Karakterer på ungdomsskolen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at ting går seg til når de blir litt eldre. De kommer inn på det de vil på videregående uansett. Stort sett. 
Ved å mase om skolearbeid og krav kveles ungdommen, og det kan til slutt ha motsatt effekt. 
Vår eldste kom seg gjennom ungdomsskolen med ganske lave karakterer i matte og engelsk, men bedre karakterer i de andre fagene. 
Jeg måtte lage matpakke til han, pakke gymbag osv.
Når han begynte i høst snudde alt seg. Han får stort sett bare 5’ere, også i matte og engelsk. Han pakker gymbag og fikser matpakke selv. Står opp selv og ordner alt selv. Dette kommer kun fra han selv. 
Klassen har et leksefritt prosjekt, der de kun jobber på skolen. De må jobbe godt og vise at de klarer det. 
Resultatet er bedre karakterer og ettermiddagen er fritid. 
 

Anonymkode: 42041...7c7

Nei, det stemmer ikke. Alle har krav på skoleplass på VGS, men du har ikke krav på den linjen eller skolen du vil. Så vil du inn på en spesiell linje så må du faktisk yte på ungdomsskolen, det er der grunnlaget legges for gode rutiner og karakterer. Min yngste går på VGS på studiespes, på den skolen hun går var det 4,9 i snitt for å komme inn. Det spriker fra skole til skole. Flere av de hun gikk på ungdomsskolen med kom ikke inn på hverken den skolen eller linjen de ønsket, så er litt sent å se det når du går ut av 10.klasse

Anonymkode: 47156...37f

[AnonymBruker]

Vel, med to barn med lærevansker, og jeg selv skled gjennom skolen med toppkarakterer, så måtte jeg puste med magen og fundere litt på hvordan jeg kunne motivere dem. Uten egen erfaring med å slite med slikt. 

Jeg la meg på: Om du gjør ditt beste er det godt nok. En dårlig karakter sier ingenting om hvordan du er som menneske. En dårlig karakter er ikke verdens undergang. Om du er fornøyd med innsatsen, så er jeg fornøyd også. 

Toppkarakterer fikk de ikke,  men snittet ble på like over 4. Med lærevansker. 

Jeg tror ikke det hadde skjedd dersom jeg hadde presset, mast og holdt dem borte fra venner. De ble motivert av at det ikke var press og mas. 

Anonymkode: 12678...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tviler på at metoden til ts er så veldig motiverende for ungdommen. Jeg hadde iallfall klikket selv, og blitt enda mer demotivert. Derimot syns jeg metoden til @Aristoteles kan være en god metode for å få opp motivasjonen. Det er jo en teknikk som er mye brukt i veiledning og coaching i ulike varianter. 

Anonymkode: 4c92d...8da

Vår metode for å øve med sønnen er sokratisk metode. Mye dialog og spørsmål, men det forutsetter at sønnen faktisk har åpnet boken først, der ligger problemet først og fremst.  En sånn metode krever mye av oss foreldre, vi må jo vite/forstå hva det dreier seg om. Nå har vi foreldre enten master innen humaniora og eller phd innenfor matte/naturfag, så vi har kompetanse til dette, men det tar mye tid. 

Anonymkode: 93529...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det stemmer ikke. Alle har krav på skoleplass på VGS, men du har ikke krav på den linjen eller skolen du vil. Så vil du inn på en spesiell linje så må du faktisk yte på ungdomsskolen, det er der grunnlaget legges for gode rutiner og karakterer. Min yngste går på VGS på studiespes, på den skolen hun går var det 4,9 i snitt for å komme inn. Det spriker fra skole til skole. Flere av de hun gikk på ungdomsskolen med kom ikke inn på hverken den skolen eller linjen de ønsket, så er litt sent å se det når du går ut av 10.klasse

Anonymkode: 47156...37f

Kommer kanskje an på hvor man bor? I Viken er det nærskoleprinsippet som gjelder..

Anonymkode: 9b869...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da blir det verre, så har til en viss grad forståelse for at dere pusher. Men tror også, som enkelte andre skriver her oppe, at det kanskje kan virke litt mot sin hensikt med foreldre som hele tiden skal mase om skolearbeid og pugging. Han blir ikke noe mer selvstendig av det.

Hva ønsker sønnen din? Har han ytret et ønske om at dere skal slutte å pushe, eller vil han ha hjelp hos dere siden du sier at han ikke liker dårlige karakterer? 

