Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

jeg er en mann på 24 år, som har ei fantastisk dame. Vi har per dags dato et avstandsforhold,men er flinke til å møtes i helgene, men hun bor langt fra meg. 
fra start sv var jeg ganske klar på at jeg ikke vil flytte på meg da jeg satser hardt i den jobben jeg er i nå,og at jeg har hele familien rundt her. Jeg er ganske knyttet til familien min,og det er veldig veldig viktig for meg. I starten sa hun at hun var flyttbar,og nevner det egentlig i flere settinger. Typ «når jeg kommer nedover til deg» 

Jeg vet det er et stort sprang,og derfor presser jeg ikke på noe som helst vis. Det må være riktig for hun, og hun må velge det når tiden er inne. Vi har snart vært sammen et år. Det er null problem for henne å få seg jobb her,og hun er veldig utadvendt så å bygge nettverk er ikke et problem.

i det siste har hun plutselig begynt å nøle,og hintet til at jeg skal oppover. Hun mener at jeg ikke beviser noe eller ofrer noe som helst, siden jeg er så knyttet som jeg er. Jeg syntes det blir feil å måle familie opp mot hun,og jeg føler jeg blir låst på en måte. Jeg har bodd mye rundt,og det er derfor jeg vet jeg er så knyttet av å ha familie rundt meg. Jeg syntes det er en forferdelig situasjon, og jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har verdens beste jobb og eier egen leilighet, hun leier.

hun mener det er feil å sette sånne «rammer» som jeg gjorde i starten, da «kjærligheten trumfer alt» hun er ikke fra den byen hun bor i engang,og familien er ikke der. Hvordan håndtere dette på en god måte? Jeg elsker virkelig jenta,men jeg elsker også familien min,og det å kunne følge niesene mine sin oppvekst er viktig for meg. 

Anonymkode: c7b19...dec

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei.

jeg er en mann på 24 år, som har ei fantastisk dame. Vi har per dags dato et avstandsforhold,men er flinke til å møtes i helgene, men hun bor langt fra meg. 
fra start sv var jeg ganske klar på at jeg ikke vil flytte på meg da jeg satser hardt i den jobben jeg er i nå,og at jeg har hele familien rundt her. Jeg er ganske knyttet til familien min,og det er veldig veldig viktig for meg. I starten sa hun at hun var flyttbar,og nevner det egentlig i flere settinger. Typ «når jeg kommer nedover til deg» 

Jeg vet det er et stort sprang,og derfor presser jeg ikke på noe som helst vis. Det må være riktig for hun, og hun må velge det når tiden er inne. Vi har snart vært sammen et år. Det er null problem for henne å få seg jobb her,og hun er veldig utadvendt så å bygge nettverk er ikke et problem.

i det siste har hun plutselig begynt å nøle,og hintet til at jeg skal oppover. Hun mener at jeg ikke beviser noe eller ofrer noe som helst, siden jeg er så knyttet som jeg er. Jeg syntes det blir feil å måle familie opp mot hun,og jeg føler jeg blir låst på en måte. Jeg har bodd mye rundt,og det er derfor jeg vet jeg er så knyttet av å ha familie rundt meg. Jeg syntes det er en forferdelig situasjon, og jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har verdens beste jobb og eier egen leilighet, hun leier.

hun mener det er feil å sette sånne «rammer» som jeg gjorde i starten, da «kjærligheten trumfer alt» hun er ikke fra den byen hun bor i engang,og familien er ikke der. Hvordan håndtere dette på en god måte? Jeg elsker virkelig jenta,men jeg elsker også familien min,og det å kunne følge niesene mine sin oppvekst er viktig for meg. 

Anonymkode: c7b19...dec

Kan ikke du bare flytte inn i leilighet med henne da? Og ja kjærlighet overvinner alt 

Anonymkode: 5a760...10f

  • Liker 2
Gjest Alterego666
Skrevet

Shit! Du har truffet én med egne meninger og ambisjoner.

