Jeg vet at kjæresten min har vært utro et par ganger med samme dame, men jeg klarer ikke å konfrontere han!

[AnonymBruker]

Jeg har oppdaget i høst at kjæresten min de siste 5 årene, har vært utro et par ganger og hatt sex med en annen dame. Det var han som var mest ivrig, og hun som avviste han til slutt. Saken er at jeg nå har gått rundt i sjokk et par måneder, grublet og tenkt og latt sinnet bygge seg opp, men jeg klarer ikke å få åpnet munnen og sagt til han at jeg vet om det.

Ene dagen ønsker jeg at han skal brenne i helvete, og dagen etterpå er jeg livredd at han skal gå fra meg.

Jeg elsker han og har ikke lyst å miste han, men samtidig klarer jeg heller ikke å gå rundt å late som alt er normalt.

Han har de siste månedene spurt meg flere ganger om alt er greit med meg, siden jeg virker så rar og hard, sier han og da har jeg sagt at alt er fint.

Kan legge til at vi er særboere og sees et par ganger i uken.

Noen andre som har vært i mine sko?

 

Anonymkode: 5f346...46a

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at du har greid å holde kjeft!! Vet ikke hva du bør gjøre. Men vil du stole på han? Du kommer til å sprekke snart… 

Anonymkode: a6e20...f3e

[AnonymBruker]

Konfronter han-du kan ikke gå på dette viset, de må jo spise deg opp.

Anonymkode: 6b252...5f6

[AnonymBruker]

Dette er fælt å bære på og ja jeg har vært der.. Jeg gikk i sjokk og fant på alle mulige forklaringer for meg selv for å dysse det ned "det er jo lenge siden nå", "det var tidlig i forholdet så han elsker meg mye mere nå så det betydde sikkert ingenting", "det skjedde igjen når vi var i en dårlig periode så jeg kan til dels forstå det" osv.. 

Det var jævlig å bære på alene så jeg måtte jo konfrontere han til slutt og da eksploderte jeg, han nektet selvom jeg hadde soleklare konkrete bevis, nei det var bare jeg som var "gal" og hadde misforstått osv. Jeg la alt som skulle legges på han over på meg selv, ville jo ikke være en kranglete bitch så han gikk fra meg.. Men magefølelsen gnagde og siden han nektet så forverret det tilliten min til han så jeg begynte å snoke på telefonen hans, gikk så langt at jeg lastet ned spy app på PCen vår fordi jeg kjente i magen at ting ikke var greit.. Fant ut at han fortsatt var utro og da fungerte ikke unnskyldningene jeg hadde skapt for meg selv for at det skulle bli lettere å takle om at det var lenge siden osv når det fortsatt skjedde. Men da unnskyldte jeg det med at det var min skyld fordi jeg hadde pest han og vært sjalu og sint etter at jeg konfronterte han.. Det brøt meg ned og jeg mistet selvbilde og selvverd, begynte å tro jeg måtte opereres for å bli pen nok til å holde han trofast osv og oppførte meg som verdens søteste kjæreste og ble totalt dørmatte som ikke klarte å si fra om noe som helst. Han ble mer og mer drittsekk jo mer tolerant jeg var og han skjønte nok at jeg visste og lot meg kjøre over, følte nesten det ble en lek for han etterhvert å se hvor åpenbart han kunne gjøre utroskapen uten at jeg slo opp! 

Enden på visa er at det ble et giftig forhold med først selvutslettelse så ekstremt mye krangling hvor han liksom skulle prøve å gjøre det godt igjen og jeg prøvde alt jeg kunne å stole på han etter vi hadde skværet opp og han la kortene på bordet. Brukte ca 2 år på å bygge opp tillitt fra 0-79% igjen men da jeg endelig trodde dette kunne repareres så fant jeg faen meg ut at han hadde fortsatt å være utro hele veien! Jeg ble såååå ødelagt i det forholdet og måtte bare bryte til slutt, angrer på jeg ikke brøt med en gang jeg fant ut om utroskapen for det hadde sannsynligvis spart meg for flere år i terapi og fortsatt tillitsproblemer, tilknytningsproblemer og selvverdsproblemer! 