Stryk eller 2 står det i mitt innlegg. Man kan fint få stryk på en enkelt prøve på ungdomsskolen, dvs. karakter 1. 

Anonymkode: c0559...f0b

Karakter 1 er heller ikke styrk. Bare en ræva karakter. Stryk på ungdomsskolen er ikke vurderingsgrunnlag - dette får man varsel om i posten i god tid før karaktersetting. Jobber selv på ungdomsskole.

Anonymkode: 76a98...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kompisene er overhodet ikke interessert og synes det er gøy å skryte av 1-3, det er det som gjør de kule. Deres prestisje ligger også i at de er gode i idrett, min sønn er bare middels. Mange av kompisene har også foreldre uten grenser som ikke har leggetider eller andre grenser heller, så vår sønn blir ukul av at vi har grenser også og ikke bare hjelper til med å øve til prøver.

Vi er opptatt av læring og kan sies at når vi jobber med material hjemme så er det snakk om sokratisk metode og ikke pugging.   Men når det ringes, tekstes og kommer på døra når vi endelig får han til å endelig øve er det ikke lett å få han til å gjøre det lenge nok, fristelsene er for store.  

De som mener vi gjør sønnen en bjørnetjeneste, så mener vi heller at vi kompenserer for umodenhet.  Vi har sett foreldre som egentlig ha lik innstilling som oss og tilbyr hjelp, men som nekter å ta i mot, der ble de oppfordret av lærerne til å kreve at han lot de følge han opp og hjelpe han. Evnene hadde han, bare ikke viljen. Forskjellen på denne gutten og vår er at vår sønn lar seg bli hjulpet.  Vi har ikke tenkt å gå i deres fotspor og stole på en umoden uinteressert gutt.

De gutta som har dårlige karakterer mener at det er ikke før i siste termin i 10. at det er nødvendig å jobbe…..

Anonymkode: 93529...e21

Så rart at de skryter av dårlige karakterer. Har jobbet som lærer på ungdomsskole i 7 år nå. Og det å gjøre det bra og få gode karakterer er stas. Mange synes det er vanskelig å få lave karakterer. Jeg jobber også på en skole i et dårlig område med en del sosiale problemer. 

Anonymkode: 76a98...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vår metode for å øve med sønnen er sokratisk metode. Mye dialog og spørsmål, men det forutsetter at sønnen faktisk har åpnet boken først, der ligger problemet først og fremst.  En sånn metode krever mye av oss foreldre, vi må jo vite/forstå hva det dreier seg om. Nå har vi foreldre enten master innen humaniora og eller phd innenfor matte/naturfag, så vi har kompetanse til dette, men det tar mye tid. 

Anonymkode: 93529...e21

Hvis kompisene til sønnen de tror de bare kan jobbe siste halvåret på 10.trinn vil de få seg en overraskelse. Elevene blir testet i det de har lært fra 8-10 på eksamen. Gjennomfører de fagsamtaler som vurderingssituasjon på skolen til sønnen din? 

Anonymkode: 76a98...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke aktuelt å la han ta ansvar selv, da blir det maks 2ere, er en grunn til at vi pusher.  Han liker ikke dårlige karakterer, er bare ikke villig til å bruke tid.

Selv trengte jeg aldri hjelp noen gang og hadde gode karakterer. Ikke bare var jeg mer moden, men også mer motivert og så var alt kjempeenkelt. Har sittet og gått gjennom punkter for måloppnåelse for karakterer i de ulike fagene og det er IKKE det samme som når jeg gikk på skolen. Det skal drøftes, forklares og reflekteres.   Kan overhodet ikke sammenlignes med egen skolegang.   

Anonymkode: 93529...e21

🙈

Anonymkode: 1f353...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvis kompisene til sønnen de tror de bare kan jobbe siste halvåret på 10.trinn vil de få seg en overraskelse. Elevene blir testet i det de har lært fra 8-10 på eksamen. Gjennomfører de fagsamtaler som vurderingssituasjon på skolen til sønnen din? 

Anonymkode: 76a98...7f6

Ja, de har mange fagsamtaler. Senest denne uken….  

Anonymkode: 93529...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så rart at de skryter av dårlige karakterer. Har jobbet som lærer på ungdomsskole i 7 år nå. Og det å gjøre det bra og få gode karakterer er stas. Mange synes det er vanskelig å få lave karakterer. Jeg jobber også på en skole i et dårlig område med en del sosiale problemer. 

