hm

[Jegerannonym1]

Ferdig

Endret 26. november 2021 av Jegerannonym1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her blir du litt mer mann og ikke hennes nikkedukke, ved å si at dette går bare ikke. Skal du ha rom og tid for deg selv så må du flytte ut, jeg har en datter å fokusere på, men denne greia med deg tar vekk fokus på de viktige tingene  og er veldig forstyrrende. Og det må også jeg få ha på avstand og ikke midt i fleisen. Har du funnet en ny, så får du heller stå for det, istedenfor å holde meg for narr. 

Anonymkode: 0bf4f...512

[Loff77]

Høres dødtfødt ut

[AnonymBruker]

Jegerannonym1 skrev (4 minutter siden):

Hei,

Min samboer kom nylig fram med at hun ikke var sikker på at det livet vi hadde var greit nokk for henne etter 1.5 år sammen. jeg har ett barn fra før og hun syntes det ble litt A4 og jeg er ikke smilende og har ikke alltid samme humor som henne(jeg er veldig på internhumor, noe som tar tid og få sammen).

Da jeg sa at vi måtte snakke pga at jeg følte noe var galt kom hun plutselig fra og sa at hun ville det skulle være slutt men hun var ikke sikker enda om hun ville dra fra meg. hun trengte avstand og tid sa hun. dette kom jo som ett sjokk og det er jo ikke bare og gi "plass" når man bor sammen og jeg føler meg slik man gjør etter ett brudd.

Til nå nylig har jeg stolt 100% på henne og ikke hatt noe grunn til å mistenke noe, men  umiddelbart etter at hun sa det var slutt oppdaget jeg at hun ikke lenger deler posisjon med meg på snap og det brydde jeg meg egentlig ikke om siden jeg stolte på henne og nå går hun lange turer (opp til 3 timer) nesten hver kveld for og få tid til seg selv.

alt dette gikk fint til jeg oppdaget en kveld at hun ikke var der hun sa hun skulle være, og da jeg spurte henne om det så sa hun bare at hun hadde vært der og at hun ikke trengte og "forsvare" noe og var veldig unnvikende. men et par uker senere innrømte hun at hun ikke var der men var ute og kjørte en tur og at hun ikke ville innrømme dette samme kvelden. (dette er jo varsellys for min del)

hun er mye på telefonen og drar bort så mye hun kan. hun vil ikke prate og sier bare at hun vil ha avstand til hun bestemmer seg. hun kan godt prate om andre ting enn "forholdet". Hun sier at det ikke er hennes ansvar og "roe" meg ned med betryggende ord eller forsikringer. det stemmer kanskje men da må ikke jeg vente heller? og kan be henne flytte ut. (hun har utrykt at hun ikke ville bo hos foreldrene sine som gjør at jeg tenker hun drar ut tid for og finne leilighet/hus/lån)

Kan det bare være at hun SKAL flytte ut men vil vente pga barnet mitt og vil ikke fortelle det til meg?

Jeg har vært i denne situasjonen før og gått og ventet på noen som var utro og løy til meg som gjør at jeg kanskje blåser må ting mer opp enn jeg burde. Jeg elsker henne og hun er bra for meg når vi faktisk er sammen som kjærester.

Har jeg grunn til og mistenke at det skjer noe ("utroskap" eller uttrekking av tid til hun finner plass og bo) eller tror dere at faktisk bare er slik hun sier? bør jeg tenke på meg selv og be henne flytte ut eller satse på den sjansen at det faktisk kan gå bra? klarer jeg og gi henne plass? Hva høres dette ut som for dere? (sett fra min side)

P.S

Hvis dette går sin gang er det noen aleneforeldre som har slitt med dette? bedre for ungen at man er alene? så slipper man slike situasjoner?

Det virker som at hun er på vei ut av forholdet ja, hadde jeg vært deg hadde jeg bedt henne flytte ut også kan dere evnt prøve å finne ut av ting uten å bo sammen?
Du trenger ikke å være alene fordi du har barn, men du må da heller ikke bli samboer med nye kjærester. Jeg er alene med barn, og jeg har tatt et valg om at jeg og kjæresten ikke kommer til å flytte sammen. Tenk på hva som er best for barnet. 

