Sliter med alt

[Lulabear]

 

 

 

 

Hei, 18 år jente her. I dag fikk jeg en melding fra legen min som rev meg i stykker han forsto mine psykiske lidelser og ville hjelpe meg for første gang jeg var ikke håpløs for første gang på 8 år følte jeg at det skulle bli bedre, men som alltid fikk jeg avslag

og han sa til meg at jeg skulle benytte meg av kommunens tjenester selvom han vet at jeg dro dit og fikk ingen hjelp, fordi hjelpen de tilbyr er for folk med milde symptomer. Ingen tror at jeg har moderat angst hver morgen de siste 8 årene, våkner jeg og føler meg kvalm og ekstremt svimmel, det tar meg tid å roe meg ned, hjertebank, pustevansker, tetthet i halsen og kveling. Uansett hvor mye jeg møter frykten og angsten min, det blir verre og aldri bedre det står i veien og forhindrer meg å studere og hver kveld gråter jeg, savner den brennende følelsen jeg hadde for studiene og når jeg prøver så hardt å kjempe mot lidelsene mine for å studere, taper jeg alltid ved å bli avvist og jeg har folk i livet mitt som forteller meg at jeg ikke prøver hardt nok.  Jeg har aldri nevnt at jeg hadde selvmordstanker slik at jeg ikke b lir innlagt, men faktisk har jeg selvmordstanker hver dag, kun tanker ikke noe handlinger, hvordan kan man ikke tenke seg å ta livet sitt i en situasjon som min når jeg snur meg er det en solid steinmur.  Jeg har heller ingen venner vært slik på 8 år nå, jeg er vant til det nå, men hver dag blir angsten og depresjonen min verre, men mine medisinske opplevelser lærte meg at jeg aldri er syk nok eller verdt nok til å få hjelp, på grunn av det gikk jeg ikke til legen på 2 måneder da jeg hadde tarmbakterier som førte til at jeg besvimte en dag og havnet hos legen, men ja, hver dag blir det vanskeligere å leve, jeg mistet interessen for alt jeg isolerer etter jobb og sørger over livet jeg trodde jeg skulle ha,  hver morgen før jobb og under jobb kjemper jeg mot fysisk angst og kjemper også mot spiseforstyrrelsen min under lunsj og frykten øker dag for dag jeg skulle ønske om jeg ikke var i live jeg skulle ønske om en katastrofe kunne komme  og avslutte livet mitt og som et resultat av mine lidelser har jeg ikke fått mensen på 6 måneder, ja livet blir stadig verre for noen av oss og jeg beklager at jeg kaster bort tiden deres ved å få dere til å lese det dumme innlegget mitt

 

 

 

 

 

Endret 26. november 2021 av Lulabear

[mjaus]

Du blir ikke innlagt av å si du har selvmordstanker. Du burde snakke med de du kan om det. 

Ellers leit å høre, ønsker deg det beste ❤️ 

[AnonymBruker]

Bytt lege. 

Hvis du ikke blir tatt på alvor av legen din så må du ha en ny lege. 

 

Vet at det er vanskelig. Jeg får også beskjed om å benytte meg av lavterskel i kommunen, men de er ikke til hjelp for noenting og jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg noe mer fram til jeg finner en psykolog som faktisk har mulighet til å ta meg inn. Jeg har i hvert fall en lege som tar meg på alvor og sender henvisninger. 

Anonymkode: b19fb...937

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.
 

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod