Jeg blir så fryktelig stresset av å ha barn 😔

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har nå vært mamma i 6 år; har to barn på 3 og 6 år. Og jeg har enda ikke funnet roen hvis dere skjønner, jeg synes livet med barn er så utrolig stressende.

Ettermiddagene etter jobb er verst, da skal liksom alt skje samtidig og alt er bare kaos.

Jeg stresser meg veldig opp, blir svimmel og irritabel til og med, og det føles på en måte som at jeg ikke klarer å regulere egne følelser og dempe stresset mitt.

Det er kombinasjonen av å komme rett hjem fra en krevende jobb til slitne, masete unger, middag som må lages med støy rundt ørene og oppgaver som bare står i kø. Helgene går mye bedre, selv om jeg kjenner på det da også. Men i mindre grad. 

Har en mann også, så er ikke alene. Vi gjør hver våre ting, så jeg drar ikke lasset alene.

Likevel synes jeg det bare er stress og mas frem til barna legger seg - og jeg lander altså ikke mentalt heller, nesten ikke før jeg legger meg selv. 

Jeg blir så trist av å ha det slik, og tenker at dette kan ikke være helt vanlig. 

Hvordan opplever dere andre hverdagen med små barn? 

Har dere noen innspill på hvordan jeg evt. kan gjøre endringer/jobbe med meg selv? 

Tusen takk for svar 🌺

TS 

Anonymkode: 838cb...8f5

[AnonymBruker]

3 og 6 år? Dere har ikke fritidsaktiviteter de skal kjøres til enda? Dere har ikke 3 unger som skal være 3 steder samtidig?

Kan du lage middag til kvelds? Middag til flere dager? Hvilke oppgaver er det snakk om? Kan noe utsettes til helgen? Kan noe droppes? Gulvet
må ikke skrubbes annenhver dag. Du MÅ ikke på spinning 3 ganger i uken. Ungdomskroppen er long gone! Nå må du tenke psykisk helse også!

Hadde du vært mindre stresset om mannen din hadde vært vekkreist én uke? Vær HELT ærlig nå! Hva hadde du gjort annerledes denne uken? Lær av det! Det kan du gjøre selv om han er der!

Anonymkode: a731f...0cc

[AnonymBruker]

Har du adhd? 

Jeg har det og synes bråket er utrolig slitsomt. Feks lyd fra tv og ipad i flere timer. 

Anonymkode: 64a0b...bcf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn men må bare si at jeg forstår deg utrolig godt!!! Dette er hvorfor jeg har valgt å ikke få barn og jeg skjønner ikke hvordan så mange orker og holder det ut..

Anonymkode: 0b81a...c72

[Prøver18]

Jeg hadde det likt da jeg jobba i bhg. Er helt sykt mas. Hovedgrunnen til at jeg har valgt å være barneløs:) 

[AnonymBruker]

Mine er 3 og 5 og jeg føler det er ca 3,5 år siden jeg virkelig slappa av sist - hvis du ser bort i fra den uka mannen tok med barna på ferie, alene🙈

Anonymkode: b8209...5ed

[AnonymBruker]

Jeg har det slik, og har kun et barn og en mann som bidrar masse. Jeg tenker at folk er ulike, og reagere forskjellig på foreldrerollen.

Anonymkode: 3e9d1...370

[AnonymBruker]

Hva er det du stresser så med? Hva er det du skal rekke? Tror du har en del personlige ting du må jobbe med, eventuelt får hjelp med for å fikse hverdagen din.

Jeg var alene med to barn fra de var 2 og 6 til de flyttet ut. Jeg studerte fulltid, og hadde jobb ved siden av. Kan ikke huske jeg kjente på noe av det du beskriver omtrent en eneste gang, men så var jeg aldri opphengt i at middag skulle være på slaget kl 17, huset skulle skinne til en hver tid, eller lot meg stresse av at det var litt lyd og aktivitet rundt meg. Man får det mye bedre om man slipper skuldrene ned, prioriterer rett, og ikke tar alt så himla høytidelig hele tiden. Barna er fornøyd så lenge de får være sammen med foreldrene sine og ha det hyggelig sammen. 