Anonymkode: 76a98...7f6

Egentlig ganske ok område, knapt leiligheter, mest tomannsboliger eller eneboliger og ingen tomannsboliger under 4 millioner.  Knapt noe til leie. Pendlersted så mange med høy utdanning, men også veldig mange håndverkere. Veldig lite sosiale problemer og veldig mange driver idrett. 

Vi synes også det er rart at såå mange gutter skryter av dårlige karakterer.  Kun en av kompisene går i samme klasse og er eneste som nesten har tilsvarende karakterer, også han har leggetid og andre grenser… 

Anonymkode: 93529...e21

[AnonymBruker]

Jeg ville fulgt opp med relativt faste rutiner helt til det sitter bedre. Han har ikke kommet i stemmeskiftet, skriver du. Det kan være det løsner med modenhet også. Men enn så lenge, tilrettelegge med faste rutiner for skolearbeid. Dette bør reflektere hverdagen ellers, at det er en innarbeidet rytme på andre ting også, at han vet hva som forventes på andre rutiner hjemme, på holdninger, språkbruk osv osv. Be han ta frem ukeoversikten når den kommer og legg en plan og følg den. Vær tilstede i starten, la han så prøve selv. Oppmuntring og støtte, positiv tilbakemelding på det han får til, mindre vekt på det han ikke får til og ikke gjør. Interesser dere for det faglige innholdet, gi pauser. Fokuser på innsats, ikke karakterer. Hvis ok karakter, formidle at dette viser at han kan gjøre det bra når innsatsen er bra, og betydningen av dette ved alle livets aspekter. Vis at livet krever deltakelse og innsats. Implementer dette naturlig inn i hverdagen uten å mase. Bruk også tid sammen på noe hyggelig, ikke bare vær sammen under skolearbeid. Lær ham å øve på å fokusere på seg selv og egne mål, mindre på hva de andre gutta sier. 

Det er ikke normalt å synes det er kult med lave karakterer. Det har jeg til gode å høre, inntil nå

Anonymkode: 5eecf...e99

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

De gutta som har dårlige karakterer mener at det er ikke før i siste termin i 10. at det er nødvendig å jobbe…..

De har jo egentlig ikke feil da..

La han få lov til å henge med kompiser og være barn/ungdom så lenge som mulig. Livet blir fort mas og jag om man ikke må  tvinge de til det allerede i 9 klasse

Anonymkode: a31b8...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

De har jo egentlig ikke feil da..

La han få lov til å henge med kompiser og være barn/ungdom så lenge som mulig. Livet blir fort mas og jag om man ikke må  tvinge de til det allerede i 9 klasse

Anonymkode: a31b8...c93

Jo. Oppveksten handler om å bli rustet for livet, det inkluderer innsats på skolen

Anonymkode: 5eecf...e99

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo. Oppveksten handler om å bli rustet for livet, det inkluderer innsats på skolen

Anonymkode: 5eecf...e99

Kan fint bli rustet for livet selv om man ikke pugger som en gal på ungdomsskolen

Anonymkode: a31b8...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan fint bli rustet for livet selv om man ikke pugger som en gal på ungdomsskolen

Anonymkode: a31b8...c93

Det finnes en mellomting mellom å gi beng til 10ende og pugge som en gal

Anonymkode: 5eecf...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kan fint bli rustet for livet selv om man ikke pugger som en gal på ungdomsskolen

Anonymkode: a31b8...c93

Min sønn er ikke stand til å pugge, vi må jo begynne minst 3 dager før fordi han ikke kan pugge, men trenger oss for å få inn noe i hodet….. Har ikke nok modenhet og selvdisiplin til å øve til prøver på egenhånd.   Kan nesten tolke det som begynnende modenhet at han forstår egne begrensninger.   Vil derfor ha hjelp, men vi må si at nå må vi hjelpe ellers rekker vi ikke hjelpe.   Kompisene ber ikke om hjelp hjemme.   Forrige uke hadde han matteprøve. Den begynte vi 5 dager før prøven for å hjelpe han med, fordi den med mattekunnskap ikke var hjemme alle dagene. Med Samfunnsfag begynte vi tre dager før. Med tanke på at han er hjemme kl 14 og legger seg 2245 så har han 8,5 time til rådighet hjemme hver dag.  Et par timer til øving til prøver med hjelp noen dager før en prøve burde derfor ikke være mye å forvente og ikke minst gidde å ta med seg bøkene hjem så vi kan øve.  Har vært mange uker uten prøver hvor han ikke tar tatt med seg en bok eller gjort en lekse- alt er visstnok gjort på skolen. Så oppdager vi når vi diskuterer stoffet at han ikke har peiling, stoffet må modnes for å kunne reflekteres over på prøver.   Vår frustrasjon går på at han ikke forstår at læring tar tid, det er jo derfor de jobber med få sider en måned på skolen (men han blir fristet av å «leke» med chromeboken på skolen). Hjemme av kompiser som vil spille. 