Man sier ikke "en gang utro, alltid utro" for ingenting... 

Jeg kan ikke anbefale deg annet enn å innse at mannen din har moral til å være utro og da vil han ikke ha problemer med å være det i fremtiden heller. Det er ingenting vi som kjærester kan gjøre for å endre det, et forhold med noen man ikke kan stole på er ikke verdt å være i, og et forhold med noen som sviker deg på det værste man kan gjøre og bryter med hele prinsippet et forhold handler om (lojalitet og tosomhet) er et forhold med en som ikke har respekt for deg. 

Sannheten er jævlig og det letteste er kognitiv dissonans og fortrenge alvoret men det vil alltid ligge der å gnage og påvirke deg og i lengden vil forholdet uansett bli ødelagt så det er ikke verdt det å kjempe for. 

Anonymkode: f0872...286

[AnonymBruker]

Når du konfronterer han, legges bevisbyrden på deg for å lissom "ta han" i utroskapen. Hva er poenget? Da kan han sitte der og si "nei du er gal, du er paranoid" osv.

Bare dump han en dag. Si at det ikke fungerer og at han vet hvorfor. Ikke noe mer. Gå videre i livet. Hva skal du med en som er utro???

Anonymkode: a8c1c...f83

[MizzVic]

Tenker at du er lite selvstendig og tør ikke være alene.

Kjæresten din fortsatte altså ikke pule på denne damen fordi HUN gav han fyken.

Er det bare hun?

Kanskje det er fler.

Så dørmatte er det da ikke mulig å være.

[AnonymBruker]

Om han spør deg igjen om alt er ok, så er det bare å si, at - nei, det er ikke det fordi jeg vet at du har vært utro med XXXX. Hvorfor er du redd for at han skal gå fra deg? Du burde jo heller bare gå fra han. Hvordan kan du orke å være sammen med en du ikke kan stole på?

Anonymkode: 525dc...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

.

Bare dump han en dag. Si at det ikke fungerer og at han vet hvorfor. Ikke noe mer. Gå videre i livet. Hva skal du med en som er utro???

Anonymkode: a8c1c...f83

Jeg er enig (jeg som skrev langt om min erfaring over her). Å konfrontere bare åpner for at han får deg til å tvile på deg selv og manipulere deg med søte ord og tomme lovnader. 

Når du har bevis på utroskap og vet at det har skjedd er det egentlig ikke et tema å diskutere. Mye bedre å bare gjøre det slutt og ikke snu seg tilbake for det eneste man snur seg tilbake til er mer lidelse og dritt! 

Kan forøvrig også si at jeg har sjelero og ro i kroppen og livet mitt nå etter jeg dumpet ex og kom meg gjennom de bitre månedene med savn og frem og tilbake og mer smerte. Null kontakt er ekstremt viktig! 

Anonymkode: f0872...286

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (1 minutt siden):

Tenker at du er lite selvstendig og tør ikke være alene.

Kjæresten din fortsatte altså ikke pule på denne damen fordi HUN gav han fyken.

Er det bare hun?

Kanskje det er fler.

Så dørmatte er det da ikke mulig å være.

Det er ikke noe poeng i å sparke en som ligger nede. Neste gang syns jeg du kan holde sånne nedlatende kommentarer for deg selv! 

Anonymkode: f0872...286

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke noe poeng i å sparke en som ligger nede. Neste gang syns jeg du kan holde sånne nedlatende kommentarer for deg selv! 

Anonymkode: f0872...286

Det syns ikke jeg.

Iblant trenger man ett spark bak. 

For mange damer er "forståelsesfulle", og plager seg selv med ting.