Anonymkode: fe480...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei 

Jeg har nå vært mamma i 6 år; har to barn på 3 og 6 år. Og jeg har enda ikke funnet roen hvis dere skjønner, jeg synes livet med barn er så utrolig stressende.

Ettermiddagene etter jobb er verst, da skal liksom alt skje samtidig og alt er bare kaos.

Jeg stresser meg veldig opp, blir svimmel og irritabel til og med, og det føles på en måte som at jeg ikke klarer å regulere egne følelser og dempe stresset mitt.

Det er kombinasjonen av å komme rett hjem fra en krevende jobb til slitne, masete unger, middag som må lages med støy rundt ørene og oppgaver som bare står i kø. Helgene går mye bedre, selv om jeg kjenner på det da også. Men i mindre grad. 

Har en mann også, så er ikke alene. Vi gjør hver våre ting, så jeg drar ikke lasset alene.

Likevel synes jeg det bare er stress og mas frem til barna legger seg - og jeg lander altså ikke mentalt heller, nesten ikke før jeg legger meg selv. 

Jeg blir så trist av å ha det slik, og tenker at dette kan ikke være helt vanlig. 

Hvordan opplever dere andre hverdagen med små barn? 

Har dere noen innspill på hvordan jeg evt. kan gjøre endringer/jobbe med meg selv? 

Tusen takk for svar 🌺

TS 

Anonymkode: 838cb...8f5

Barn merker at man er sliten og stresset, og blir påvirket av det. Jeg bruker mye musikk hjemme. Musikk jeg liker og blir i godt humør av og kan synge med på, eller avslappende spillelister. Barna kan vel være med på middagen og andre oppgaver, tilpasset alder selvsagt. Barn liker å oppleve mestring, og regner med de vil være med mammaen sin etter en dag i barnehagen. Regner med de maser mindre om de har noe å holde på med. De trenger oppmerksomhet, omsorg, føle seg sett og inkludert for å ha det bra.

 

Naturen er bra og avstressende for både barn og voksne. Ta de med ut på tur i skogen, grill pølser eller lag mat på primus. Så kan de løpe fra seg litt og. 
 

Pass på å finn på hyggelige ting sammen som familie. Da kan du for eksempel si: «akkurat nå må jeg rydde litt her, men etter at jeg er ferdig/ klokken 6 kan vi lese bok sammen, spille et spill, ta en tur på lekeplassen, stå på skøyter eller lignende. Vis interesse for barna dine og still spørsmål om dagen deres. 
 

Barn er vare for foreldrenes følelser, så du bør jobbe med deg selv for å snu dette. Dårlig humør, «alt er et ork» og negativitet er veldig smittsomt. Barn som ikke får nok positiv oppmerksomhet oppfører seg ekstra krevende og kan gjøre alt for oppmerksomhet uansett om den er positiv eller negativ. Slik blir det en ond spiral man må komme ut av. Hva liker du å gjøre, og hva gjør deg glad? Kan barna bli med på dette? Eller er det mulig med litt avlastning en gang i blant så du kan komme mere ovenpå? 
 

Prøv også å legge listen lavere. Husarbeid er ikke viktigst i verden. Det fins robotstøvsugere. Matkasser på døren gir middager for en uke til hele familien, og du slipper å handle/ planlegge. Det går også an å bestille dagligvarer hjem på nett. 

Anonymkode: 158b8...8b0

[AnonymBruker]

Jeg har tre ganske tette, og har egentlig aldri kjent på det du beskriver. Altså, klart det var travelt da de var små (det er fortsatt travelt, men på en annen måte), men alle utfordringene var egentlig praktiske. Det var logistikk som måtte ordnes. Tror trikset mitt var å legge lista lavt. Servere halvfabrikata når det var nødvendig. Lage store middagsporsjoner og fryse. Gjøre husarbeid "sammen med" barna, ikke når de sov. Si nei til alt som stresset. Nedprioritere mest mulig for å få ro i hverdagen. 

