Noen som er eller har vært i samme situasjon som meg?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en med to barn, har et på deltid selv. Fikk ikke vite at han var sterilisert før jeg var begynt å like han veldig godt. Vi har nå vært sammen i 6 mnd. Jeg angrer av og til på at jeg ikke sluttet å møte han da jeg fikk vite at han var steril, men jeg likte han så godt, så ville møte han videre. Han har i det siste gjort det helt klart for meg at han ikke ønsker flere barn/prøve ivf osv. Jeg var singel i mange år før jeg traff han, og jeg hadde nok kommet til å være singel i mange år til hvis det ble slutt. Så flere barn hadde det neppe blitt uansett, da jeg nærmer meg 38. Men det stikker i hjertet hver gang jeg ser noen gravide. Det føles nesten lettere å være singel og ikke få flere barn, enn å være i et forhold, og bli nektet barn.. Jeg føler meg og litt mer kjedelig enn han, og ikke helt god nok, selv om han gir uttrykk for at jeg er det og at han er veldig glad i meg. Men jeg er redd for at om 5-10 år, så er jeg sikkert singel igjen, fordi han er lei av meg. (Den dårlige selvtilliten min som snakker.) Skal jeg være sammen med en som nekter meg det som er så viktig for meg, eller bli singel og ikke finne noe ny kjæreste i tide uansett..? Jeg vet jeg hadde angra om jeg gjorde det slutt fordi vi har det veldig fint sammen, men samtidig se han og de TO ungene hans for alltid, mens jeg har ett, og hjertet brenner fordi han ikke får søsken. Jeg er helt i villrede..

Anonymkode: 435e9...dfb

[Myml1]

Hadde nokk prøvd lykken hos noen andre, eventuelt fått barn alene om det hadde vert meg. Hadde vært uaktuelt  for meg å kun ha ett barn. 

[AnonymBruker]

Myml1 skrev (3 minutter siden):

Hadde nokk prøvd lykken hos noen andre, eventuelt fått barn alene om det hadde vert meg. Hadde vært uaktuelt  for meg å kun ha ett barn. 

Jeg var singel i 6 år før jeg traff han. Og jeg er nesten 100% sikker på at jeg ikke hadde møtt en ny før om mange år. Så flere barn får jeg garantert ikke uansett. Å få alene er ikke aktuelt, for jeg har ikke så stort nettverk, og nesten ikke noe familie.

Anonymkode: 435e9...dfb

[AnonymBruker]

Det blir vel litt feil måte og si det på at kjæresten din nekter deg flere barn. Han har tatt en beslutning basert på at han har to og er fornøyd med det, og kanskje han ikke ønsker og ha barn med flere. Noe som er fullt forståelig. Men det høres ikke ut som du vil bli lykkelig i dette forholdet, så tror nok det beste for deg er å gjøre det slutt. 

Anonymkode: e6f20...e72

[AnonymBruker]

Du burde snakke med ham om dette ønsket ditt. En ting er at han har sagt han ikke ønsker flere barn, men vet han hvor lyst du har på det? Kanskje han endrer seg om han vet hvor sterkt ønsket ditt er?

Anonymkode: 99fbc...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du burde snakke med ham om dette ønsket ditt. En ting er at han har sagt han ikke ønsker flere barn, men vet han hvor lyst du har på det? Kanskje han endrer seg om han vet hvor sterkt ønsket ditt er?

Anonymkode: 99fbc...28e

Han vet hvor mye lyst jeg har, og han har tenkt mye på det, men kommet frem til at han ikke vil det.

Anonymkode: 435e9...dfb

[AnonymBruker]

Det finnes to typer problem i livet. Det du kan gjøre noe med, og det du ikke kan gjøre noe med. Det mest meningsløse man kan gjøre er å grave seg ned i det siste, i stedet for å fokusere på det man har. 

Du har vurdert alle muligheter for barn nummer to, og det går ikke. Da snur du blikket og setter pris på barnet du har, og forholdet ditt. Mange får aldri barn, mange er evig single, mange sliter mye med helsa, eller med ensomhet. Det eneste du oppnår med å fokusere på andres barnevogner, at det mulig er bedre at du er single, at han har to barn, og alt det der, er at du blir mer miserabel. 

