Noe er galt med personligheten min

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg har en personlighetsforstyrrelse altså. Men jeg har en personlighet som gjør at jeg er "utilnærmelig" og utilgjengelig. 

Jeg tror jeg er gøyal, omsorgsfull. Har et greit spennende liv. Men alt dette ser ikke mennesker som aldri blir kjent med meg. Og ser de ikke dette får de ikke interesse av å bli kjent med meg. Dermed baserer vennskap seg på at jeg tar mest initiativ i startfasen, og dermed er mine venner slike som tar lite initiativ. Så sitter jeg igjen og har ingen som tar initiativ. Møter venner ukentlig. Men det er jeg som inviterer, foreslår og kommer på ting. Og jeg er lei av det. 

Overfor fremmede fremstår jeg nok kjedelig. Alvorlig. Innesluttet. Jeg smiler og er blid, lytter og validerer. Men jeg byr ikke på meg selv. Og jeg aner ikke hvordan man skal gjøre det. På studiet tror alle at jeg bare sitter hjemme og leser. 

Alt dette får meg til å føle meg innmari kjedelig selv. Føler meg fremmedgjort fra verden. 

Anonymkode: b444a...c4b

[AnonymBruker]

Har vel ikke noe spesifikt råd til deg, men vil bare si at der er mange, mange som føler det akkurat som deg 

Anonymkode: b6132...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har vel ikke noe spesifikt råd til deg, men vil bare si at der er mange, mange som føler det akkurat som deg 

Anonymkode: b6132...4a2

❤ 

Det er helt forferdelig at så mange skal gå rundt å føle det slik. Når jeg leser innlegget mitt om igjen, så tenker jeg at jeg er priviligert som har venner. Det er godt å ha noen å møte overhodet. Men jeg føler meg så ufattelig fremmedgjort. At den jeg er inni og utenpå ikke stemmer overens i det hele tatt. 

Jeg stoler ikke på at jeg har noen ekte venner. 

Ts

Anonymkode: b444a...c4b

[MarteMari]

Jeg er litt som deg 🙂 Så tenkte jeg på hvor fort glad jeg blir i mennesker som er åpne og byr på seg selv, og tror det er helt nødvendig for å ha gode relasjoner. Det er en slags uskreven regel det, at man må tørre å åpne opp og være personlig og slippe andre inn for at andre skal stole på deg og føle at de blir kjent med deg.

Hva gjør at du ikke tør å vise hvem du er inni deg? Tenker du at du ikke er bra nok?

Jeg tenker du må utfordre deg. Du kan f.eks ha som mål at når andre åpner seg og sier noe personlig så kan du gjøre det etterpå? 

Husk at du er verdifull og at de riktige folka vil sette pris på å se hvem du innerst inne er! 🙂

[AnonymBruker]

MarteMari skrev (På 23.11.2021 den 14.38):

Jeg er litt som deg 🙂 Så tenkte jeg på hvor fort glad jeg blir i mennesker som er åpne og byr på seg selv, og tror det er helt nødvendig for å ha gode relasjoner. Det er en slags uskreven regel det, at man må tørre å åpne opp og være personlig og slippe andre inn for at andre skal stole på deg og føle at de blir kjent med deg.

Hva gjør at du ikke tør å vise hvem du er inni deg? Tenker du at du ikke er bra nok?

Jeg tenker du må utfordre deg. Du kan f.eks ha som mål at når andre åpner seg og sier noe personlig så kan du gjøre det etterpå? 

Husk at du er verdifull og at de riktige folka vil sette pris på å se hvem du innerst inne er! 🙂

Tusen takk for svar ❤

Jeg har vel bare hatt det som vane siden jeg var liten, å få det til å handle om andre heller. Fordi jeg voks opp med omsorgssvikt og mobbing. Det var farlig å vise meg selv. 

Jeg skal øve meg nå fremover. Dele små biter av meg selv og tidligere erfaringer. Bare litt etter litt, ikke for høye krav. 