Anonymkode: 8a8f5...17a

[AnonymBruker]

Vet du hva. Jeg tror ikke det er barna som stresser deg, men du føler at tiden ikke strekker til. Du har en krevende jobb som gjør deg sliten. Samtidig skal du ha overskudd til alt som skjer hjemme. Vi er ikke skapt for å klare «alt» hele tiden. Hadde du følt deg like stresset om du var ferdig på jobb kl 12 hver dag? Og at du kunne bruke mer tid på det hjemme? 
Jeg var som deg. Og jeg møtte veggen fullstendig tilslutt. Jeg fikk også dårlig samvittighet fordi min tålmodighet med barna var så kort fordi jeg var sliten og stresset. Akkurat nå er jeg sykmeldt 50% (pga stress/møtte veggen). Jeg har lært meg at jeg må sette meg selv først og at jeg faktisk ikke kan dytte inn alt mulig på ett døgn. Så nå føler jeg meg mye mer harmonisk og koser meg den tiden jeg har med barna. (Barneskolealder). 
Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal jobbe redusert men se på hva du bruker døgnet ditt på. Sett ned tempoet betraktelig. Livet ditt med barna er NÅ. Den tiden kommer aldri tilbake. De elsker deg og du elsker dem. For jobben din er du bare et tall. Du er utbyttbar. 

Anonymkode: 4abbe...0ac

[AnonymBruker]

Jeg som har skrevet over her. Vil bare tilføre: Du må fylle opp din egen kopp før du har overskudd til andre. Du må få nok søvn, spise sunt, kanskje kutte alkohol hvis du er som mange og synes det er godt med et glass etter at ungene har lagt seg. Rett og slett være litt streng med deg seg inntil overskuddet kommer tilbake. Avslappingsteknikker/pusteøvelser er også nyttig. Det tar litt tid å endre tankesettet men når du etterhvert føler deg bedre ved å ta bedre vare på deg selv så vil du være takknemlig mot deg selv og kjenne at denne «roen» kommer over deg. Lykke til!

Anonymkode: 4abbe...0ac

[AnonymBruker]

Jeg bruker ørepropper når det er for mye lyd og støy. Terskelen for mye støy er dagsformavhengig. Ellers regulerer jeg mitt og barnas humør med musikk og belysning. Bruker også mye duftlys/aromaterapi.

 

 

Anonymkode: 30f62...349

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som ts, men gjorde det smarteste og anskaffet au-pair. Bare det at hun tar barnepasset en 2-3 t hver dag gjør en utrolig forskjell. Selv om man er pliktig til å gi au-pairen minimum 5900,- mnd er jeg så fornøyd med henne at hun får 9000 ,- i mnd. Siden hun gjør en så god og viktig jobb. 

Anonymkode: efdcc...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei 

Jeg har nå vært mamma i 6 år; har to barn på 3 og 6 år. Og jeg har enda ikke funnet roen hvis dere skjønner, jeg synes livet med barn er så utrolig stressende.

Ettermiddagene etter jobb er verst, da skal liksom alt skje samtidig og alt er bare kaos.

Jeg stresser meg veldig opp, blir svimmel og irritabel til og med, og det føles på en måte som at jeg ikke klarer å regulere egne følelser og dempe stresset mitt.

Det er kombinasjonen av å komme rett hjem fra en krevende jobb til slitne, masete unger, middag som må lages med støy rundt ørene og oppgaver som bare står i kø. Helgene går mye bedre, selv om jeg kjenner på det da også. Men i mindre grad. 

Har en mann også, så er ikke alene. Vi gjør hver våre ting, så jeg drar ikke lasset alene.

Likevel synes jeg det bare er stress og mas frem til barna legger seg - og jeg lander altså ikke mentalt heller, nesten ikke før jeg legger meg selv. 

Jeg blir så trist av å ha det slik, og tenker at dette kan ikke være helt vanlig. 

Hvordan opplever dere andre hverdagen med små barn? 

Har dere noen innspill på hvordan jeg evt. kan gjøre endringer/jobbe med meg selv? 

