ADD, noen som vil dele hvordan det er og hvordan de fikk diagnose?

[AnonymBruker]

Jeg finner lite personlige erfaringer på nett om hvordan det er å leve med ADD, det finnes mye info om ADHD, men lite om uoppmerksom type.

Hvordan fikk du diagnose, hvor gammel var du? Hvilke symptomer har du, medisinering etc. 

Jeg har forstått at jeg burde utredes, men kvier meg pga stigma. Sliter allerede med selvbildet som så mange andre med ADHD, og lurer på hvordan man lever med diagnosen.

Anonymkode: 61524...c73

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger du å utredes da? Hemmer symptomene dine deg? 

Anonymkode: 5abbb...d18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor trenger du å utredes da? Hemmer symptomene dine deg? 

Anonymkode: 5abbb...d18

Ja, de har hemmet meg absolutt. Skolegangen og oppveksten var et helvete pga konstante beskjeder fra foreldre og lærer om hvor lat, dum og vanskelig jeg var. Som voksen har jeg tatt IQ-test jeg scoret bra på, så dum er jeg ikke.  Jeg sliter også med indre uro, angs og depresjoner. Dette er vel også vanlig har jeg lest, men jeg tenker det er mer en konsekvens av å ha ADD enn symptomer i seg selv.

Jeg har også barn jeg ser mye av dette i. 

Anonymkode: 61524...c73

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått diagnosen ADHD kombinert type, som er en blanding av uoppmerksom (tidligere ADD) type, og hyperaktiv type. 

Jeg har alltid følt meg annerledes, og gjorde egentlig mye research om autisme da jeg havnet inn på en side om ADHD hos jenter hvor jeg kjente meg igjen. Jeg gikk da til fastlegen og ba om utredning. Fastlegen så hvor rastløs jeg var. Jeg sliter med at hjernen vandrer av gårde uten at jeg kan kontrollere det, og at kroppen trenger å gjøre noe hele tiden. Har utviklet mange dårlige uvaner på grunn av det, så det har gått mye utover hverdagen. Har heller ikke kunnet fullføre utdanning eller ha 100% jobb over lengre tid. Går enten lei, eller klarer ikke fullføre det jeg må gjøre på grunn av elendig konsentrasjon og hukommelse. Har likevel fremstått som et oppegående voksent menneske utad, og det er derfor ''ingen'' som tror på meg når jeg sier jeg har fått diagnose.

Er nå medisinert. Det føles som en indre fred, jeg har blitt mye roligere. Med en diagnose er det også lettere å finne hjelpemidler og metoder for å takle hverdagen som faktisk hjelper. Jeg skriver konsekvent alt ned, ikke noe vits i å gi meg verbale instruksjoner for eksempel. 

Livet mitt var såpass ødelagt fra før av at når det kommer til stigma så kunne jeg ikke gitt mer faen i hva folk tenker. Godtar de ikke at jeg har en diagnose så er det helt greit, men jeg har ikke tenkt til å la det påvirke meg og min helse. For 10 år siden hadde jeg ikke klart å tenke slik, hele barndommen min var preget av ekstremt dårlig selvtillit og veldig stor frykt for å ikke bli likt og å gjøre feil. Men etter flere runder med dype depresjoner og ekstrem angst har jeg endt opp med et litt annet syn på ting. 

Anonymkode: 64ba4...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har nylig fått diagnosen ADHD kombinert type, som er en blanding av uoppmerksom (tidligere ADD) type, og hyperaktiv type. 

Jeg har alltid følt meg annerledes, og gjorde egentlig mye research om autisme da jeg havnet inn på en side om ADHD hos jenter hvor jeg kjente meg igjen. Jeg gikk da til fastlegen og ba om utredning. Fastlegen så hvor rastløs jeg var. Jeg sliter med at hjernen vandrer av gårde uten at jeg kan kontrollere det, og at kroppen trenger å gjøre noe hele tiden. Har utviklet mange dårlige uvaner på grunn av det, så det har gått mye utover hverdagen. Har heller ikke kunnet fullføre utdanning eller ha 100% jobb over lengre tid. Går enten lei, eller klarer ikke fullføre det jeg må gjøre på grunn av elendig konsentrasjon og hukommelse. Har likevel fremstått som et oppegående voksent menneske utad, og det er derfor ''ingen'' som tror på meg når jeg sier jeg har fått diagnose.