Ts

Anonymkode: b444a...c4b

[AnonymBruker]

Les dette

 

https://eggshelltherapy.com/overcontrol/

Anonymkode: 3e4aa...bdc

[tangent]

Du høres ut som meg. Jeg blir nok oppfattet som veldig introvert, men jeg er så glad i sosiale sammenkomster og å være sammen med morsomme, interessante mennesker som deler av seg selv (selv om jeg også trives godt på egenhånd). Jeg kjenner godt til frustrasjonen med at man ikke klarer å vise den man egentlig føler man er. Men nå er det engang sånn at jeg trenger lang tid til å stole på folk nok til å vise dem hvem jeg egentlig er. Det er bare en del av personligheten min. 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til personlighetstester, men da temaet kom opp tok jeg en test som sorterer folk i 16 personligheter (16personalitys). Resultatet jeg fikk kjente jeg meg godt igjen i (jeg er «Forsvarer»), og det å reflektere rundt denne har faktisk fått meg til å se meg selv litt annerledes - eller i alle fall med et litt snillere blikk. Det er ikke noe galt med personligheten din - du er den du er, og de fleste har ting med seg selv som de gjerne skulle endret på. 

Det å begynne å dele litt mer om deg selv er en god start. Jeg gjør det samme. Men det er ikke lett. Jeg har nok slått meg litt til ro med at jeg aldri kommer til å bli festens midtpunkt (heldigvis) eller ha hundrevis av venner som banker på døra, men jeg kan utvikle gode vennskap, det tar bare litt tid og det at jeg treffer de riktige folka for meg. 

[AnonymBruker]

Generelt er det vanskelig å få venner etter man er ferdig på skole. Og generelt vanskelig at voksne venner tar initiativ til å møtes fordi de har sitt liv med kjæreste og barn eller jobb osv 

Tror ikke det er noe galt med deg. 

Anonymkode: 32c6b...e5f

[AnonymBruker]

Prøv venninne gruppene på facebook der flere er innstilt på å søke og bygge vennskap og dermed flere som har tid og lyst til det enn noen du kanskje møter tilfeldig

Anonymkode: 32c6b...e5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 21.58):

Les dette

https://eggshelltherapy.com/overcontrol/

Anonymkode: 3e4aa...bdc

Hei! Har lest en del på den siden nå, og kjenner meg igjen i veldig mye. Takk for forslaget!  

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 22.23):

Generelt er det vanskelig å få venner etter man er ferdig på skole. Og generelt vanskelig at voksne venner tar initiativ til å møtes fordi de har sitt liv med kjæreste og barn eller jobb osv 

Tror ikke det er noe galt med deg. 

Anonymkode: 32c6b...e5f

Jeg studerer nå, så burde jo være mulig å få noen venner. Mine venner har ikke barn eller kjæreste. 

Men håper jo at det ikke egentlig er noe galt med meg. 

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 22.29):

Prøv venninne gruppene på facebook der flere er innstilt på å søke og bygge vennskap og dermed flere som har tid og lyst til det enn noen du kanskje møter tilfeldig

Anonymkode: 32c6b...e5f

Takk for forslaget, var ikke klar over at dette fantes!  

TS

Anonymkode: b444a...c4b

[AnonymBruker]

tangent skrev (På 24.11.2021 den 22.09):

Du høres ut som meg. Jeg blir nok oppfattet som veldig introvert, men jeg er så glad i sosiale sammenkomster og å være sammen med morsomme, interessante mennesker som deler av seg selv (selv om jeg også trives godt på egenhånd). Jeg kjenner godt til frustrasjonen med at man ikke klarer å vise den man egentlig føler man er. Men nå er det engang sånn at jeg trenger lang tid til å stole på folk nok til å vise dem hvem jeg egentlig er. Det er bare en del av personligheten min. 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til personlighetstester, men da temaet kom opp tok jeg en test som sorterer folk i 16 personligheter (16personalitys). Resultatet jeg fikk kjente jeg meg godt igjen i (jeg er «Forsvarer»), og det å reflektere rundt denne har faktisk fått meg til å se meg selv litt annerledes - eller i alle fall med et litt snillere blikk. Det er ikke noe galt med personligheten din - du er den du er, og de fleste har ting med seg selv som de gjerne skulle endret på. 

Det å begynne å dele litt mer om deg selv er en god start. Jeg gjør det samme. Men det er ikke lett. Jeg har nok slått meg litt til ro med at jeg aldri kommer til å bli festens midtpunkt (heldigvis) eller ha hundrevis av venner som banker på døra, men jeg kan utvikle gode vennskap, det tar bare litt tid og det at jeg treffer de riktige folka for meg. 

