Kan lystløgnere bli "friske" fra det?

[AnonymBruker]

Altså. Det ble slutt med meg og eksmannen i juli. Vi har 2 barn sammen. Var sammen i 6 år. Etter noen år sammen fant jeg ut at han hadde gjemt en hel haug med uåpna brev oppå skapet, som var regninger. Etterhvert jugde han om forskjellige ting, som f.eks at han dro på jobb, men egentlig dro å spillte frisbeegolf. 

Han har et behov for å juge for å slippe konfrontasjoner, for å lage seg unnskyldninger. 

Det fortsetter enda det er slutt 🙈

På halloween dro vi først til Sverige med barna, hans ønske om det. 

Da vi var i Sverige nevnte jeg det at han hadde sagt uka før at han ville være med å gå halloween, siden det var første gang 5åringen skulle gå. Han fortalte da at han hadde lovet seg bort til besteforeldrene sine for å gi barnehagebilder til dem. Han ble fort irritert over 5åringen (han har autisme), som da la seg ned å gråt fordi han ville gå å leke. Så det endte med at vi reiste ganske fort. 

Når vi da kom hjem sa han til 5åringen at han kom tilbake igjen, etter å ha levert bildene. 

Greia er at han da ikke dro for å levere noen bilder. Jeg fant ut at han hadde en ny kjæreste 😅 men det endte jo med at det ble en konflikt, jeg ble irritert over at han ikke kom tilbake som han sa til 5åringen 🙈 

Må jeg bare lære det å blåse bort det han sier? Lære å håndtere lystløgneri på en annen måte? Han har en periode gått til psykolog, og har litt lyst å be han jobbe med dette med psykologen. 

Føler bare det er så vanskelig å ikke kunne stole på det han sier. Kvie meg til å lage avtaler, osv. Må nok jobbe litt med meg selv der også 🙈

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

Det er jo han som er problemet så skjønner ikke at du skal måtte jobbe med deg selv?

Vær glad du er kvitt han!

Anonymkode: fca58...bb1

[AnonymBruker]

I klassisk psykiatri kalles lystløgn gjerne for mytomani eller pseudologi, og har vært regnet som en variant av psykopati. Generelt har nok behandlingsutsiktene for denne lidelsen vært ansett som relativt dystre.

Anonymkode: 7760e...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er jo han som er problemet så skjønner ikke at du skal måtte jobbe med deg selv?

Vær glad du er kvitt han!

Anonymkode: fca58...bb1

Nei tenkte på det med at jeg blir såå sint og dårlig i kroppen ved juging, jeg hadde jo til slutt 0 tillitt igjen, så bruddet for min del var ikke tøft. 🙈

Føler nok jeg kanskje bruker unødvendig mye energi på å tenke over mye ting, om han snakker sant eller ikke. 

Jeg måtte jo finne ut selv hvor han hadde vært, sendte melding til bestemoren hans, som sa han da ikke hadde vært der, osv. 

Sliter meg jo helt ut av å måtte snoke for å finne ut selv 🙈 men han er jo ikke ærlig heller. 

Har møtt hun nye damen hans noen ganger, og hun er super hyggelig, snill og rolig. Bare vil ikke at hun skal oppleve samme greia 🙈

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

I klassisk psykiatri kalles lystløgn gjerne for mytomani eller pseudologi, og har vært regnet som en variant av psykopati. Generelt har nok behandlingsutsiktene for denne lidelsen vært ansett som relativt dystre.

Anonymkode: 7760e...482

Det kan også nevnes at denne gruppen av patalogiske løgnere («de lyver så de tror det selv») er overrepresentert blant de som gjentatte ganger blir dømt for svindel/bedrageri.

Anonymkode: 7760e...482

[AnonymBruker]

Nei en lystløgner har det integrert i personligheten sin og i ekstreme tilfeller er er det en diagnose knyttet til personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 4f7f0...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei en lystløgner har det integrert i personligheten sin og i ekstreme tilfeller er er det en diagnose knyttet til personlighetsforstyrrelse

Anonymkode: 4f7f0...646

Ja han har selv et ønske om å få utredning for personlighetsforstyrrelse. 

Det gjør liksom samarbeidet vanskelig 🙈 vi er venner heldigvis med tanke på barna, men det er jo like vondt hver gang han bare må vri på sannheten🙈

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

Kalles vel patologiske løgnere. De klarer ikke engang fortelle sannheten når det gagner dem og de vet det. De bare må lyve. Tror de får en slags rusfølelse hver gang de kommer unna med løgn uten å bli avslørt. Så de blir avhengige av løgn.

Anonymkode: aea38...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kalles vel patologiske løgnere. De klarer ikke engang fortelle sannheten når det gagner dem og de vet det. De bare må lyve. Tror de får en slags rusfølelse hver gang de kommer unna med løgn uten å bli avslørt. Så de blir avhengige av løgn.

