Hvordan gå frem for å spørre foreldre om penger?

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og sliter veldig med økonomien akkurat nå. Jeg har klart meg hele veien, uten særlig slingringsmonn - men i høst har den ene uforutsette utgiften etter den andre dumpet ned på meg, strømmen er blitt svindyr og jeg får det ikke til. Det nærmer seg jul og jeg aner ikke hvordan jeg skal få kjøpt en eneste julepressang. 

Jeg har godt voksne foreldre som sitter svært godt i det og som alltid har sagt de skal hjelpe. Jeg vet de hjelper mitt søsken (som er student) en hel del økonomisk. Jeg har alltid klart meg selv, og vært veldig stolt over det - men nå sitter jeg i saksa og får ikke til å spørre! Har vært på besøk der flere ganger siste ukene med formål om å ta denne praten med dem, men når det kommer til stykket trekker jeg meg. Synes det er så flaut, på en måte! Men jeg har ingen andre alternativ.. Noen som har gjort det samme som kan fortelle litt hvordan dere la det frem? 

Anonymkode: 1e064...d4b

[AnonymBruker]

Du kan spørre om de har anledning til å gi deg forskudd på arv og presisere at det du får skal trekkes fra arveoppgjøret så det ikke blir skjevfordeling. Da kan det hende de tar hintet og gir deg ca like mye som de har gitt søskenet ditt.

Anonymkode: 56fa2...f71

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er alenemor og sliter veldig med økonomien akkurat nå. Jeg har klart meg hele veien, uten særlig slingringsmonn - men i høst har den ene uforutsette utgiften etter den andre dumpet ned på meg, strømmen er blitt svindyr og jeg får det ikke til. Det nærmer seg jul og jeg aner ikke hvordan jeg skal få kjøpt en eneste julepressang. 

Jeg har godt voksne foreldre som sitter svært godt i det og som alltid har sagt de skal hjelpe. Jeg vet de hjelper mitt søsken (som er student) en hel del økonomisk. Jeg har alltid klart meg selv, og vært veldig stolt over det - men nå sitter jeg i saksa og får ikke til å spørre! Har vært på besøk der flere ganger siste ukene med formål om å ta denne praten med dem, men når det kommer til stykket trekker jeg meg. Synes det er så flaut, på en måte! Men jeg har ingen andre alternativ.. Noen som har gjort det samme som kan fortelle litt hvordan dere la det frem? 

Anonymkode: 1e064...d4b

Ville aldri ha spurt rett ut. Ville ha spurt om det var mulig å spise middag hjemme noen dager i uken, også kan du jo heller forklare om noen spør. Det er viktig at det å gi deg penger er deres eget forslag!

Eventuelt må du spørre om et bittelitt lån, og si at du skal betale tilbake - så kan de heller insestere på at du ikke skal det  

[AnonymBruker]

Du får bare fortelle at du sliter økonomisk nå, og spørre om å få låne en slant eller to.

Anonymkode: 08e83...b07

[AnonymBruker]

Jeg hadde begynt med "Hei, mamma, hei, pappa. Har dere noen penger dere kan gi meg fra sparingene deres? Sliter litt med å få ting til å gå rundt akkurat". Sånt, rett ut.

Men jeg er ikke norsk og vi har helt annen forhold mellom familiemedlemmene.

Anonymkode: 46938...c78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde begynt med "Hei, mamma, hei, pappa. Har dere noen penger dere kan gi meg fra sparingene deres? Sliter litt med å få ting til å gå rundt akkurat". Sånt, rett ut.

Men jeg er ikke norsk og vi har helt annen forhold mellom familiemedlemmene.