Er nå medisinert. Det føles som en indre fred, jeg har blitt mye roligere. Med en diagnose er det også lettere å finne hjelpemidler og metoder for å takle hverdagen som faktisk hjelper. Jeg skriver konsekvent alt ned, ikke noe vits i å gi meg verbale instruksjoner for eksempel. 

Livet mitt var såpass ødelagt fra før av at når det kommer til stigma så kunne jeg ikke gitt mer faen i hva folk tenker. Godtar de ikke at jeg har en diagnose så er det helt greit, men jeg har ikke tenkt til å la det påvirke meg og min helse. For 10 år siden hadde jeg ikke klart å tenke slik, hele barndommen min var preget av ekstremt dårlig selvtillit og veldig stor frykt for å ikke bli likt og å gjøre feil. Men etter flere runder med dype depresjoner og ekstrem angst har jeg endt opp med et litt annet syn på ting. 

Anonymkode: 64ba4...405

Takk for svar! Vet du om foreldre må involveres for å få diagnose? 

Anonymkode: 61524...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg finner lite personlige erfaringer på nett om hvordan det er å leve med ADD, det finnes mye info om ADHD, men lite om uoppmerksom type.

Hvordan fikk du diagnose, hvor gammel var du? Hvilke symptomer har du, medisinering etc. 

Jeg har forstått at jeg burde utredes, men kvier meg pga stigma. Sliter allerede med selvbildet som så mange andre med ADHD, og lurer på hvordan man lever med diagnosen.

Anonymkode: 61524...c73

Syntes også det var lite informasjon rundt dette. Deler min erfaring.

 

Jeg er 37 år og ble utredet for ADD nå i sensommer/høst. Gikk først til fastlege og fikk henvisning til psykolog.

Hvis man tar utgangspunkt i den sjekklisten hvor man krysser av på ulike symptomer så krysset jeg vel svært ofte på alle punkter bortsett fra en(Huske avtaler å være tidsnok, og slikt noe jeg ikke føler jeg har ett problem med)

Har alltid hatt disse symptomene både når jeg gikk skole og i arbeidshverdagen, men det var først de siste 5-6 årene det virkelig ble ett stort problem for meg. Har alltid måtte konsentrere meg om å være konsentrert om det jeg gjør om du skjønner, samt kronisk utsatt oppgaver jeg ikke finner interessante i siste liten slik at det ofte har blitt mye skippertak. Gjorde ofte alt mulig annet en det jeg egentlig skulle gjøre.

Men har på en eller annen måte klart og holde hodet over vann.

Dette endret seg som sagt drastisk de siste årene, og hadde ifølge psykolog som utredet meg en naturlig forklaring som ofte går igjen hos de som får diagnosen i voksen alder.

Jeg har en ganske krevende stilling i bank, og samtidig som jeg fikk mange nye oppgaver og større ansvar,  fikk jeg både 1 og 2 og 3 barn i den perioden, så det ble til slutt for mye som jeg måtte holde fokus på til at jeg klarte og gjøre alt skikkelig.

Som psykologen sier, når man i en normal hverdag må jobbe mye hardere for og gjøre jobben skikkelig enn alle andre "normale" mennesker, så kommer man til slutt til ett punkt der man ikke lenger har kapasitet til og håndtere alle de oppgavene og pliktene som man har på en tilfredstillende måte.

For min del resulterte det i masse slurv på jobb, utsettelse av arbeidsoppgaver, sluttet og ta initiativ og ble enda mer inadvendt(Tidligere var jeg mer sosial)

Min prioritet ble naturlig nok og være en god Pappa for mine barn slik at når mitt fokus var der så falt alt som hadde med jobb og gjøre i bakleksa.