Mens kjæresten f eks i dette tilfellet, kan kose seg med fler damer inntil DE dumper han. 

Man beholder ikke utro menn. Spesielt ikke de man ikke bor sammen med en gang.

[Majott]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette er fælt å bære på og ja jeg har vært der.. Jeg gikk i sjokk og fant på alle mulige forklaringer for meg selv for å dysse det ned "det er jo lenge siden nå", "det var tidlig i forholdet så han elsker meg mye mere nå så det betydde sikkert ingenting", "det skjedde igjen når vi var i en dårlig periode så jeg kan til dels forstå det" osv.. 

Det var jævlig å bære på alene så jeg måtte jo konfrontere han til slutt og da eksploderte jeg, han nektet selvom jeg hadde soleklare konkrete bevis, nei det var bare jeg som var "gal" og hadde misforstått osv. Jeg la alt som skulle legges på han over på meg selv, ville jo ikke være en kranglete bitch så han gikk fra meg.. Men magefølelsen gnagde og siden han nektet så forverret det tilliten min til han så jeg begynte å snoke på telefonen hans, gikk så langt at jeg lastet ned spy app på PCen vår fordi jeg kjente i magen at ting ikke var greit.. Fant ut at han fortsatt var utro og da fungerte ikke unnskyldningene jeg hadde skapt for meg selv for at det skulle bli lettere å takle om at det var lenge siden osv når det fortsatt skjedde. Men da unnskyldte jeg det med at det var min skyld fordi jeg hadde pest han og vært sjalu og sint etter at jeg konfronterte han.. Det brøt meg ned og jeg mistet selvbilde og selvverd, begynte å tro jeg måtte opereres for å bli pen nok til å holde han trofast osv og oppførte meg som verdens søteste kjæreste og ble totalt dørmatte som ikke klarte å si fra om noe som helst. Han ble mer og mer drittsekk jo mer tolerant jeg var og han skjønte nok at jeg visste og lot meg kjøre over, følte nesten det ble en lek for han etterhvert å se hvor åpenbart han kunne gjøre utroskapen uten at jeg slo opp! 

Enden på visa er at det ble et giftig forhold med først selvutslettelse så ekstremt mye krangling hvor han liksom skulle prøve å gjøre det godt igjen og jeg prøvde alt jeg kunne å stole på han etter vi hadde skværet opp og han la kortene på bordet. Brukte ca 2 år på å bygge opp tillitt fra 0-79% igjen men da jeg endelig trodde dette kunne repareres så fant jeg faen meg ut at han hadde fortsatt å være utro hele veien! Jeg ble såååå ødelagt i det forholdet og måtte bare bryte til slutt, angrer på jeg ikke brøt med en gang jeg fant ut om utroskapen for det hadde sannsynligvis spart meg for flere år i terapi og fortsatt tillitsproblemer, tilknytningsproblemer og selvverdsproblemer! 

Man sier ikke "en gang utro, alltid utro" for ingenting... 

Jeg kan ikke anbefale deg annet enn å innse at mannen din har moral til å være utro og da vil han ikke ha problemer med å være det i fremtiden heller. Det er ingenting vi som kjærester kan gjøre for å endre det, et forhold med noen man ikke kan stole på er ikke verdt å være i, og et forhold med noen som sviker deg på det værste man kan gjøre og bryter med hele prinsippet et forhold handler om (lojalitet og tosomhet) er et forhold med en som ikke har respekt for deg. 

Sannheten er jævlig og det letteste er kognitiv dissonans og fortrenge alvoret men det vil alltid ligge der å gnage og påvirke deg og i lengden vil forholdet uansett bli ødelagt så det er ikke verdt det å kjempe for. 

Anonymkode: f0872...286

skulle gjerne lagt armen om deg og holdt om deg. Gitt deg en god klem. Jeg får tårer i øynene av det du skriver. 

 

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja jeg er redd for å miste han.