Anonymkode: ceed4...798

[AnonymBruker]

Slo hun ikke opp da? Da trenger hun ikke fortelle deg hvor hun er til enhver tid selvom dere drøyer med å flytte fra hverandre og vil se om forholdet kan bli bra igjen. 

Jeg tipper hun bare trenger space og at du ikke trenger o konspirere om hun har bestemt seg for å gi opp forholdet og dra eller ikke. Hadde hun bestemt seg for det hadde hun sagt det og faktisk dratt. Ta det at hun sa hun tenkte på å slå opp som et "rop om hjelp" aka rop om at ting må bedre seg i forholdet asap for at hun skal gidde å bli. Ingenting bedrer seg av at du skal kontrollere og mistro henne hvertfall 

Anonymkode: c109f...43f

[Jegerannonym1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

hadde jeg vært deg hadde jeg bedt henne flytte ut også kan dere evnt prøve å finne ut av ting uten å bo sammen?

Dette tenker jeg på hver dag. men det virker ikke som hun har lyst til det enda. jeg har spurt flere gang om vi ikke bare burde slutte av nå men da virker det som hun ikke helt vil det enda og når jeg får slike signaler så slår min kjærlighet for henne inn og gjør alt "godt" igjen inni meg.. en stund

må vel bare bestemme meg. det er vel derfor jeg laget denne tråden for og få klarhet om valget jeg må ta.

[Jegerannonym1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slo hun ikke opp da? Da trenger hun ikke fortelle deg hvor hun er til enhver tid selvom dere drøyer med å flytte fra hverandre og vil se om forholdet kan bli bra igjen. 

Jeg tipper hun bare trenger space og at du ikke trenger o konspirere om hun har bestemt seg for å gi opp forholdet og dra eller ikke. Hadde hun bestemt seg for det hadde hun sagt det og faktisk dratt. Ta det at hun sa hun tenkte på å slå opp som et "rop om hjelp" aka rop om at ting må bedre seg i forholdet asap for at hun skal gidde å bli. Ingenting bedrer seg av at du skal kontrollere og mistro henne hvertfall 

Jeg er enig. men når hun da ønsker og bo med meg så men jeg det kommer med noen små betingelser mot hverandre? jeg synes hun burde være ærlig og åpen med meg? da er det jo ikke vanskelig og stole på noen.

Selv om det er slutt "inntil videre" så respekterer jo jeg henne og oppfører meg mot andre som om jeg er i ett forhold.

[AnonymBruker]

Be henne flytte ut. Denne var lett. 

Anonymkode: d1ba3...236

[AnonymBruker]

Jegerannonym1 skrev (5 timer siden):

Jeg er enig. men når hun da ønsker og bo med meg så men jeg det kommer med noen små betingelser mot hverandre? jeg synes hun burde være ærlig og åpen med meg? da er det jo ikke vanskelig og stole på noen.

Selv om det er slutt "inntil videre" så respekterer jo jeg henne og oppfører meg mot andre som om jeg er i ett forhold.

Nei jeg er ikke enig. Jeg har vært i hennes sko og trengte å finne ut på egenhånd om jeg orker å gi partner en ny sjans eller ikke. Vi bodde fortsatt sammen fordi det er synd å flytte frem og tilbake når man ikke har bestemt seg. Jeg trengte å få være meg selv, være med venninner og gjøre alt jeg ville gjort uten å ta hensyn til han (møtte ikke andre menn) for å kunne kjenne etter om jeg trengte eller savnet han eller om det bare ble en belastning å forholde seg til han og om det å gi ny sjanse betydde at jeg ikke fikk prioritere venner og meg selv. Om du vil kaste henne ut så kan du hvertfall være sikker på at dere ikke blir sammen igjen men om du lar henne få være seg selv og leve for deg selv, ikke kreve at alt hun gjør skal handle om deg eller må rapporteres til deg så kan det hende at hun erfarer at det går an å få plass til både sitt eget liv og en kjæreste. 

Anonymkode: c109f...43f