfølgelig å komme inn på drømmestudiet som er pyskologi profesjon. Min eventuelle backup er jus, men tenk om jeg ikke kommer inn der heller? Er det noen andre som kjenner på utrolig mye press, og da fra seg selv om å prestere hele tiden?  Jeg mener det skyhøye snitter for å i det hele tatt bli psykolog er det som virkelig går inn på meg, fordi jeg så gjerne vil bli det. Er det noen her som har studert klinisk psykolog i utlandet, som f.eks. Danmark? Er det ikke de som sliter med å få autorisasjon her hjemme i Norge?

 

Anonymkode: db7ca...f2e

Livet er mer enn bare toppkarakterer og utdanning. Om du failer så er det viktigste at personen du er, er et godt menneske.

Anonymkode: b8059...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jaja, nok ei som skal velge prestisje "bokstav fag", uten å måtte forholde seg til tall og matematikk. Det er så typisk at det begynner å bli komisk nesten. Selv om jeg mistenker at du har postet før, bare ikke anonymt med tanke på at trådene starter alltid fulle av "drama" 😆

Det burde legges snart forbud mot å ha mer enn 50% kvinnelige studenter i visse studier. Det har gått helt av hengslene. 

Prate, prate fag. Liker å prate og lese bokstaver bare 😃 

Det som er trist er at veldig få studenter som deg har dette som "drømmestudie" egentlig. Her er det snakk om yrker der man egentlig skal hjelpe mennesker, men de fleste ser bare på status og penger. Det er trist og tragisk at vi tillater dette her. 

Snart kommer nye opptakskrav - forhåpentligvis fra og med 2023 - så kanskje man får hindret noen av disse "det er mitt drømmestudie" damene, som egentlig bare vil inn på noe for å prate og kunne ha "status". 

Anonymkode: 78288...929

Nå finnes det jo nok av realfaglige prestisjestudier, eks. ved NTNU.

Anonymkode: b0730...482

[Knirke]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Det er ikke KUN for penger og status. Ser at du har hoppet over noen av innleggene mine her. Interessen for å bli psykolog dukket ikke opp før jeg selv slet psykisk. Det er der interessen for å hjelpe andre mennesker kommer fra, og psykolog er det mest passende yrket for meg innenfor det. 

Anonymkode: db7ca...f2e

Verden er full av folk som studerer psykologi fordi de sliter og har mest lyst til å hjelpe seg selv. Har ikke tro på at de blir gode psykologer, for å være ærlig...

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det, så et mye av problemet at detcer VGS karakterene som avgjør om man kommer inn på de studiene man har lyst til eller ikke. Noe som fører til et umenneskelig press hos mange unge mennesker.

Jeg hadde selv kompiser som måtte slutte med fotball, og som valgte å droppe russetiden pga at de "måtte" ha gode nok karakterer til å komme inn på diverse prestisjestudier. Selv hadde jeg såpass store psykiske utfordringer gjennom hele VGS, at jeg så vidt klarte å bestå i flere fag.

Jeg mener at det burde innføres andre opptakskrav for å komme inn på et studie enn karakterer fra VGS. Selv jobber jeg som lærervikar i en alder av snart, pga 2 i norsk og matematikk fra VGS, og dermed med null mulighet til å komme inn på lærerstudiet. Valg jeg gjorde for snart 20 år siden, henger ved meg den dag i dag...

Man kunne f.eks i stedet innført en prøve hvor man svarer på oppgaver innen det aktuelle faget, hvor man sjekket personens genuine ønske om å jobbe innenfor dette yrket. På den måten ville man faktisk kun fått inn personer i omsorgsyrker som brant for dette, ikke folk som velger et studie pga penger og status.

Anonymkode: cc8c8...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er et utvalg som nå holder på med å utrede helt nytt opptaktskrav for høyere utdanning. Altså i Samordna Opptak. Meningen er at dette utvalget skal legge frem sine forslag og anbefalinger innen desember 2022. Det betyr at nye opptakskrav kan eventuelt begynne å gjelde fra august 2023.  

Det er en bred enighet om blant flere partier at det trengs et annet opptakssystem og det er derfor de har engasjert et helt utvalg som skal lage et 3-sifret antall sider med rapport og anbefalinger. 

Man kjenner allerede til flere ting som er blitt luftet, og det er blant annet å redusere betydningen av karakterer i noen fag og øke betydningen av karakterer i andre fag, avhengig av hvilket studium man søker seg på. Det har også blitt nevnt intervjuer, opptaktstester og eget motivasjonsbrev. 

I tillegg har det blitt nevnt at alderspoeng og kanskje visse tilleggspoeng skal fjernes eller reduseres i sin helhet.