Har vært gjennom to tøffe samlivsbrudd tidligere der det ene ble slutt men fordi han var utro og fant en ny mens jeg var gravid.

Da jeg møtte min nåværende kjæreste brukt i har lang tid for ikke å bli forelsket i han men han sjarmerte meg i Senk og til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet.

Han har vist hver eneste dag at han er glad i meg, sender meg søte meldinger der han forteller hvor glad han er meg, og vi har også vært vårt barn som har funnet tonen.

Skjønner derfor ikke hvorfor han gidder å vise meg kjærlighet, når han puler bak ryggen min.

Anonymkode: 5f346...46a

[MizzVic]

Nå fikk vel den andre damen helt like meldinger?

 

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (3 minutter siden):

Nå fikk vel den andre damen helt 

Muligens...😑

Ts

Anonymkode: 5f346...46a

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er ikke noe poeng i å sparke en som ligger nede. Neste gang syns jeg du kan holde sånne nedlatende kommentarer for deg selv! 

Anonymkode: f0872...286

Av og til må det til. Er jo grenser for hvor mye dørmatte man skal være, kun for å beholde en (udugelig) kjæreste. 

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Muligens...😑

Ts

Anonymkode: 5f346...46a

"Ja, kjipt å bli dumpa av *navnet til hun damen*?

Hvor lenge hadde du tenkte å være utro om hun ikke gadd mer?"

Spør du neste gang han sitter ved siden av deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har vist hver eneste dag at han er glad i meg, sender meg søte meldinger der han forteller hvor glad han er meg, og vi har også vært vårt barn som har funnet tonen.

Skjønner derfor ikke hvorfor han gidder å vise meg kjærlighet, når han puler bak ryggen min.

Anonymkode: 5f346...46a

Det er veldig enkelt å spille søt og snill og forelsket om det gir en de godene man trenger og man er kynisk. En utro mann er kynisk. Min mann var altså en trollmann som trollbandt meg med flotte store ord, lange brev med kjærlighetserklæringer, mat på sengen, roser, gaver, mente han skulle tatovere portrett av meg på brystet ("måtte bare finne en god nok tatovør først" = kom aldri til å skje) og var ikke måte på hvor god og hengiven partner han kunne spille. 

Alikevel pulte han rundt og levde som singel hver gang han forlot huset uten meg. Men han visste at uten meg som tok han under sitt tak ville han ikke hatt noe sted å bo, ingen fast sex partner, ingen som var glad i han og ga han selvtillit, ingen å ha makt over, ingen som fant seg i drittet hans, og ingen som ga han den statusen sånne menn syns det gir å ha en fasade utad om at de er voksne og har et bra og etablert liv med kjæreste. 

Tror heller ikke utroskap har noe med fravær av følelser å gjøre. Jeg vet jo at han var sykt glad i meg, han kalte det kjærlighet men det er ikke ren kjærlighet. Disse type mennene vil ha i pose og sekk og har en generelt lavere respekt for kvinner og kvinners følelser når de ikke har problemer med å bryte grenser og moraler som de vet sårer og er uakseptabelt. De er egoister, og det å holde på en kjæreste de bedrar er også 100% egoistisk og ikke fordi hans kjærlighet til deg er like ekte og ren som din kjærlighet til han.. 

MizzVic skrev (18 minutter siden):

"Ja, kjipt å bli dumpa av *navnet til hun damen*?

Hvor lenge hadde du tenkte å være utro om hun ikke gadd mer?"

Spør du neste gang han sitter ved siden av deg.

Jeg ville ikke tatt utgangspunkt i at han ikke var utro lenger, men bare at han skjulte det bedre nå enten med henne eller andre.. Utro menn trenger ikke nødvendigvis være utro på fast basis men periodevis er nok mest vanlig. Noen på sommern, noen når det er julebord, andre mer systematisk annenhver helg når kona er på yogakurs.. 

Anonymkode: f0872...286