Følelser og tanker under graviditet med nr. 2

[AnonymBruker]

Hei

Jeg nærmere meg halvveis i graviditeten med nr. 2. Graviditeten var planlagt og vi ønsker oss to barn og søsken til barn nr. 1. 

Likevel kjenner jeg ikke på så stor glede ved denne graviditeten, greier ikke å glede meg til denne nye babyen, tenker egentlig mest og bekymrer meg for hvordan det blir med 2 stk, hvordan det blir å måtte dele meg, og at jeg tenker at det blir rart og trist for barn nr. 1 som nå må dele på mamma (og pappa da). Føler det kun er disse tankene som er i hodet mitt, ikke hvor fint det blir med en til. Jeg vet jo innerst inne at jeg kommer til å elske den nye like mye som nr. 1, men greier ikke å kjenne på disse følelsene nå.

Dette er vel kanskje normalt vil jeg tro. Men slitsomt å føle på en slags "tristhet" ovenfor nr. 1 og av vi "mister" oss 3 som har det så fint sammen.

Noen ander som kjenner seg igjen eller vil fortelle om overgangen? 

Anonymkode: ccc87...9ae

[AnonymBruker]

Ja, det er normalt å tenke slik 😊Jeg gjorde også det. Og jeg har har hørt mange andre beskrive lignende tanker og bekymringer. 
 

Det ble veldig fint med to hos oss. Men jeg har hatt en god del dårlig samvittighet også. Nå nådde vår yngste nylig 20 mnd, alderen til eldste da hun ble storesøster. Og da kjente jeg en del på det. Så liten hun var, og så stor hun plutselig kjentes den gangen. 
 

Men det er ikke galt å måtte dele mamma og pappa med flere, å dele og være en større flokk kan være veldig fint tenker jeg. Og det er plass til to barn på fanget, eller en i hver armkrok. Bare idyll blir det nok sjelden. Men barn har fått søsken til alle tider. Og sannsynligvis medfører det at man får oppleve gleden av fine stunder søsknene har sammen.
 

 

Anonymkode: b7572...1a6

[AnonymBruker]

Har det likt. Men samtidig tenker jeg at eldste fikk tid alene med kun mamma og pappa, det vil jo ikke andre barnet få😅 og med eldste kan vi nå kose oss med bøker og film, så planlegger å bruke alenetid med hen på det 💞

Anonymkode: acc03...a61

[AnonymBruker]

Har tenkt mye på det samme! Nå kom vår lillebror for noen uker siden, og storesøster har tatt endringen på strak arm så langt 🙂 hun er 2,5 år og har reagert litt med å bli en litt mer bråkete/høylytt versjon av seg selv, og har begynt å utfordre grenser og sånn mer. Kanskje en naturlig konsekvens av at mamma ofte er «ammefast» og ikke kan fysisk legge bort en penn hun har funnet feks og er avhengig av at hun faktisk selv er med på at det ikke er greit å tegne på bordet med den 🙈

Men hun er veldig stolt av lillebroren sin, elsker Å hjelpe til med alt fra å brette ned amme-BH-en min (ja da..), fukte stellekluter, ta av sokkene hans før skift, hente gulpeklut når jeg spør eller hente vannflasken til mamma hvis jeg ammer i sofaen feks. ❤️ Har ikke vært noe problem å endre legging til at jeg sitter utenfor sengen sammen med lillebror og ammer feks når det er nødvendig, fremfor å ligge i senga med henne. 

Vi leste «Brillebjørn blir storebror» mye før lillebror kom, og hun er veldig opptatt av hva «store bjørner kan» som ikke babybjørner kan  så ekstra stas å gjøre noen av de tingene som ikke er for små babyer. 

Det er jo helt klart mange utfordringer, og de vanskeligste er sikkert foran oss. Men så langt har det gått mye bedre enn forventet og det gjør det mye enklere å glede seg og være positivt innstilt til tiden fremover 🥰

Anonymkode: b356f...efb

[AnonymBruker]

Hadde det helt likt, samme tanker, tenkte også at vi «ødela» den fine dynamikken i familien vår. Men det har faktisk bare bidratt til mer til familien. Storebror er 4 år og forstår godt hva som har skjedd. Pappaen er veldig PÅ storebroren og de to har fått et tett bånd mens jeg har vært dårlig i graviditeten. Litt trist, men det gjør at det største tapet av meg allerede har skjedd, så overgangen til familie på fire er mindre. 
 