 

Anonymkode: 78288...929

Det skal bli spennende å se hvordan det blir! Å fjerne alderspoeng helt og å vekte opp spesielt relevante fag synes jeg høres ut som en god idé. Intervjuer og motivasjonsbrev er virkelig å gå i fullstendig feil retning, det burde USAs opptakssystem ha vist oss! Er også skeptisk til sentraliserte opptaksprøver av samme årsak. 

Anonymkode: 60afe...9ee

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (36 minutter siden):

Det er bra at du har planer om å søke hjelp. Det støtter jeg deg i.  

Det var sammensatte årsaker til selvmordsforsøket. Karakterpresset var bare en av mange årsaker. Jeg var syk, ubehandlet (den gang) for alvorlig traumelidelse, og alt stresset på toppen gjorde at jeg tippet over av overveldelse. Det var ikke misnøye med karakterer som gjorde at jeg prøvde å ta livet mitt, men heller at jeg var fullstendig utslitt og aldri fikk slappet ordentlig av. Tilslutt går man på veggen når man aldri tar hensyn til seg selv og egen kropp. Legg til en ungdomstid med alvorlige psykiske problemer, uten helsehjelp. Kombinert med først ett, og så to avslag da jeg endelig fikk søkt hjelp. Da raknet alt, og jeg hadde ikke mer igjen. Det ble bekmørkt.

Det er ikke verdt å ta livet sitt fordi man ikke får de karakterene man ønsker. Det ordner seg alltid. Man kan alltids ta opp faget igjen, men jeg skjønner at dette også sitter veldig dypt hos deg. Jeg synes det er veldig leit å høre at du har kjent på selvmordstanker, og jeg vet hvor vondt det er. Jeg kan bare si at jeg føler med deg, og håper virkelig at du får snakket med noen om det. Det er forferdelig å ha det sånn.

Jeg har foreløpig ikke noe tittel, men jeg har planer om å utdanne meg til sosionom. Jeg har tenkt på psykolog, og hadde nok kommet inn, men jeg tror det er for mye ansvar å bære med den bagasjen jeg har. Jeg har måttet pause studier pga. sykdom, men jevnt over vil jeg si at universitetet var langt mer behagelig enn videregående. Langt mindre press, og mange færre fag å ta seg av samtidig. Man har gjerne et par oppgaver i semesteret, ikke mange i uka i ørten forskjellige fag. Jeg har jobbet langt mindre med fagene på universitetet enn det jeg gjorde på videregående, og likevel fått mange A-er. Det krever rett og slett mindre, synes jeg. Færre fag, færre innleveringer - ikke minst at man selv velger hva man vil studere. Det jeg har valgt har jeg tatt lettere enn enkelte fag fra videregående. Da måtte man ha naturfag, geografi, matte, historie, m.m., og andre fag jeg slet meg totalt ut på. På universitetet studerte jeg fag som lå mer for meg, og derfor krevde det også mindre jobb for å gjøre det bra.

Pust ut. Det blir bedre. Du kommer deg gjennom dette, men snakk med noen. ❤️

Bare et spørsmål: Hvordan klarte du å få så gode karakterer på VGS med alvorlige, ubehandlede psykiske problemer gjennom ungdomstiden? Jeg slet nemlig selv med store psykiske problemer på den tiden, og det gjorde at jeg ikke klarte å konsentrere meg om skolen, noe som igjen førte til forferdelige karakterer, som igjen i dag henger ved meg ved at jeg aldri kom inn på et studie som førte til noe jobb...

Anonymkode: cc8c8...615

[Silva Pluvialis]

Trist å høre om din erfaring. Jeg håper du har det bedre i dag. ❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Knirke skrev (23 minutter siden):

Verden er full av folk som studerer psykologi fordi de sliter og har mest lyst til å hjelpe seg selv. Har ikke tro på at de blir gode psykologer, for å være ærlig...

Her er jeg svært uenig. Jobber i psykisk helse og en av mine kollegaer der har slitt psykisk selv i mange år. Hun er KJEMPEDYKTIG og har masse empati og er svært god til å sette seg inn i andres situasjoner da hun har opplevd mye selv. En annen av kollegaene mine har aldri hatt noen problemer i hele sitt liv (annet enn kjærestedrama i tenårene), og hun synes det er vanskelig å se for seg hvordan folk kan ha det så vondt. 
Så her er jeg svært uenig med deg.

Anonymkode: 1c6d7...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bare et spørsmål: Hvordan klarte du å få så gode karakterer på VGS med alvorlige, ubehandlede psykiske problemer gjennom ungdomstiden? Jeg slet nemlig selv med store psykiske problemer på den tiden, og det gjorde at jeg ikke klarte å konsentrere meg om skolen, noe som igjen førte til forferdelige karakterer, som igjen i dag henger ved meg ved at jeg aldri kom inn på et studie som førte til noe jobb...