Anonymkode: aea38...d8a

Ja er grusomt 🙈 han har alltid blitt kjempe sint når jeg har tatt han for det. 

Han har også veldig sterk adhd. 

For min del så takler jeg dårlig alle unnskyldninger det kommer ut av han.

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja er grusomt 🙈 han har alltid blitt kjempe sint når jeg har tatt han for det. 

Han har også veldig sterk adhd. 

For min del så takler jeg dårlig alle unnskyldninger det kommer ut av han.

Anonymkode: 531d9...480

Kanskje du skal forsøke å ikke bli så sint men heller si helt rolig "hvorfor sa du ikke det med en gang" og "det er helt greit men du må si det som det er". 

Anonymkode: 16c99...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje du skal forsøke å ikke bli så sint men heller si helt rolig "hvorfor sa du ikke det med en gang" og "det er helt greit men du må si det som det er". 

Anonymkode: 16c99...e6b

Ja må nok bare roe ned litt 🙈😅 men tenker at en ting er å juge for meg, en annen ting er å si til barnet sitt at man kommer tilbake når man ikke gjør det. Så akkurat den måtte jeg ta hardt tak i vi er jo veldig forskjellig og kan ikke forstå hverandres reaksjoner. Så vi får vel jobbe litt hver for oss fpr barnas skyld.

 

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

Det rette spørsmålet er vil lystløgnere slutte å lyve? Og er det egentlig så sykt å lyve, forskning viser gang på gang at alle sammen lyver. Mye. Ca 100 ganger hver dag.

Anonymkode: 4908a...685

[AnonymBruker]

Litt usikker men mye bedre iallefall. Hadde en lyst løgner i klassen min. Og kom med noen utrolige historier. Først veldig gode uten noe som pekte seg ut som feil. Dessuten en historie om hun hadde holdt på å bli kidnappet på vek hjem fra skolen et par år før, husket jeg også fra avisen. Så det var jo ingen grunn til å ikke tro henne. Men så forandret denne historien seg litt, og mange litt mer merkelige historier iht bla gorsentkomminger osv. Så skjønte vi jo at alt bare var tull. Så vi spurte rett ut, hva foregår her egentlig. Og da fikk vi vite at hun var lyst løgner og hadde vært på hjelp hos psykolog, siden den kidnapping historien. Så hun sa det bare var bra vi sa ifra at hun løy når hun gjorde det. 

Så hun ble litt bedre når vi lo litt, og hun lo med, som en del av avsløring på at vi ikke trodde på henne, eller så sa vi nå tøyser du igjen. Men vi gjorde det alltid med godt humør. Og da tror jeg også det gikk litt bedre gir henne, å ikke føle så hardt på skyld og skam, men at vi tok det i en god tone og med en god dose humor. Etterhvert kunne hun flire selv å si, nå skrøner jeg visst igjen. Da det lenger ikke var farlig å si til oss 

Anonymkode: 48f38...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det rette spørsmålet er vil lystløgnere slutte å lyve? Og er det egentlig så sykt å lyve, forskning viser gang på gang at alle sammen lyver. Mye. Ca 100 ganger hver dag.

Anonymkode: 4908a...685

Ja er man i et forhokd/ekteskap funker det ikke, om man skal få et langvarig forhold. Nøkkelen er tillit, det får man 0 av når det gang på gang er løgner.

 

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Litt usikker men mye bedre iallefall. Hadde en lyst løgner i klassen min. Og kom med noen utrolige historier. Først veldig gode uten noe som pekte seg ut som feil. Dessuten en historie om hun hadde holdt på å bli kidnappet på vek hjem fra skolen et par år før, husket jeg også fra avisen. Så det var jo ingen grunn til å ikke tro henne. Men så forandret denne historien seg litt, og mange litt mer merkelige historier iht bla gorsentkomminger osv. Så skjønte vi jo at alt bare var tull. Så vi spurte rett ut, hva foregår her egentlig. Og da fikk vi vite at hun var lyst løgner og hadde vært på hjelp hos psykolog, siden den kidnapping historien. Så hun sa det bare var bra vi sa ifra at hun løy når hun gjorde det. 

Så hun ble litt bedre når vi lo litt, og hun lo med, som en del av avsløring på at vi ikke trodde på henne, eller så sa vi nå tøyser du igjen. Men vi gjorde det alltid med godt humør. Og da tror jeg også det gikk litt bedre gir henne, å ikke føle så hardt på skyld og skam, men at vi tok det i en god tone og med en god dose humor. Etterhvert kunne hun flire selv å si, nå skrøner jeg visst igjen. Da det lenger ikke var farlig å si til oss 

Anonymkode: 48f38...e93

Så bra dere fant en fin måte å gjøre det på, det kan jeg prøve ut. Takk 😊 ts

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja må nok bare roe ned litt 🙈😅 men tenker at en ting er å juge for meg, en annen ting er å si til barnet sitt at man kommer tilbake når man ikke gjør det. Så akkurat den måtte jeg ta hardt tak i vi er jo veldig forskjellig og kan ikke forstå hverandres reaksjoner. Så vi får vel jobbe litt hver for oss fpr barnas skyld.