Vi vil jo ruste han til å faktisk kunne lese en ukeplan og ta med bøker hjem, kunne lese en tekst og forstå og skrive/prate om det, lære litt studieteknikk, synes læring er gøy og lære noe og med det finne ut hva han vil gjøre i livet.  Vi foreldre har jo skolegang inkludert studiepoeng etter jobbstart tilsvarende  i snitt 20 år hver.   Vaner må læres, det må være litt grenser.   Noen ganger når det er mye prøver skrur vi av nettet på Playstation i lange perioder for å øve. Humøret er ofte bedre, interessen større- for da var det ikke like mye fristelser og følelse av å misse noe. MEN da fikk han alle kommentarene på skolen av kompisene.  Denne uken har vi latt Plsystation være på hele tiden, rastløsheten og FOMO er tilbake…    1,5 time av gangen er grensen for sønnens tålmodighet. Noen ganger har vi klart å snike inn litt repetisjon på sengekanten.  Vi hadde gjerne funnet på noe annet med han enn å øve, men kompisene er altfor viktige.  

Anonymkode: 93529...e21

[AnonymBruker]

On 11/25/2021 at 2:31 AM, AnonymBruker said:

Min sønn er ikke stand til å pugge, vi må jo begynne minst 3 dager før fordi han ikke kan pugge, men trenger oss for å få inn noe i hodet….. Har ikke nok modenhet og selvdisiplin til å øve til prøver på egenhånd.   Kan nesten tolke det som begynnende modenhet at han forstår egne begrensninger.   Vil derfor ha hjelp, men vi må si at nå må vi hjelpe ellers rekker vi ikke hjelpe.   Kompisene ber ikke om hjelp hjemme.   Forrige uke hadde han matteprøve. Den begynte vi 5 dager før prøven for å hjelpe han med, fordi den med mattekunnskap ikke var hjemme alle dagene. Med Samfunnsfag begynte vi tre dager før. Med tanke på at han er hjemme kl 14 og legger seg 2245 så har han 8,5 time til rådighet hjemme hver dag.  Et par timer til øving til prøver med hjelp noen dager før en prøve burde derfor ikke være mye å forvente og ikke minst gidde å ta med seg bøkene hjem så vi kan øve.  Har vært mange uker uten prøver hvor han ikke tar tatt med seg en bok eller gjort en lekse- alt er visstnok gjort på skolen. Så oppdager vi når vi diskuterer stoffet at han ikke har peiling, stoffet må modnes for å kunne reflekteres over på prøver.   Vår frustrasjon går på at han ikke forstår at læring tar tid, det er jo derfor de jobber med få sider en måned på skolen (men han blir fristet av å «leke» med chromeboken på skolen). Hjemme av kompiser som vil spille. 

Vi vil jo ruste han til å faktisk kunne lese en ukeplan og ta med bøker hjem, kunne lese en tekst og forstå og skrive/prate om det, lære litt studieteknikk, synes læring er gøy og lære noe og med det finne ut hva han vil gjøre i livet.  Vi foreldre har jo skolegang inkludert studiepoeng etter jobbstart tilsvarende  i snitt 20 år hver.   Vaner må læres, det må være litt grenser.   Noen ganger når det er mye prøver skrur vi av nettet på Playstation i lange perioder for å øve. Humøret er ofte bedre, interessen større- for da var det ikke like mye fristelser og følelse av å misse noe. MEN da fikk han alle kommentarene på skolen av kompisene.  Denne uken har vi latt Plsystation være på hele tiden, rastløsheten og FOMO er tilbake…    1,5 time av gangen er grensen for sønnens tålmodighet. Noen ganger har vi klart å snike inn litt repetisjon på sengekanten.  Vi hadde gjerne funnet på noe annet med han enn å øve, men kompisene er altfor viktige.  