Tusen takk for svar 🌺

TS 

Anonymkode: 838cb...8f5

Du krever kanskje veldig mye av det selv samtidig som du oppdrar barna. Det blir mye mye bedre tro meg. Men så kan du forøvrig ha en eller annen diagnose av all stresset som kan være kronisk. Og stå på hjemme med to barn og alt annet er virkelig ikke lett der føler jeg veldig med deg. Men da bør du kanskje dra til legen og gå lenger ned i stilling på jobb. Dette for at du kan ta de timene du har hjemme i uken på og finne roen for deg selv når barna er på skole og barnehage. Da vil du finne en mer tilpasset og balansert hverdag. Her er det viktig og tre frem til mannen også om hvordan du har følt og hatt det. Dra til legen og krev undersøkelser. Det er ikke normalt. En eller gang i løpet av dagen så lander man hvertfall et par timer. 

 

Du er ekstremt heldig som har to stykker. Men du er også viktig! Det er ikke bare perioden etter man får barn som skal prioriteres. Gjør det du egentlig vet vil være riktig og best for deg og din helse også. Slik at du endelig kan finne roen i alt som pågår i løpet av hverdagen. Jeg ville gått ned i stilling også evt. Sette opp en ukeplan for hvordan du også kan prioritere det selv! 

Anonymkode: 4e5d4...d1e

[badevakta]

Det blir bedre. 

Våre er 6 og 8år nå.

Mine tips: legg lista lavt på middagsfronten, gjerne en skive etter skole/bhg, så middag til kvelds. Lettvinte løsninger er helt ok en periode. Kan dere kjøpe middag enkelte dager? 
Støtter tipset om ørepropper for å unngå støy, og prioriter å sove nok. Her har vi ofte lagt oss kl 21. 😅

Ha nok klær til at du kun trenger å vaske om helgene, og har du råd til vaskehjelp annenhver uke er det gull verdt. 
 

Det er noen år med unntakstilstand, men det blir faktisk bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde det som ts, men gjorde det smarteste og anskaffet au-pair. Bare det at hun tar barnepasset en 2-3 t hver dag gjør en utrolig forskjell. Selv om man er pliktig til å gi au-pairen minimum 5900,- mnd er jeg så fornøyd med henne at hun får 9000 ,- i mnd. Siden hun gjør en så god og viktig jobb. 

Anonymkode: efdcc...5a2

Jeg mener ikke å være frekk, men ser man egentlig barna sine noe særlig da? Hvis de er full dag i barnehagen og 2-3 timer med au-pairen?

Anonymkode: 8d7cc...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg mener ikke å være frekk, men ser man egentlig barna sine noe særlig da? Hvis de er full dag i barnehagen og 2-3 timer med au-pairen?

Anonymkode: 8d7cc...b2a

Nei.. Ser ikke mye til barna. Bortsett fra i helgene. 

Anonymkode: efdcc...5a2

[AnonymBruker]

Det vil bli litt bedre, men samtidig er du over den aller mest stressende perioden allerede. 
Det er rett og slett stressende å ha barn. Ingen fritid, og arbeidsoppgavene er økt med mange hundre prosent. Det er lov å være sliten! Man må prøve å finne de få frikvarterene man kan, og senke kravene litt. 

Anonymkode: 17f74...017

[Jadzia]

Det blir ikke bedre heller. Men det blir annerledes. Nå er mine bare et par år eldre enn dine. Men jeg merker stor forskjell på dem nå og for to år siden. Så mye mer de mestrer selv og de blir mer selvstendige. Jeg overlever bråket og hverdagen med AirPods med musikk eller lydbok på. Bråket tar knekken av meg hvis jeg ikke stenger det delvis ute. Jeg sliter og med flink pike syndromet og har adhd. Og har kjørt meg selv rett i veggen med et smell for ikke så lenge siden. Etter det har jeg jobbet hardt med å godta at det er nok å være bra nok. Trenger ikke å være perfekt. Og jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver med enorme krav til deg selv som er umulig å leve opp til. Jeg vet og at det er utrolig vanskelig å snu den tankegangen.