Aldersforskjell vs det å føle seg klar til flere barn

[AnonymBruker]

Hei!

Vi står i en situasjon der vi er usikre på hva som vil være best for oss, og lurer på om dere har noen gode innspill. Vi fikk et barn, relativt tidlig (jeg var 21, han var 23), som nå er fylt 3,5 år. Vi elsker barnet over alt på jord, og h*n er selvstendig og enkel å ha med å gjøre. 

I utgangspunktet ville jeg nok tenkt at 2-3 års aldersforskjell er fint, men siden vi fikk nr 1 uplanlagt tidlig, valgte vi å vente enn stund før vi begynte å tenke på flere. Jeg har brukt årene på å gjøre ferdig studiene osv. "Problemet" er at jeg fremdeles ikke føler meg helt "klar" for å gå i gang med ny baby-runde. Vi har veldig lyst på flere barn, men skulle ønske at vi kunne få en fiks ferdig 1-åring i hendene, hehe. I tillegg kom koronaen akkurat da barnet begynte å bli litt mer selvgående, så jeg har egentlig ikke fått den friheten jeg så for meg, der jeg kunne leve som "normalt" før runde nr 2. 

Men føler man seg egentlig noen gang helt klar? Hvis vi kjører på nå, blir aldersforskjellen ca 4,5. Jeg føler at hvis vi venter lengre, så passerer vi den grensa der de ikke lenger vil leke sammen eller ha så mye glede av hverandre før de blir voksne. Ikke minst så har barnet vårt begynt å spørre etter søsken, og det har pågått i noen måneder nå. Jeg tenker og tenker, men blir liksom aldri helt klok på det. Og det er jo ikke sikkert at det klaffer med en gang heller...? Koronaen har jo tilsynelatende kommet for å bli, så det er vel ikke noe poeng i å vente til det går over..

Anonymkode: 5bd32...5b1

[Gjest EmKay]

Jeg tror heller ikke det er noe poeng i å vente kun med hensyn på korona. Men ser dilemmaet ditt ellers. Jeg hadde nok kjørt på og blitt ferdig med det. Det er 4 års forskjell mellom meg og min lillebror, og vi hadde mye glede av hverandre i oppveksten. Men har venninner som har 6-7 år mellom seg og yngre søsken, og de har knapt hatt noe interesse av hverandre i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Takk for at du tok deg tid til å svare. Kanskje vi bare må kjøre på da. Jeg føler også at grensa går ved 5 år ca. Blir det stort mer, blir det nok ikke så mye lek sammen..

Anonymkode: 07a24...6fc

[AnonymBruker]

Jeg har 1 år, 3,5 år og 4 år mellom barna. Da leker de fint sammen. Må sies at det er 23 år fra eldste til yngste, så jeg har mange barn 😅 Babytiden er tung, og passer slik sett aldri. Men man kommer seg gjennom det. 5-6 års alderen er min favorittalder hvis det er lov å si. Da er de mer selvstendige og det er en fryd å være sammen med dem. 

Anonymkode: c364c...5c7

[AnonymBruker]

Jeg har enda ikke barn, så kan ikke snakke av personlig erfaring. Vil likevel si at jeg om min 8 år yngre bror har hatt mye glede av hverandre. Som barn passet jeg han mye, og syntes det var stas. Nå som han er voksen gjør vi mye sammen, og snakker på telefonen flere ganger i uka. Vi fikk kanskje ikke lekt med hverandre på den måten som søsken som er jevnaldrende, men vi har alltid hatt et nært og godt forhold.

Anonymkode: a437c...c38

[AnonymBruker]

7 år mellom meg og min storesøster. Vi lekte ikke veldig mye når vi var barn akkurat, men vi har et fantastisk forhold i dag. Jeg syntes det var veldig stas når hun passet på meg i barndommen og de gangene vi gjorde ting sammen som familie. Kosa oss masse sammen på ferie.