Anonymkode: 5559c...45e

[AnonymBruker]

Om dere holder sammen så får barnet ditt TO søsken

Anonymkode: 3b129...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Om dere holder sammen så får barnet ditt TO søsken

Anonymkode: 3b129...e08

Jo jeg vet jo at det på en måte blir sånn. Men de er alle over 10 år og har ikke vokst opp sammen, så det blir litt rart å plutselig få søsken når du er 12 år. Så akkurat det tror jeg ikke, men tanken hadde vært fin.

Anonymkode: 435e9...dfb

[Loff77]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 19.02):

 

Jeg er sammen med en med to barn, har et på deltid selv. Fikk ikke vite at han var sterilisert før jeg var begynt å like han veldig godt. Vi har nå vært sammen i 6 mnd. Jeg angrer av og til på at jeg ikke sluttet å møte han da jeg fikk vite at han var steril, men jeg likte han så godt, så ville møte han videre. Han har i det siste gjort det helt klart for meg at han ikke ønsker flere barn/prøve ivf osv. Jeg var singel i mange år før jeg traff han, og jeg hadde nok kommet til å være singel i mange år til hvis det ble slutt. Så flere barn hadde det neppe blitt uansett, da jeg nærmer meg 38. Men det stikker i hjertet hver gang jeg ser noen gravide. Det føles nesten lettere å være singel og ikke få flere barn, enn å være i et forhold, og bli nektet barn.. Jeg føler meg og litt mer kjedelig enn han, og ikke helt god nok, selv om han gir uttrykk for at jeg er det og at han er veldig glad i meg. Men jeg er redd for at om 5-10 år, så er jeg sikkert singel igjen, fordi han er lei av meg. (Den dårlige selvtilliten min som snakker.) Skal jeg være sammen med en som nekter meg det som er så viktig for meg, eller bli singel og ikke finne noe ny kjæreste i tide uansett..? Jeg vet jeg hadde angra om jeg gjorde det slutt fordi vi har det veldig fint sammen, men samtidig se han og de TO ungene hans for alltid, mens jeg har ett, og hjertet brenner fordi han ikke får søsken. Jeg er helt i villrede..

Anonymkode: 435e9...dfb

Herregud 1 selv og han har 2 hva i all verden er det styre med?? 

[AnonymBruker]

Skjønner tankegangen din. Hadde det vært aktuelt for deg å finne et mannebein i ekspressfart eller gjøre det alene, hadde det nok vært riktig å gjøre det slutt, men det er det jo ikke for deg. 

Tror du må fokusere på takknemlighet for det du har. Bareønsket ditt er biologisk, men ikke veldig rasjonelt. Barnet ditt er for stort til å ha noe særlig glede av et søsken, særlig med en ny partner og alt det fører med seg. 

Og barneønsket kommer sannsynligvis til å gå over om et par år når du er over fruktbar alder. 

Men jeg skjønner samtidig at det blir feil for deg. 

Skal jeg være ærlig så tror jeg at jeg hadde beholdt kjæresten, men samtidig vært åpen for å møte andre. Ikke direkte utroskap, men liksom hatt agnet liggende der ute. Tatt godt vare på meg selv, flørtet litt. Så føler du kanskje ikke på samme måten at han står i veien. Og skulle du mot formodning møte en annen, så har du holdt den muligheten åpen. Altså ikke dating, men skulle du møte en hyggelig venn av en venn eller noe, så hadde jeg definitivt skrudd på sjarmen 😂

 

Anonymkode: e08d5...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo jeg vet jo at det på en måte blir sånn. Men de er alle over 10 år og har ikke vokst opp sammen, så det blir litt rart å plutselig få søsken når du er 12 år. Så akkurat det tror jeg ikke, men tanken hadde vært fin.

Anonymkode: 435e9...dfb

Så barnet er 12 år...

Dette er et biologisk ønske hos deg, ikke et ønske på vegne av barnet ditt. 