Anonymkode: 46938...c78

Ville aldri ha gjort det, synes det er en veldig frekk og utakknemlig måte å gå frem på! Frister lite å gi til barn som ser på det som en selvfølge

Anonymkode: 9b6ca...d71

[AnonymBruker]

Jeg måtte spørre pappa en gang, og siden jeg er så følsom så begynte jeg å grine med en gang han sa "hei". Klarte såvidt å forklare situasjonen. Men jeg var opptatt av å få frem at jeg hadde prøvd alt, og at det ikke lenger gikk. Jeg vet det er viktig for han at man prøver å ordne opp selv, og hvis det fortsatt ikke går skal man selvsagt få hjelp. Grininga hjalp, fikk mye mer enn jeg spurte om 🙈

Dine foreldre har jo sagt at de VIL bidra økonomisk, så de blir sikkert bare glade for å få hjelpe til ❤

Så du kan jo åpne opp med å si at du skal spørre om noe som sitter langt inne, fordi du er stolt over å ha klart deg bra så lenge. At du har prøvd alt, men til slutt fikk behov for hjelp. Du kan foreslå at det er et lån hvis du er mer komfortabel med det. Det føles bedre om det er deres forslag at hjelpen skal være en gave.

Anonymkode: 41d99...b79

[Lipyros]

De har jo i teorien allerede tilbudt seg, så da må du jo bare spørre! Sett opp et regnestykke på forhånd så du vet ca hvor mye du trenger?

[AnonymBruker]

Mine foreldre sitter også svært godt i det, og jeg vet de hjelper min søster m/familie titt og ofte. De har ved flere anledninger sagt at jeg får samme hjelp hvis jeg trenger det. Likevel kjenner jeg meg igjen i at det er svært vanskelig å spørre.

Min samboer og jeg har en ok økonomi, det går rundt og vi takler de uforutsette regningene som evt. kommer her og der. Etter et pandemiår med permittering av begge to har det derimot blitt mindre til sparing for uforutsette ting, og i høst ballet det på seg. Det har ikke vært noe vi ikke har klart å betale, men jeg synes det er skummelt hvis bufferen blir så liten at jeg ikke har råd til noe uforutsett rundt neste sving. Uansett, selv med et godt og nært forhold til foreldrene mine så ble det vanskelig å spørre. Det endte egentlig med at jeg bare fortalte åpent om utgiftene vi hadde i det siste, og at jeg var bekymret for økonomien vår fremover. Jeg slapp å spørre rett ut, og de tilbød meg en sum tilsvarende det søsteren min nettopp hadde fått. Det var mer enn jeg trengte. 

Dette ble langt, og ga deg kanskje ikke så alt for mye svar😅 Jeg synes i grunn ikke det er frekt og utakknemlig å spørre når de har tilbudt deg hjelp ved behov, og du vet at søsken får den hjelpen. Jeg forstår likevel at det er vanskelig, så hva med å være åpen om situasjonen du står i nå, så tilbyr de seg kanskje å hjelpe? Gjør de ikke det så kan du evt. spørre mer direkte da.

Anonymkode: 6d036...d30

[AnonymBruker]

Ta samtalen om at det snart er jul, at du gleder deg osv, men fortell at det har vært mange uforutsette utgifter og at du sliter litt nå.  På det tidspunkt tilbyr de kanskje å hjelpe deg økonomisk, hvis ikke, så må du bare spørre selv. 

Mann deg opp kvinne!  

Anonymkode: aeaad...03c

[Mooza]

Kanskje det er greiere å ringe?  Da er det lettere å si; Duuuu, det er noe jeg må spørre dere om. Så forteller du det du sier her og venter litt på respons. Da kan det jo hende at de tilbyr seg, men om ikke;  spør om det er mulig at de kan hjelpe deg litt. Kan kanskje være et lån...for det er litt vanskelig nå. 

 

Endret 24. november 2021 av Mooza

[Loff77]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er alenemor og sliter veldig med økonomien akkurat nå. Jeg har klart meg hele veien, uten særlig slingringsmonn - men i høst har den ene uforutsette utgiften etter den andre dumpet ned på meg, strømmen er blitt svindyr og jeg får det ikke til. Det nærmer seg jul og jeg aner ikke hvordan jeg skal få kjøpt en eneste julepressang. 