Midten av august begynte jeg med Ritalin. Jeg var og hentet de i lunsjpausen og omtrent umiddelbart ble livet snudd på hodet. Forskjellen på arbeidsdagen før og etter lunsj var som natt og dag.

 Endelig fungerte hodet mitt som jeg alltid har tenkt at det burde gjøre. Jeg ble sugd inn i arbeidet og alt som tidligere var krevende og kjedelig ble nå gjort i en fei.

Når jeg nå leser noe så både husker jeg og forstår jeg hva jeg leser. Før var det jeg leste ute av hodet mitt før jeg fikk begynt på neste setning.

Jeg har ikke blitt smartere, men jeg føler på en måte at jeg har fått tilgang til de evnene jeg vet at jeg har i meg. (Utrykket kan hvis du vil er noe jeg har hørt uendelig mange ganger tidligere, nå kan jeg hver dag)

Nå noen måneder senere tester jeg enda doseringer og hvilken medisin som passer for meg.

Jeg har vært heldig og er nesten ikke plaget med bivirkninger, kun nedsatt matlyst.

Men jeg har tydeligvis en ganske høy toleranse og er nå på det dobbelte av maks anbefalt dagsdose (Ikke uvanlig, men krever mer oppfølging av den som har utstedt resepten)

Akkurat nå bruker jeg concerta, men har også testet aduvanz. De funker noe ulikt. Jeg ville prøve concerta fordi det er det samme virkestoffet som ritalin og jeg savnet litt og kjenne når medisinen startet og funke (ulempen er at man også merker når virkningen avtar). Med aduvanz så merker man ikke når den begynner og virke og når virkningen avtar. Den bare funker.

Jeg blir nok og gå tilbake til aduvanz igjen siden nedturen med concerta kan være litt tung, i tillegg har aduvanz lengre virkningstid.

Jeg har valgt og være ganske ærlig om at jeg har begynt med medisinene, mest fordi det er ganske opplagt at noe har skjedd meg meg iom at endringen har vært såpass vesentlig.

ADHD i begge versjoner er dessuten såpass vanlig at det burde strengt tatt ikke være noe stigma rundt det. Men du velger jo også selv om du vil være åpen om det eller ikke. 

Jeg hadde sikkert kunnet forklare min endring med kosthold, trening, mer søvn osv om jeg skulle prøve og forklare det for de som evt måtte kommentere den merkbare endringen.

 

Angrer virkelig på at jeg ikke ble utredet tidligere. Med den kapasiteten jeg har nå føler jeg at jeg kunne vært langt høyere i karrierestigen enn det jeg er nå selv om jeg naturlig nok egentlig ikke har noe og klage på :P

Nå var det medisin som var "løsningen" for min del. Men det er det nødvendigvis ikke for alle.

 

Anonymkode: 3be10...538

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Syntes også det var lite informasjon rundt dette. Deler min erfaring.

 

Jeg er 37 år og ble utredet for ADD nå i sensommer/høst. Gikk først til fastlege og fikk henvisning til psykolog.

Hvis man tar utgangspunkt i den sjekklisten hvor man krysser av på ulike symptomer så krysset jeg vel svært ofte på alle punkter bortsett fra en(Huske avtaler å være tidsnok, og slikt noe jeg ikke føler jeg har ett problem med)

Har alltid hatt disse symptomene både når jeg gikk skole og i arbeidshverdagen, men det var først de siste 5-6 årene det virkelig ble ett stort problem for meg. Har alltid måtte konsentrere meg om å være konsentrert om det jeg gjør om du skjønner, samt kronisk utsatt oppgaver jeg ikke finner interessante i siste liten slik at det ofte har blitt mye skippertak. Gjorde ofte alt mulig annet en det jeg egentlig skulle gjøre.

Men har på en eller annen måte klart og holde hodet over vann.

Dette endret seg som sagt drastisk de siste årene, og hadde ifølge psykolog som utredet meg en naturlig forklaring som ofte går igjen hos de som får diagnosen i voksen alder.

Jeg har en ganske krevende stilling i bank, og samtidig som jeg fikk mange nye oppgaver og større ansvar,  fikk jeg både 1 og 2 og 3 barn i den perioden, så det ble til slutt for mye som jeg måtte holde fokus på til at jeg klarte og gjøre alt skikkelig.