Anonymkode: 93529...e21

Har han en lærevanske av noe slag eller sliter psykisk? Kan fort tolkes som latskap selv om det ikke er det

Anonymkode: b4ea3...4d9

[AnonymBruker]

Og her kommer min solskinnshistorie. 

Sønnen vår har aldri giddet å gjøre lekser eller brydd seg om prøver etc.. Uten å gå for mye inn på det var det også pga en diagnose at han ikke klarte å fokusere ordentlig. Det var såpass ille at når han hadde prøver måtte jeg lese gjennom hele målarket, finne alle svarene til målarket, og lære ham dem. Han gikk gjennom ungdomsskolen uten å ha åpnet en bok før prøver. Våren i 10. var jeg helt på randen da jeg omtrent holdt på med hjemmeskole ved siden av jobb.

Så begynte han på videregående og plutselig begynte han å interessere seg for gode karakterer helt av seg selv. Han har nå gått opp i alle fag, sitter på Deichmanns bibliotek i ferier med vennene sine og leser pensum, har lesegrupper med venner, og jeg trenger ikke å følge opp noe som helst. Vi har fått en ny hverdag, uten mas og krangling. 

Tenker interesse og ambisjoner kommer med modenhet og alder:-)

Anonymkode: d58d3...53e

[AnonymBruker]

Nå er jeg litt seint på, men jeg må si at det høres ut som om dere kveler gutten. 1,5 time repetisjon hver dag er lite synes du? Og presse inn repetisjon på sengekanten? Hvor har dere de gode samtalene om det som er enda mer viktig enn skole, her i livet? 

Jeg forstår godt at dere har høye krav og forventninger til gutten. Dere vet han kan, og dere vet at han ikke gidder hvis han ikke blir presset. Jeg synes dere skal ha en skikkelig samtale med han og høre hva han synes om opplegget, prøv å få han til å reflektere over hva han tror kan være lurt her i livet, si at dere ser at han strever i brekningspunktet mellom foreldrekrav/kompiser og at dere forstår det godt. Jeg ville også forsøkt å legge mer ansvar over på gutten, "vi ser at du får til, nå har du blitt såpass stor at vi forventer at du ordner mer selv, men vi er her om du trenger hjelp underveis". 

Dere skal hjelpe fyren til å vokse opp, til å mestre livet selv. Dere lar han ikke erfare noen konsekvenser av sløvhet selv, enda tidlig på ungdomsskolen er det minst farlige tidspunktet å erfare slikt selv. Om ikke knekken hans/erfaringen med hva som må til kommer nå, så kommer den når han blir ung voksen. Og hvis dere fortsetter å behandle han som en baby, så kommer han til å være hjelpesløs når det skjer. La han heller erfare livet i mindre doser nå som dere fortsatt kan veilede han gjennom det. 

Anonymkode: 8df2e...a88

[AnonymBruker]

Det har gått noen måneder og fordi vi har pushet med å lese til prøver og han har fått enda bedre karakterer har han blitt motivert til å jobbe bedre på skolen. Alltid blitt ferdig med oppgaver på skolen, kan svare i timene og har begynt å interessere seg mer for fagene. Hans utfordring er kun å sitte alene på rommet sitt, da forsvinner motivasjonen, siden han mestrer alt på skolen.   Hvorfor vi begynner dager før er fordi det kan være en måned siden stoffet først ble påbegynt på skolen og det trengs litt modning, vi vil jo ikke at han skal pugge noe, men forstå for å bruke senere…. Vi har merket hvordan han i større grad kjenner igjen ting fra f.eks historie i musikk, naturfag i mat & helse.  Forrige uke og uken før brukte han 0 timer hjemme på skolearbeid pga ingen prøver. Denne uken har han prøve så 2 timer tilsammen hver dag i tre dager for å huske alt. Han har kommet frivillig og bedt om å bli hørt, stor forbedring og kjeder seg ikke like mye.  Han kommer hjem også og klager på gruppearbeid og at han må jobbe mer.   Utfordringen er fortsatt at enkelte av kompisene er mer opptatt av å sove i timene og ikke gidde å gjøre lekser.  

 

Anonymkode: 80480...24e