Anonymkode: cc8c8...615

Folk er forskjellige. For noen er det vanskelig å konsentrere seg om skole når man sliter med psykiske problemer, for andre går det lekende lett.

For min del var det å få drive på med skole ren terapi. Jeg slet aldri med dårlig konsentrasjonsevne, fordi jeg ble så oppslukt av skolearbeidet. Det å gjøre det bra på skolen, var en motivasjonsfaktor for å bli frisk.

Anonymkode: 7166e...fd8

[AnonymBruker]

 

Gjenferdet skrev (1 time siden):

Det er bra at du har planer om å søke hjelp. Det støtter jeg deg i.  

Det var sammensatte årsaker til selvmordsforsøket. Karakterpresset var bare en av mange årsaker. Jeg var syk, ubehandlet (den gang) for alvorlig traumelidelse, og alt stresset på toppen gjorde at jeg tippet over av overveldelse. Det var ikke misnøye med karakterer som gjorde at jeg prøvde å ta livet mitt, men heller at jeg var fullstendig utslitt og aldri fikk slappet ordentlig av. Tilslutt går man på veggen når man aldri tar hensyn til seg selv og egen kropp. Legg til en ungdomstid med alvorlige psykiske problemer, uten helsehjelp. Kombinert med først ett, og så to avslag da jeg endelig fikk søkt hjelp. Da raknet alt, og jeg hadde ikke mer igjen. Det ble bekmørkt.

Det er ikke verdt å ta livet sitt fordi man ikke får de karakterene man ønsker. Det ordner seg alltid. Man kan alltids ta opp faget igjen, men jeg skjønner at dette også sitter veldig dypt hos deg. Jeg synes det er veldig leit å høre at du har kjent på selvmordstanker, og jeg vet hvor vondt det er. Jeg kan bare si at jeg føler med deg, og håper virkelig at du får snakket med noen om det. Det er forferdelig å ha det sånn.

Jeg har foreløpig ikke noe tittel, men jeg har planer om å utdanne meg til sosionom. Jeg har tenkt på psykolog, og hadde nok kommet inn, men jeg tror det er for mye ansvar å bære med den bagasjen jeg har. Jeg har måttet pause studier pga. sykdom, men jevnt over vil jeg si at universitetet var langt mer behagelig enn videregående. Langt mindre press, og mange færre fag å ta seg av samtidig. Man har gjerne et par oppgaver i semesteret, ikke mange i uka i ørten forskjellige fag. Jeg har jobbet langt mindre med fagene på universitetet enn det jeg gjorde på videregående, og likevel fått mange A-er. Det krever rett og slett mindre, synes jeg. Færre fag, færre innleveringer - ikke minst at man selv velger hva man vil studere. Det jeg har valgt har jeg tatt lettere enn enkelte fag fra videregående. Da måtte man ha naturfag, geografi, matte, historie, m.m., og andre fag jeg slet meg totalt ut på. På universitetet studerte jeg fag som lå mer for meg, og derfor krevde det også mindre jobb for å gjøre det bra.

Pust ut. Det blir bedre. Du kommer deg gjennom dette, men snakk med noen. ❤️

Shit... Trist å høre. Jobbet du med skole dagen lang? Jeg gjorde nesten det på ungdomsskolen, og hadde ganske lite liv... Lurer på om det kan hende at jeg hadde en mild form for en psykisk plage, for jeg ble så frustrert og sint dersom jeg ikke gjorde det bra nok. Men så på videregående bedret det seg, jeg ble mer sosial i møte med andre mennesker, og noe bare lyste opp for meg. Går det dårlig på en prøve så driter jeg i det, og likevel har jeg foreløpig nesten bare seksere på vitnemålet. Og jeg lytter til kroppen min. Trenger jeg en pause, så tar jeg det.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik jeg ser det, så et mye av problemet at detcer VGS karakterene som avgjør om man kommer inn på de studiene man har lyst til eller ikke. Noe som fører til et umenneskelig press hos mange unge mennesker.

Umenneskelig? Presset i Norge på å komme inn på studier er høyt, men ikke sammenlignbart med ungdommer i Kina og i asiatiske land som bare vil inn på et tilfeldig studie på et universitet. I Norge har man heldigvis privilegiet å komme inn på noe.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde selv kompiser som måtte slutte med fotball, og som valgte å droppe russetiden pga at de "måtte" ha gode nok karakterer til å komme inn på diverse prestisjestudier. Selv hadde jeg såpass store psykiske utfordringer gjennom hele VGS, at jeg så vidt klarte å bestå i flere fag.