Barnet kommer ikke til å ha glede over et søsken. Kanskje om 40 år, når de skal gjøre opp boet, og dele oppgaver. men ikke nå. Barnet har flyttet ut før det i det hele tatt er mulig å ha en nær relasjon til lillesøster/lillebror. Om noe kommer det en liten krabat og krever mye akkurat når barnet er tenåring, en av de mest utfordrende tidene i livet, og begge trenger deg fullt ut. 

Ta vare på det du har. Ikke ødelegg det med destruktive drømmer. 

 

Anonymkode: 5559c...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Så barnet er 12 år...

Dette er et biologisk ønske hos deg, ikke et ønske på vegne av barnet ditt. 

Barnet kommer ikke til å ha glede over et søsken. Kanskje om 40 år, når de skal gjøre opp boet, og dele oppgaver. men ikke nå. Barnet har flyttet ut før det i det hele tatt er mulig å ha en nær relasjon til lillesøster/lillebror. Om noe kommer det en liten krabat og krever mye akkurat når barnet er tenåring, en av de mest utfordrende tidene i livet, og begge trenger deg fullt ut. 

Ta vare på det du har. Ikke ødelegg det med destruktive drømmer. 

 

Anonymkode: 5559c...45e

Ikke fullt 12 år enda, men ser hva du mener. Det er mest mitt ønske. Føler liksom at i et forhold «skal» man ha barn sammen, eller jeg ønsker det, selv om mange ikke har det. Men jeg vet jo at jeg bare må glemme det. Hadde vært lettere om ikke vennene mine hadde mange barn, og man slapp å bli påmint pga gravide og barnevogner overalt.

Anonymkode: 435e9...dfb

[Laura80]

Gjør det slutt. Få barn alene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ikke fullt 12 år enda, men ser hva du mener. Det er mest mitt ønske. Føler liksom at i et forhold «skal» man ha barn sammen, eller jeg ønsker det, selv om mange ikke har det. Men jeg vet jo at jeg bare må glemme det. Hadde vært lettere om ikke vennene mine hadde mange barn, og man slapp å bli påmint pga gravide og barnevogner overalt.

Anonymkode: 435e9...dfb

Har søsken som er 15 år eldre enn meg. Og har i prinsippet vokst opp som enebarn. De er jo mer som tanter og onkler enn søsken og vi har veldig lite kontakt. Er alltid på forskjellig sted i livet. Så ingen grunn til å få barn pga ditt barn skal få søsken

Anonymkode: d04bd...3ce

[cas12]

og ha et barn er veldig fint det også og han har jo 2 fra før så da får du jo bonusbarn når dere flytter sammen ,selvom det selvsagt ikke er det samme som egent

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skjønner tankegangen din. Hadde det vært aktuelt for deg å finne et mannebein i ekspressfart eller gjøre det alene, hadde det nok vært riktig å gjøre det slutt, men det er det jo ikke for deg. 

Tror du må fokusere på takknemlighet for det du har. Bareønsket ditt er biologisk, men ikke veldig rasjonelt. Barnet ditt er for stort til å ha noe særlig glede av et søsken, særlig med en ny partner og alt det fører med seg. 

Og barneønsket kommer sannsynligvis til å gå over om et par år når du er over fruktbar alder. 

Men jeg skjønner samtidig at det blir feil for deg. 

Skal jeg være ærlig så tror jeg at jeg hadde beholdt kjæresten, men samtidig vært åpen for å møte andre. Ikke direkte utroskap, men liksom hatt agnet liggende der ute. Tatt godt vare på meg selv, flørtet litt. Så føler du kanskje ikke på samme måten at han står i veien. Og skulle du mot formodning møte en annen, så har du holdt den muligheten åpen. Altså ikke dating, men skulle du møte en hyggelig venn av en venn eller noe, så hadde jeg definitivt skrudd på sjarmen 😂

 

Anonymkode: e08d5...037

Det beste svaret!;)

Anonymkode: 435e9...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det beste svaret!;)

Anonymkode: 435e9...dfb

 Ts har i alle fall min velsignelse  Jeg dømmer ingen, hehe. 

Anonymkode: e08d5...037

[AnonymBruker]

Finn en ny eller bli insiminert, barn er en en ting du ikke angrer på, men bortkasta tid med en mann derimot

Anonymkode: 20f0f...e75