Som psykologen sier, når man i en normal hverdag må jobbe mye hardere for og gjøre jobben skikkelig enn alle andre "normale" mennesker, så kommer man til slutt til ett punkt der man ikke lenger har kapasitet til og håndtere alle de oppgavene og pliktene som man har på en tilfredstillende måte.

For min del resulterte det i masse slurv på jobb, utsettelse av arbeidsoppgaver, sluttet og ta initiativ og ble enda mer inadvendt(Tidligere var jeg mer sosial)

Min prioritet ble naturlig nok og være en god Pappa for mine barn slik at når mitt fokus var der så falt alt som hadde med jobb og gjøre i bakleksa.

Midten av august begynte jeg med Ritalin. Jeg var og hentet de i lunsjpausen og omtrent umiddelbart ble livet snudd på hodet. Forskjellen på arbeidsdagen før og etter lunsj var som natt og dag.

 Endelig fungerte hodet mitt som jeg alltid har tenkt at det burde gjøre. Jeg ble sugd inn i arbeidet og alt som tidligere var krevende og kjedelig ble nå gjort i en fei.

Når jeg nå leser noe så både husker jeg og forstår jeg hva jeg leser. Før var det jeg leste ute av hodet mitt før jeg fikk begynt på neste setning.

Jeg har ikke blitt smartere, men jeg føler på en måte at jeg har fått tilgang til de evnene jeg vet at jeg har i meg. (Utrykket kan hvis du vil er noe jeg har hørt uendelig mange ganger tidligere, nå kan jeg hver dag)

Nå noen måneder senere tester jeg enda doseringer og hvilken medisin som passer for meg.

Jeg har vært heldig og er nesten ikke plaget med bivirkninger, kun nedsatt matlyst.

Men jeg har tydeligvis en ganske høy toleranse og er nå på det dobbelte av maks anbefalt dagsdose (Ikke uvanlig, men krever mer oppfølging av den som har utstedt resepten)

Akkurat nå bruker jeg concerta, men har også testet aduvanz. De funker noe ulikt. Jeg ville prøve concerta fordi det er det samme virkestoffet som ritalin og jeg savnet litt og kjenne når medisinen startet og funke (ulempen er at man også merker når virkningen avtar). Med aduvanz så merker man ikke når den begynner og virke og når virkningen avtar. Den bare funker.

Jeg blir nok og gå tilbake til aduvanz igjen siden nedturen med concerta kan være litt tung, i tillegg har aduvanz lengre virkningstid.

Jeg har valgt og være ganske ærlig om at jeg har begynt med medisinene, mest fordi det er ganske opplagt at noe har skjedd meg meg iom at endringen har vært såpass vesentlig.

ADHD i begge versjoner er dessuten såpass vanlig at det burde strengt tatt ikke være noe stigma rundt det. Men du velger jo også selv om du vil være åpen om det eller ikke. 

Jeg hadde sikkert kunnet forklare min endring med kosthold, trening, mer søvn osv om jeg skulle prøve og forklare det for de som evt måtte kommentere den merkbare endringen.

 

Angrer virkelig på at jeg ikke ble utredet tidligere. Med den kapasiteten jeg har nå føler jeg at jeg kunne vært langt høyere i karrierestigen enn det jeg er nå selv om jeg naturlig nok egentlig ikke har noe og klage på

Nå var det medisin som var "løsningen" for min del. Men det er det nødvendigvis ikke for alle.

 

Anonymkode: 3be10...538

Tusen takk for hjelpsomt og utfyllende svar! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Jeg er egentlig ikke i tvil om at jeg har ADHD, kan krysse av på alle punkter untatt det du skriver om å huske avtaler og komme presis, selv om jeg styrer veldig med å rekke ting også, men så går det for det meste greit å komme to minutter for sent av og til🙄

Anonymkode: 61524...c73

[AnonymBruker]

Heller bli stigmatisert pga en ADHD diagnose enn at folk skal tro jeg er lat, uinteressert og giddalaus  Hvis du ikke vil trenger du jo ikke dele diagnosen heller.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar! Vet du om foreldre må involveres for å få diagnose? 