Jeg er en av dem som blant annet har tatt disse valgene. Det var ikke direkte valg, da f.eks. russefeiring ikke har vært særlig aktuelt på grunn av at jeg ikke har en vennegruppe, og de vennene jeg har er lite gira selv. Og hva er galt med å jobbe for drømmene sine? Det tråden handler om er en som jakter prestisje, og tidvis jobber seg ihjel. Det er neppe sunt, men det er greit å få seg en realitetsorientering om at ting man ønsker må man jobbe for. De som fester seg ihjel i russetiden og kommer ut av vgs uten å vite hva de skal videre blir ikke akkurat sett hardt ned på, heller dem som jobber for det de ønsker. Og det er neppe sunt å være en drunky 24/7 i en måned mens man skal ta eksamen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener at det burde innføres andre opptakskrav for å komme inn på et studie enn karakterer fra VGS. Selv jobber jeg som lærervikar i en alder av snart, pga 2 i norsk og matematikk fra VGS, og dermed med null mulighet til å komme inn på lærerstudiet. Valg jeg gjorde for snart 20 år siden, henger ved meg den dag i dag...

Du illustrerte nettopp poenget mitt. Hardt arbeid skal prises, og valgene man tar skal få konsekvenser. Livet er ikke en lek. At ungdommer i dag jobber hardere enn noen sinne er ikke en bekymring mener jeg. Jeg sier ikke at det er bra at man får psykiske plager av det, overhodet ikke. Men plagene er tilknyttet på et dypere plan noe mer enn karakterpress. Det er mer bekymringsfullt med ungdommer som leker med livet sitt på fest, og som nesten aldri er edru.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kunne f.eks i stedet innført en prøve hvor man svarer på oppgaver innen det aktuelle faget, hvor man sjekket personens genuine ønske om å jobbe innenfor dette yrket. På den måten ville man faktisk kun fått inn personer i omsorgsyrker som brant for dette, ikke folk som velger et studie pga penger og status.

Anonymkode: cc8c8...615

Tull. Jeg har ikke ønske om å bli psykolog, men jeg har langt over snittet til det for å bli det pga. gode karakterer og realfagspoeng. Alle som har poeng nok til å komme inn på psykolog, er kompetente nok til å skrive en stil om hvorfor man ønsker å bli psykolog, det er bare å skrive noe svada. Og angående oppgaver, så kan man jo svare på det man tror er det mest riktige. Det er som å fylle ut søknadsskjemaer i jobbsøking og å stille opp på intervju.... 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skal bli spennende å se hvordan det blir! Å fjerne alderspoeng helt og å vekte opp spesielt relevante fag synes jeg høres ut som en god idé. Intervjuer og motivasjonsbrev er virkelig å gå i fullstendig feil retning, det burde USAs opptakssystem ha vist oss! Er også skeptisk til sentraliserte opptaksprøver av samme årsak. 

Anonymkode: 60afe...9ee

 

Anonymkode: dfca9...43a

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 time siden):

Det er nok mange årsaker til det. Jeg er en teoretiker, og har kanskje litt klisterhjerne. I tillegg ble nok skolen min flukt fra det vonde. En form for unngåelse. Litt som de som overtrener eller ruser seg for å unngå følelsene sine. Jeg jobbet meg ihjel som mestringsstrategi, antagelig. Jeg har derimot full forståelse for at ikke alle er i stand til å få gode karakterer tross sykdom. Det er til gjengjeld andre ting jeg ikke har klart, som andre på min alder har fått til. Trist å høre om din erfaring. Jeg håper du har det bedre i dag. ❤️

Ok, uansett veldig imponerende at du klarte å gjøre det såpass bra til tross for store utfordringer.

For meg ble mine psykiske vansker verre av å gå på skolen, da folk utnyttet det at jeg hadde angst til å overkjøre meg, og gjøre ting mot meg som økte angsten. Blant annet strøk jeg i tysk fordi en "venn" av meg brukte hver eneste tysktime til å gjøre angsten min verre. Sier seg selv at det var umulig å gjøre det bra på skolen da...

Har det mye bedre nå, hjalp å komme inn et nytt miljø med mer voksne mennesker etterhvert. Og i dag har jeg kone, barn, leilighet og lappen. Men karakterene mine fra VGS har hengt ved meg hele tiden, og omtrent gjort det umulig å komme inn på noe studier. Har en bachelorgrad riktignok, men den førte ikke til noe jobb, og det er over 10 år siden jeg tok den.

Så mine utfordringer på VGS har virkelig gjort at arbeidslivet har blitt utfordrende for meg. Å skulle ta opp en haug med fag fra VGS nå, 20 år etter, og så kanskje begynne på et studie som tar 3-5 år, mens jeg samtidig må jobbe mer eller mindre fullt for å få det til å gå rundt med barn og huslån, virker for meg tilnærmet umulig.

Anonymkode: cc8c8...615