Skrevet

Har det akkurat sånn selv med damen.hun eier eg leier og 1 times kjøring . Kan jo å leie å finne noe sammen evt 

Anonymkode: 5a760...10f

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan ikke du bare flytte inn i leilighet med henne da? Og ja kjærlighet overvinner alt 

Anonymkode: 5a760...10f

Og man må nesten ofre for kjærligheten.jeg har gitt opp mye i forhold til damen men hun har ikke engang fortalt om meg 

Anonymkode: 5a760...10f

Skrevet

Da får dere flytte sammen midt i mellom 😉

  • Liker 3
Skrevet

Sånn du beskriver det så høres det ut som at du tar det som en selvfølge at ditt liv skal være viktigst og hennes liv komme i andre rekke. Typisk mann... Glad hun står på sitt og ikke lar seg kontrollere og gir opp sitt liv 

Anonymkode: ee4d1...c2f

  • Liker 25
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan ikke du bare flytte inn i leilighet med henne da? Og ja kjærlighet overvinner alt 

Anonymkode: 5a760...10f

Nei, kjærlighet overvinner ikke alt. TS må kjenne på magefølelsen. En god jobb og familie kan være vel så viktig som et parforhold.

Anonymkode: f5f6c...ca9

  • Liker 5
Skrevet

TS 

hun bor 8 timer unna i bil og 40 min i fly. 

Anonymkode: c7b19...dec

Skrevet

Jeg skjønner deg veldig godt. Men skjønner også henne. Er det sånn at du kan reise opp til henne for å vise hvor mye hun betyr for deg? Når hun føler seg da trygg vil det med flytting mulig være litt annerledes 

Anonymkode: 2b341...785

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, kjærlighet overvinner ikke alt. TS må kjenne på magefølelsen. En god jobb og familie kan være vel så viktig som et parforhold.

Anonymkode: f5f6c...ca9

Joda sant det også men tenker kor man skal bo også videre så kan man ikke tenke på man er knyttet til familie. De mister man aldri 

Anonymkode: 5a760...10f

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn du beskriver det så høres det ut som at du tar det som en selvfølge at ditt liv skal være viktigst og hennes liv komme i andre rekke. Typisk mann... Glad hun står på sitt og ikke lar seg kontrollere og gir opp sitt liv 

Anonymkode: ee4d1...c2f

Vel, nå nevner han jo at dette har vært snakket om tidlig i forholdet, da. Og at hun flere ganger har snakket om "når hun flytter nedover", og rett ut sagt at hun er flyttbar. Samtidig er han på sin hjemplass med familie rundt seg. Hun er det ikke. Vil vel ikke si at dette er "typisk mann", heller en person som er litt skuffa og frustrert over at partneren ikke ser ut til å ville det som ble insinuert fra start. Vil hun ikke, så vil hun ikke, men jeg skjønner skuffelsen, dersom alle opplysningene er korrekte.

  • Liker 8
Skrevet

Høres ut som du må ofre mer enn henne i og med at hun har bosatt seg et annet sted enn der familien bor. 

Jeg tror det har dabbet av for henne og at hun ikke er like interessert lenger. Spesielt siden hun var «flyttbar» til å begynne med.

 

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånn du beskriver det så høres det ut som at du tar det som en selvfølge at ditt liv skal være viktigst og hennes liv komme i andre rekke. Typisk mann... Glad hun står på sitt og ikke lar seg kontrollere og gir opp sitt liv 

Anonymkode: ee4d1...c2f

TS

handler jo ikke om å gi opp livet. Hun har ikke det beste forholdet med familien, og hun trives veldig godt sammen med min. Jeg vet de kan gi hun mye. Hun har like god mulighet til å bygge karriere her som der hun er nå.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner deg veldig godt. Men skjønner også henne. Er det sånn at du kan reise opp til henne for å vise hvor mye hun betyr for deg? Når hun føler seg da trygg vil det med flytting mulig være litt annerledes 

Anonymkode: 2b341...785

Ja, jeg gjør ofte det, men det vil liksom aldri kompensere for det offeret hun gjør.

Anonymkode: c7b19...dec

Skrevet

Hvis du virkelig har bestemt deg for å gå fra å være gutt til mann og seriøst satse på et liv sammen med henne så får du jobbe for å få det til. 