 

Anonymkode: 3bc0a...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde det helt likt, samme tanker, tenkte også at vi «ødela» den fine dynamikken i familien vår. Men det har faktisk bare bidratt til mer til familien. Storebror er 4 år og forstår godt hva som har skjedd. Pappaen er veldig PÅ storebroren og de to har fått et tett bånd mens jeg har vært dårlig i graviditeten. Litt trist, men det gjør at det største tapet av meg allerede har skjedd, så overgangen til familie på fire er mindre. 
 

 

Anonymkode: 3bc0a...979

Glemte å legge til at storebroren er kjempestolt av lillebroren og tar det som den mest naturlige ting i verden at familien har økt.

Anonymkode: 3bc0a...979

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen  var koselig å lese fine erfaringer ❤️ 

Anonymkode: ccc87...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei

Jeg nærmere meg halvveis i graviditeten med nr. 2. Graviditeten var planlagt og vi ønsker oss to barn og søsken til barn nr. 1. 

Likevel kjenner jeg ikke på så stor glede ved denne graviditeten, greier ikke å glede meg til denne nye babyen, tenker egentlig mest og bekymrer meg for hvordan det blir med 2 stk, hvordan det blir å måtte dele meg, og at jeg tenker at det blir rart og trist for barn nr. 1 som nå må dele på mamma (og pappa da). Føler det kun er disse tankene som er i hodet mitt, ikke hvor fint det blir med en til. Jeg vet jo innerst inne at jeg kommer til å elske den nye like mye som nr. 1, men greier ikke å kjenne på disse følelsene nå.

Dette er vel kanskje normalt vil jeg tro. Men slitsomt å føle på en slags "tristhet" ovenfor nr. 1 og av vi "mister" oss 3 som har det så fint sammen.

Noen ander som kjenner seg igjen eller vil fortelle om overgangen? 

Anonymkode: ccc87...9ae

Helt helt normalt. Gratulerer først og fremst med og få en til!! Det er noe nytt og få enda ett menneske inn i familien og da er det ganske normalt og stille seg selv spm på om man er i stand til og være mamma for to med alt annet som er forventet hjemme og med mtp jobb. Du greier det tro meg. Du har allerede heldigvis en og fått rutiner på førstemann og sånn går det etterhvert med nr to også. Dere blir fler og det blir koseligere med årene tro meg. Det blir likt på en måte nå so. Det også blir to. Du har fremdeles to armer som kan kose med de to stk. Og tenk den følelsen når begge kommer løpende mot deg og gir deg et skikkelig smil og nusser på mamma sin fordi du er det beste de vet I hele verden!! Åh det er virkelig herlig og være mamma. Jeg har en men har bestemt meg for og få kun en til. Så baby får et søsken og slik at det blir likt mellom begge. Det blir nok jæslig tøft i starten men så abre rutinerer man seg ikke sant. Det kommer seg❤️ du er heldig som får muligheten. VI er heldige. Men ikke ha for hørte forhåpninger om alt heller. Ta en dag av gangen og pust i bakken innimellom. Du er god som du allerede er! Og jammen meg er nr to heldig som snart skal få se mamman sin! 

Anonymkode: 6df50...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Helt helt normalt. Gratulerer først og fremst med og få en til!! Det er noe nytt og få enda ett menneske inn i familien og da er det ganske normalt og stille seg selv spm på om man er i stand til og være mamma for to med alt annet som er forventet hjemme og med mtp jobb. Du greier det tro meg. Du har allerede heldigvis en og fått rutiner på førstemann og sånn går det etterhvert med nr to også. Dere blir fler og det blir koseligere med årene tro meg. Det blir likt på en måte nå so. Det også blir to. Du har fremdeles to armer som kan kose med de to stk. Og tenk den følelsen når begge kommer løpende mot deg og gir deg et skikkelig smil og nusser på mamma sin fordi du er det beste de vet I hele verden!! Åh det er virkelig herlig og være mamma. Jeg har en men har bestemt meg for og få kun en til. Så baby får et søsken og slik at det blir likt mellom begge. Det blir nok jæslig tøft i starten men så abre rutinerer man seg ikke sant. Det kommer seg❤️ du er heldig som får muligheten. VI er heldige. Men ikke ha for hørte forhåpninger om alt heller. Ta en dag av gangen og pust i bakken innimellom. Du er god som du allerede er! Og jammen meg er nr to heldig som snart skal få se mamman sin! 

Anonymkode: 6df50...43a

Så fint skrevet  Ble rørt jeg ❤️ tusen takk for fine ord. Vet jo på en måte innerst inne at det vil bli fint. Men er skummelt også. Skjønte jo ikke før nr. 1 hvor glad jeg kom til å bli i henne, så vet jo at den kjærligheten kommer med nr. 2 også  

Anonymkode: ccc87...9ae