 

Anonymkode: 531d9...480

Men nå vet jo både du og han at han sliter med lystløgn. Dette er jo en psykisk tilstand. Så mulig du heller kan rett og slett håndtere det ut fra det perspektivet det er, sat det er en tilstand. Så når han lover barnet noe, så spør på en grei måte, feks sier til 5 åringen at jeg kommer tilbake om 30 minutter og tar med sjokolade. Så spør på en grei måte, du har vel egentlig andre planer enn å være her om 30 minutter. Hva skal du egentlig? 

H is du alltid unngår å bli sinna pga lyvingen. Så tenker jeg det blir lettere å være ærlig. Noen ganger har jeg lurt litt på om noen utvikler lyst løgn, pga at de ikke har blitt trodd på sannhet og presset frem tilsåelser på usannheter. 

Vet om ei som var veldig hjelpes løs. Selv om hun var lynende intelligent (som hun ikke så selv) og gjorde mye vanlige ting feil bla. Men det var av frykt for kritikk på det hun trodde var riktig, så da gjorde hun alltid noe annet. Blir ikke lyst løgn litt det samme? 

 

Anonymkode: 48f38...e93

[AnonymBruker]

Eksen min kan juge 3 ganger om samme ting. Ting henger aldri på greip.

F.eks "nei, han har ikke slitt med feber tidligere i dag, han har sovet godt hele natta." Legen stiller flere spørsmål. Eks svarer "ja, merka det egentlig litt på han i går, han var varm og våknet flere ganger." Legen stiller flere spørsmål. Nye løgner. Hva som egentlig er sant vet man aldri. 

Så henger jeg meg litt opp i det og tar han på ordet "hva stemmer egentlig, sov han godt og var feberfri eller var han varm og urolig?" Da blir han bare forbannet og vrir på alt mot meg. 

Jeg får aldri vite hva som faktisk stemmer. 

"Nei, vi bor i gamle huset vi. Ja, det stemmer at barnet har sovet i nye huset i blant. Nei, vi har ikke flyttet alle tingene våre, men vi sover bare i det nye huset." 

Barnet forteller at det får en type frukt av far, som barnet egentlig ikke tåler. Jeg spør far og han nekter for å ha gitt det, så sier jeg at hvis du lyver nå så går det utover sønnen din. Du får han til å fremstå som en løgner. Far svarer da "nei, han har fått det av oldemor, når jeg tenker meg om." 

 

Lett å forholde seg til eller??

Anonymkode: 9f4e4...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eksen min kan juge 3 ganger om samme ting. Ting henger aldri på greip.

F.eks "nei, han har ikke slitt med feber tidligere i dag, han har sovet godt hele natta." Legen stiller flere spørsmål. Eks svarer "ja, merka det egentlig litt på han i går, han var varm og våknet flere ganger." Legen stiller flere spørsmål. Nye løgner. Hva som egentlig er sant vet man aldri. 

Så henger jeg meg litt opp i det og tar han på ordet "hva stemmer egentlig, sov han godt og var feberfri eller var han varm og urolig?" Da blir han bare forbannet og vrir på alt mot meg. 

Jeg får aldri vite hva som faktisk stemmer. 

"Nei, vi bor i gamle huset vi. Ja, det stemmer at barnet har sovet i nye huset i blant. Nei, vi har ikke flyttet alle tingene våre, men vi sover bare i det nye huset." 

Barnet forteller at det får en type frukt av far, som barnet egentlig ikke tåler. Jeg spør far og han nekter for å ha gitt det, så sier jeg at hvis du lyver nå så går det utover sønnen din. Du får han til å fremstå som en løgner. Far svarer da "nei, han har fått det av oldemor, når jeg tenker meg om." 

 

Lett å forholde seg til eller??

Anonymkode: 9f4e4...9c7

Er slitsomt å gå sånn å aldri vite hva som er sant 😬 

Anonymkode: 531d9...480

[AnonymBruker]

Eller da jeg og barnehagen reagerte på kraftig hosting hos barnet og jeg spør far hvor lenge barnet har hostet. "Nei, barnet hoster aldri der." Barnet måtte til lege og fikk penicillin. Så det må jo være noe magisk at det ikke blir hosting hos far da. 

Anonymkode: 9f4e4...9c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er slitsomt å gå sånn å aldri vite hva som er sant 😬 

Anonymkode: 531d9...480

Ja, hvert fall når det går på bekostning av barnet. Barnet eller andre som får skylda. Og når det kommer til hvor lenge han har hatt feber så er det ganske viktig å få frem. Da sto vi på legevakten og barnet hadde 40 i feber. Akkurat hvor lenge det var tilfellet vet jeg jo ikke. Det føles ikke trygt at barnet er der. 

Anonymkode: 9f4e4...9c7