Anonymkode: f9b90...106

  • Liker 1
Skrevet

En kvinne er mer sårbar enn en mann i slike situasjoner. Jeg hadde heller ikke flyttet til en annen by for en mann på grunn usikkerheter som en kvinne. Er du seriøs og ønsker å satse på henne så får du være den flinke av dere for å få forholdet til å fungere. Når dere har vært sammen en stund og dere faktisk funker sammen, så er det mer sannsynlig at hun har fått nok trygghet med deg til å føle det riktig å flytte til deg. Ikke forvent det, men det er sannsynlig. 

Anonymkode: f9b90...106

  • Liker 1
Gjest tarantulla
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du virkelig har bestemt deg for å gå fra å være gutt til mann og seriøst satse på et liv sammen med henne så får du jobbe for å få det til. 

Anonymkode: f9b90...106

Hvorfor har det betydning at han er mann? Leste akkurat en tråd skrevet av en kvinne som nøler på å flytte inn med en mann fordi hun da må ofre noe som er viktig for henne. Situasjonen var annerledes, men problemstillingen lik. 

 

Skrevet

Ja, hvordan er du ellers da? Er du ryddig og arbeidsom hjemme? Sluker jobben veldig mange av døgnets timer og litt i helgene og? Må hun stille opp i familiesammenkomster titt og ofte? Må hun varte opp dine slektninger?  Kan det tenkes at du er i overkant selvsentrert og ikke begriper hvorfor hun ikke umiddelbart omfavner det du har å tilby? Kan det tenkes at hun nøler med å hengi seg til et liv hun kanskje tenker blir på dine premisser?

Anonymkode: f6882...977

  • Liker 2
Skrevet
tarantulla skrev (11 minutter siden):

Hvorfor har det betydning at han er mann? Leste akkurat en tråd skrevet av en kvinne som nøler på å flytte inn med en mann fordi hun da må ofre noe som er viktig for henne. Situasjonen var annerledes, men problemstillingen lik. 

 

Eh. Ja. Og det handler jo om det samme. At hun skal flytte på seg, han skal ikke. Så dette er jo ikke samme situasjon med kjønn snudd på hodet. Det er det samme, igjen.

Anonymkode: 73eb8...125

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hei.

jeg er en mann på 24 år, som har ei fantastisk dame. Vi har per dags dato et avstandsforhold,men er flinke til å møtes i helgene, men hun bor langt fra meg. 
fra start sv var jeg ganske klar på at jeg ikke vil flytte på meg da jeg satser hardt i den jobben jeg er i nå,og at jeg har hele familien rundt her. Jeg er ganske knyttet til familien min,og det er veldig veldig viktig for meg. I starten sa hun at hun var flyttbar,og nevner det egentlig i flere settinger. Typ «når jeg kommer nedover til deg» 

Jeg vet det er et stort sprang,og derfor presser jeg ikke på noe som helst vis. Det må være riktig for hun, og hun må velge det når tiden er inne. Vi har snart vært sammen et år. Det er null problem for henne å få seg jobb her,og hun er veldig utadvendt så å bygge nettverk er ikke et problem.

i det siste har hun plutselig begynt å nøle,og hintet til at jeg skal oppover. Hun mener at jeg ikke beviser noe eller ofrer noe som helst, siden jeg er så knyttet som jeg er. Jeg syntes det blir feil å måle familie opp mot hun,og jeg føler jeg blir låst på en måte. Jeg har bodd mye rundt,og det er derfor jeg vet jeg er så knyttet av å ha familie rundt meg. Jeg syntes det er en forferdelig situasjon, og jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har verdens beste jobb og eier egen leilighet, hun leier.

hun mener det er feil å sette sånne «rammer» som jeg gjorde i starten, da «kjærligheten trumfer alt» hun er ikke fra den byen hun bor i engang,og familien er ikke der. Hvordan håndtere dette på en god måte? Jeg elsker virkelig jenta,men jeg elsker også familien min,og det å kunne følge niesene mine sin oppvekst er viktig for meg. 

Anonymkode: c7b19...dec

Har du besøkt henne mye eller er det nesten alltid hun som reiser til deg?

Anonymkode: 73eb8...125

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...