Å leve med noen med ulserøs kolitt

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil høre deres erfaringer med å leve med en med en så alvorlig sykdom. 

Alt fra dårlige og gode perioder, fatiue og sex. 

Anonymkode: 63d4b...116

[AnonymBruker]

Det er svært forskjellig hvordan dette rammer. Noen er plaget nesten daglig utenom gode perioder, mens andre kan være så friske at de nesten har glemt at de en gang fikk diagnosen. Noen får også god hjelp av medisiner og holder sykdommen unna på den måten.

Anonymkode: 91ac7...c77

[AnonymBruker]

Eksen min slet veldig. Han er hardt rammet. Utifra dama hans forklaring. Må visst vurdere pose på magen (husker ikke hva det heter?)
han ble aggressiv og grinete hvis det var hverdagstress rundt han. Typ forte oss med å levere ungen i bhg fordi vi koste oss litt vel lenge med frokosten. Eller ungen vil ikke kle på seg. Han ble jævlig dårlig og sint. Typ stresset trigget sykdommen, og sykdommen trigget stresset. 

det sinnet utviklet seg mer med tiden og jeg gikk fra han. 
han var kåt da.. selv når jeg ikke ville. Man være mannen også bare generelt sett er en drittsekk, men sykdommen viste de sidene relativt kjapt. Han fikk det mens jeg var gravid. Og vi holdt ikke mer enn 1,5år etter det. 
 

Ny partner duller mye med han, og «passer» veldig på han. F.eks: Hun tar seg av all kommunikasjon og jobb hvor han kan få en grad av stress.

F.eks familievernskontoret eller samtaler med meg. Kan være om hva som helst. 
jeg tror det skjer fordi han ikke håndterer livet pga sykdommen (dama hans sier stresset forverrer han). Så han har fått nedsatt psykisk helse pga dette. 

men ikke sant, dette fungerer tydeligvis for de. De har vært sammen i 4år. Kjempe bra for de!
Hun går all in for han, og bekjemper maur på hans vegne, om det så skulle stresse han. Jeg har sett ho i live action med en veps som svirret rundt han (han er ikke allergisk, han skal jo bare ikke bli stressa, og ho passer på han😝).
Men det er en innsats jeg aldri hadde gitt i et forhold med han.
Kan være jeg hadde gjort det med en annen. Veit ikke, men her på stående fot vil jeg si at jeg ikke hadde involvert meg. 
For mitt hovedfokus skal være på barna mine og meg selv.

jeg tror du må være dedikert til å se personens behov og noen ganger sette de foran deg selv. 
jeg er som sagt ikke typen til å gjøre det.  Men det finnes utallige mange andre som er villige til det, og som sikkert lever godt slik. 
Er forholdet godt så vil jo de føle at det er verdt det - tenker jeg. 

Anonymkode: efd13...db5

[AnonymBruker]

Hei, 

jeg har vært sammen i 4 år med en som har ulcerøs. Han hadde det når vi ble sammen.

Han kan ha lange gode perioder men også lange dårlige. Så dårlige at han vurderer pose.

Jeg tror psyken spiller en stor rolle her. Min kjæreste har lært seg å leve med sykdommen og er veldig «flink» til å ikke la den påvirke hverdag og humør.

Av og til er han ekstra sliten eller har mye smerter. Heldigvis sier han i fra om dette slik at jeg kan avlaste han så mye jeg kan.

Stress påvirker denne sykdommen mye, så vi prøver så godt vi kan å leve et harmonisk liv, hehe. Du kan si at sykdommen mange ganger har stoppet meg fra å lage problemer av noe som ikke er noe å lage problemer om😅

Så hvordan forholdet deres blir er nok mye opp til hvordan mentaliteten hans er. Ha en god dialog rundt hvordan han føler seg og hva han trenger, så går det nok bra😊

 

Anonymkode: fc63a...3bb