Jeg har godt voksne foreldre som sitter svært godt i det og som alltid har sagt de skal hjelpe. Jeg vet de hjelper mitt søsken (som er student) en hel del økonomisk. Jeg har alltid klart meg selv, og vært veldig stolt over det - men nå sitter jeg i saksa og får ikke til å spørre! Har vært på besøk der flere ganger siste ukene med formål om å ta denne praten med dem, men når det kommer til stykket trekker jeg meg. Synes det er så flaut, på en måte! Men jeg har ingen andre alternativ.. Noen som har gjort det samme som kan fortelle litt hvordan dere la det frem? 

Anonymkode: 1e064...d4b

Herregud det er jo moren og faren din. Snakker dere ikke sammen??

[AnonymBruker]

Loff77 skrev (24 minutter siden):

Herregud det er jo moren og faren din. Snakker dere ikke sammen??

Ikke alle har likt forhold med foreldrene. Dessuten er å spørre om penger ikke noe man bare skal buse ut med!

Anonymkode: 9b6ca...d71

[Loff77]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ikke alle har likt forhold med foreldrene. Dessuten er å spørre om penger ikke noe man bare skal buse ut med!

Anonymkode: 9b6ca...d71

Nei men å si at du nå er det veldig trangt og jeg kunne trenge litt hjelp, når man ikke har spurt før bør være greit

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å spørre. Da jeg skulle spørre pappa om å være kausjonist syns jeg det var så ubehagelig at jeg fikk søsteren min til å «pitche det inn» for han først og sjekke stemninga, sånn at jeg kunne si mer sånn «ja, X nevnte vel blabla for deg?». For da visste jeg allerede at han var positiv til ideen. Det skal sies at han ikke har mye penger da, men gård og hus som sikkerhet. 
 

Uansett, om man ser det fra andre siden. Om jeg hadde greit med penger og allerede hadde sagt til mine barn at jeg gjerne ville hjelpe, så hadde jeg blitt KJEMPEglad for at de bare kom og spurte rett ut og var ærlige på hele greia. De er jo foreldrene dine og vil helt sikkert mer en gjerne hjelpe deg  

Selv om det er kjipt: hopp i det! Spill med opne kort og si det som det er. Det tror jeg de aller fleste foreldre setter pris på. 

Anonymkode: b1803...735

[AnonymBruker]

Spør dem, men ta først en kopp kaffe sammen og snakk om dagligdagse ting. Jeg måtte be min far om et lite lån, og da ba han meg sette opp et budsjett. Dette var rett etter jul, og jeg hadde brukt for mye på gaver. Det gikk bra, og jeg betalte tilbake i avdrag uten renter. 

Anonymkode: 5ac68...8c5

[Blomsterpotta]

Jeg hater å be om økonomisk hjelp, men var helt nødt til det for noen år siden. Jeg brøker foreldrene mine ofte og jeg bare spurte rett ut om forskudd på arv. De sa begge to ja med en gang og hvilket beløp jeg trengte. Jeg skulle kjøpe  ut en eks av leiligheten og fikk dermed blanco fullmakt på beløpet. Det ble ett 6 sifret beløp og jeg kunne fint bli boende i leiligheten.

Som forelder selv så vil jeg ha disse spørsmålene om forskudd på arv eller lån av penger, enn at barna mine skal havne i økonomiske problemer som blir vanskelig å ordne opp i.

Bare spør de på en høflig måte, men si at du forstår om de ikke kan hjelpe. Vær forberedt på at det kan gå begge veier.

[ekkoet]

Det er litt en uting at økonomi skal være så "hemmelig"

Jeg har ingen problemer med å fortelle min lønn/lån til mine foreldre eller venner og fortalt hvordan ting ligger an (så lenge det ikke var min egen skyld fordi jeg hadde blåst pengene på tull).