Anonymkode: 88d70...1fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde virkelig bare kjørt på. Helst allerede. Har to tette barn (1,5 i mellom ) og tenkte jeg skulle ha ett til, men skulle vente til det passa. Men det passer aldri helt.. Nå er de fire og fem og jeg tenker det blir for stor aldersforskjell til nr. 3 så her blir det nok ingen nr. 3. 

Jeg selv er oppvokst med mange søsken, men alle mye eldre enn meg. Fikk aldri søskenforholdet jeg ville ønsket og syns det er sårt den dag i dag (30 år nå). Det vil jeg ikke barna mine skal gå gjennom når jeg ikke trenger. 

Anonymkode: 2ad38...bd3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv men jeg er fra en stor søskenflokk, og er nest minst. Rekka ser sånn ut:

Søsken 1 og 2 skiller 2 år, de er uadskillelige men jeg tror det er mye på grunn av personlighet ikke alder.

2 og 3 skiller 3 år, men har aldri lekt noe særlig sammen, men har et godt forhold.

3 og meg skiller 5 år. Vi har kranglet mye som søsken gjør, men jeg syns det var sååå stas når han først gadd å leke med meg. 

meg og 5 skiller også 5 år og det er nok henne jeg føler jeg er mest vokst opp med. 1 og 2 har jeg ikke bodd så mye med siden de var ungdommer når jeg var barn, men vi er alt i alt en sammensveiset søskenflokk som elsker å være sammen. 
 

Mamma sier selv at 5 år er helt fantastisk aldersforskjell mellom barn da man ikke har flere bleiebarn på en gang men de får fortsatt glede av hverandre. Så ikke stress! 

Kusinene mine som er tvillinger har aldri likt hverandre eller lekt noe særlig sammen, bare krangling og de skiller jo 10 minutter liksom haha. Det går mer på personlighet!

Anonymkode: 5658d...28e

[Tone83]

Jeg har mindre forskjell mellom mine, de leker ikke sammen i det hele tatt. 
 

Hadde ikke latt aldersforskjell være avgjørende for når jeg fikk barn.

[Daria]

Jeg er midtbarn med 2,5 år opp til storesøster og 5 år ned til lillebror - vi hadde alle glede av hverandre i oppveksten, men på forskjellige måter. Det er så mye som spiller inn i søskenforhold, du kan i liten grad styre det ut fra alder. 

[AnonymBruker]

Jeg har 9 års forskjell mellom mine to jenter. Veldig mye hjelp i henne da yngstemann kom. Veldig fint forhold mellom de to de første årene. Problemet kom da eldstemann kom i tenårene og lillesøster ble en "pest og plage". Lillesøster så opp til storesøsteren og syntes alle venninnene til søsteren var hennes venninner også, og venninnene syntes at lillesøsteren var så skjønn og hadde stortsett ingenting imot at venninnes lillesøster var på rommet. Storesøsteren syntes at lillesøster var masete. Vi snakker 4-6 år gammel sånn ca. 

Nå er de 23 og 14 år. De har ingenting felles (deres ord, ikke mine) og aldersforskjell er for stor til at de kan finne på mange av tingene sammen. Men nå er ihvertfall ikke lillesøster en pest og plage lenger, dog fortsatt litt masete (hennes ord, ikke mine). Hun kjøper gjerne ting til lillesøster og spanderer på henne. 

Jeg håper og tror at ting jevner seg ut, når de blir voksne. 

Jeg kjenner et vennepar med to jenter med fem års forskjell. "Min" erfaring med de jentene er at lillesøsteren ble mer modnere i både personlighet (supert) og utseende (ikke supert). En 17 åring med den mengden sminke, er normal, en 12 åring med samme graden av sminke ble for mye. Personlig syntes jeg det var for mye og hun så mye voksnere ut, med alt det fører med seg. 

Anonymkode: 1bb6f...b24