Anonymkode: 61524...c73

Mine trengte kun fylle ut et skjema med "svaralternativer"

Anonymkode: edfb8...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2021 den 13.03):

Takk for svar! Vet du om foreldre må involveres for å få diagnose? 

Anonymkode: 61524...c73

Det virker som at det foretrekkes foreldre og/eller lærere, så langt det er mulig. Det gikk uten likevel for ei venninne av meg. Læreren fra barneskolen var død. Faren ble spurt, men han kunne ikke svare på stort, for det var moren som hadde greie på sånne ting. Og moren døde av kreft for noen år siden. Venninna mi fikk diagnosen likevel, symptomene var tydelige.

Anonymkode: 9e96d...d26

[AnonymBruker]

jeg mistenker at jeg har add. jeg er veldig impulsiv verbalt, strever mye med konsentrasjon og oppmerksomhet. samtidig går je Ginn I hyper fokus. jeg har alltid likt å lese og skrive, samt å lære nye ting gjennom lesing. har derimot aldri klart å konsentrere meg i forelesning/undervisning (tankekjør som gjør at jeg må finne ut av årsak og forklaring på alle ting), det tror jeg faktisk ødelegger for meg dersom jeg skal utredes. fått mange strategier og interesser som har gjort at jeg tilsynelatende/utenfra ikke har hatt betydelige vansker. 

og ser allerede nå at jeg ikke svarer på ditt spørsmål 😅 (impulsivitet) 

Arbeider selv med utredning i PPT, og gjør ofte grunnutredning på barn. Min erfaring er at svært mange av disse barna er vanskeligere å oppdage. ofte har de færre vansker hjemme, og da er det oftest i form av distrehet. ofte har man også byttet mye fritidsinteresser/aktiviteter. 

Men tilbake til spørsmålet: du må gå til fastlege, også må han henvise deg videre. noen fylker er det DPS, andre sykehuset. det er ofte mange spørreskjema og man må forklare historikk, ved at vanskene må ha vært varige/vedvarende og tilstede før 12 år

som voksen er det viktigste dersom man ønsker forklaring på fungering, endre tankesett/strategier i livet eller for noen er det faktisk markant bedring med  medisinering. mange synes det er godt å vite. 

Selv har jeg nå lært mange strategier og jobber daglig med min impulsivitet, slik at jeg ikke nødvendigvis behøver å "vite" at jeg har en diagnose.

Anonymkode: 40d67...4fd

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen ADHD etter en ikke så veldig lang utredning, det var fordi at jeg har en ekstensiv journal som strekker seg ti år tilbake hvor det er dokumentert at jeg har kjent på uro hele veien. Fikk først en medisin som heter Medikinet (metylfenidat), men på grunn av bivirkninger som ekstrem svette så fikk jeg gått over til Aduvanz (lisdeksamfetamin). Det har snudd livet mitt opp ned, jeg er fortsatt under forløp til behandling som vil si at vi sjekker ut hvordan det her på virker meg og hvorvidt det funker.

Har kjent på at Aduvanz har gitt meg en ro som for meg har vært ukjent tidligere, medisineringen og utredningen har alt i alt foregått i underkant av to måneders tid. Har en veldig flink behandler som tar meg alvorlig og som ser at jeg er der for å samarbeide med dem. Hvis det er sånn at noen opplever uro som de synes stemmer overens med symptomer på ADHD så vil jeg anbefale dem om å ta kontakt med fastlege for å få en full utredning hos DPS. Dette er ikke noe å kvie seg over, jeg gikk i to hele år og var usikker på om det var noe poeng for min del men det tok som sagt svært kort tid fra jeg først kom i kontakt med helsevesenet til jeg fikk diagnosen og fikk medisiner. Håper at jeg omsider også vil få tilbud om kursopplæring slik at jeg kan få taklet de mer subtile tingene som påvirker noen med ADHD.

Anonymkode: 661f8...f55