Nå er jeg kommet dit at selv om mine foreldre nok sitter bedre i det enn oss så er nok årslønnen vår høyere enn deres. Det er derfor mer naturlig å se mot den dagen mine barn trenger hjelp - og igjen - så lenge ikke problemene er selvforskyldt vil jeg være glad for å kunne hjelpe. (Jeg vil nok hjelpe dem uansett, men kanskje ikke med samme gleden)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 9.17):

Jeg er alenemor og sliter veldig med økonomien akkurat nå. Jeg har klart meg hele veien, uten særlig slingringsmonn - men i høst har den ene uforutsette utgiften etter den andre dumpet ned på meg, strømmen er blitt svindyr og jeg får det ikke til. Det nærmer seg jul og jeg aner ikke hvordan jeg skal få kjøpt en eneste julepressang. 

Jeg har godt voksne foreldre som sitter svært godt i det og som alltid har sagt de skal hjelpe. Jeg vet de hjelper mitt søsken (som er student) en hel del økonomisk. Jeg har alltid klart meg selv, og vært veldig stolt over det - men nå sitter jeg i saksa og får ikke til å spørre! Har vært på besøk der flere ganger siste ukene med formål om å ta denne praten med dem, men når det kommer til stykket trekker jeg meg. Synes det er så flaut, på en måte! Men jeg har ingen andre alternativ.. Noen som har gjort det samme som kan fortelle litt hvordan dere la det frem? 

Anonymkode: 1e064...d4b

Jeg tror du må lage en ordentlig plan, ts. 
Hadde du spurt meg om penger ville jeg sagt: «jeg skal hjelpe deg med å se gjennom økonomien din og kutte i unødvendige utgifter og øke inntektene dine. Ønsker du hjelp utover dette, eller hjelp i faktiske penger så er mitt krav at jeg tar over din økonomi helt til du består mitt kurs i økonomi for dummies».

Så du bør begynne med å legge deg flat og si at du har dumma deg skikkelig ut, ikke si det du sier over. Da fremstår du bare bortforklarende og uansvarlig. Særlig det at du oppriktig virker tro at du må kjøpe(!) julegaver tyder på fullstendig manglende gangsyn. Og så bør du be om hjelp til det du behøver hjelp til: økonomistyring. Da sikrer du a du aldri mer setter deg selv i dette uføret. 

Folk flest gjør nemlig det feil. Ingen trenger mer penger i Norge, selv de relativt fattige svømmer i penger. Det folk trenger er mer økonomisk kunnskap. Så det er dette du må be om.

Anonymkode: a1c94...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg tror du må lage en ordentlig plan, ts. 
Hadde du spurt meg om penger ville jeg sagt: «jeg skal hjelpe deg med å se gjennom økonomien din og kutte i unødvendige utgifter og øke inntektene dine. Ønsker du hjelp utover dette, eller hjelp i faktiske penger så er mitt krav at jeg tar over din økonomi helt til du består mitt kurs i økonomi for dummies».

Så du bør begynne med å legge deg flat og si at du har dumma deg skikkelig ut, ikke si det du sier over. Da fremstår du bare bortforklarende og uansvarlig. Særlig det at du oppriktig virker tro at du må kjøpe(!) julegaver tyder på fullstendig manglende gangsyn. Og så bør du be om hjelp til det du behøver hjelp til: økonomistyring. Da sikrer du a du aldri mer setter deg selv i dette uføret. 

Folk flest gjør nemlig det feil. Ingen trenger mer penger i Norge, selv de relativt fattige svømmer i penger. Det folk trenger er mer økonomisk kunnskap. Så det er dette du må be om.

Anonymkode: a1c94...aa1

Ser de som er fattige ut som de svømmer i penger? Virkelig?

Hvorfor skal du ta over hennes økonomi? Er du maktsyk? Hun skulle spørre sine foreldre og ikke deg heldigvis. Sa ts at hun skulle bruke penger på masse julegaver? Det er en stund siden jeg har lest HI. 

Det ts kan gjøre er å sperre seg for kreditt, det kalles frivillig kredittsperre og gi kodene til foreldrene sine. Ts legger seg jo flat når hun må be om et lån? 

 

 

 

Anonymkode: 5ac68...8c5