Takk for betraktningene dine. Ja, det handler kanskje om å akseptere at man er som man er, og å være god med seg selv. Er ikke så flink til det. Jeg har nære vennskap men jeg slipper de egentlig ikke inn. Det vil jeg jobbe med. Men jeg kan vel også jobbe med å akseptere at jeg ikke er den som er flinkest til å fortelle historier!  

TS

Anonymkode: b444a...c4b

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så mye galt med deg. Men ta en prat med legen din du. 

Anonymkode: ace5f...be0

[AnonymBruker]

tangent skrev (På 24.11.2021 den 22.09):

Du høres ut som meg. Jeg blir nok oppfattet som veldig introvert, men jeg er så glad i sosiale sammenkomster og å være sammen med morsomme, interessante mennesker som deler av seg selv (selv om jeg også trives godt på egenhånd). Jeg kjenner godt til frustrasjonen med at man ikke klarer å vise den man egentlig føler man er. Men nå er det engang sånn at jeg trenger lang tid til å stole på folk nok til å vise dem hvem jeg egentlig er. Det er bare en del av personligheten min. 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til personlighetstester, men da temaet kom opp tok jeg en test som sorterer folk i 16 personligheter (16personalitys). Resultatet jeg fikk kjente jeg meg godt igjen i (jeg er «Forsvarer»), og det å reflektere rundt denne har faktisk fått meg til å se meg selv litt annerledes - eller i alle fall med et litt snillere blikk. Det er ikke noe galt med personligheten din - du er den du er, og de fleste har ting med seg selv som de gjerne skulle endret på. 

Det å begynne å dele litt mer om deg selv er en god start. Jeg gjør det samme. Men det er ikke lett. Jeg har nok slått meg litt til ro med at jeg aldri kommer til å bli festens midtpunkt (heldigvis) eller ha hundrevis av venner som banker på døra, men jeg kan utvikle gode vennskap, det tar bare litt tid og det at jeg treffer de riktige folka for meg. 

Jeg fikk opp Campaigner-T/Forkjemper på samme testen, og de aller beste vennene jeg har er personer som andre oppfatter som veldig stille og sjenerte. Stod om Forkjempere at de gjerne liker å bli kjent med stille og introverte folk, at det blir som en utfordring å klare å skrelle lag for lag av en sjenert person, og det stemte veldig godt i grunn! Hele greia stemte i grunn veldig bra på hvordan jeg er. Typ veldig utadvendt, skravlete, forsiktig. Kan nok sikkert oppfattes som veldig selvsikker og utadvendt, men føler meg ikke såå utadvendt og mangler totalt selvtillit og har et veldig negativt selvbilde. Får høre av andre både venner og kollegaer at jeg er en sånn type person som går overens med de aller fleste og at jeg har en egen evne til å klare å finne noe å prate om med alle jeg møter på min vei😅 Har fått en liten åpenbaring der når jeg sammenligner meg selv med noen av de mest utadvendte og sosiale kollegaene mine på jobb, og hører at jeg kommer godt overens og har masse å prate om langt flere kollegaer enn dem. Og da er faktisk forskjellen at jeg snakker like godt med de utadvendte pratsomme kollegaene, som de stille og introverte kollegaene. Jeg liker stille og sjenerte folk jeg! Om alle hadde vært som meg hele tiden så hadde jeg blitt helt utslitt😂 

Anonymkode: 8081a...825

[Gjest Khloe]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Jeg oppfattes nok også som relativt kjedelig av folk som ikke kjenner meg godt, mens de nærmeste synes jeg skravler som en foss og til dels mangler filter.

Jeg tror det beste du kan gjøre for din egen del er å slutte å sammenligne deg med andre. Du er deg, og det er flott uansett hvordan andre oppfatter deg. Det viktigste er at du jobber med å være trygg på deg selv og bruker tid med menneskene som gjør at du klarer å være den gøyale og omsorgsfulle personen du egentlig er.

[AnonymBruker]

Her er også mye bra

https://www.youtube.com/watch?v=Y9tLgFNGyf8

 

Anonymkode: 3e4aa...bdc

[AnonymBruker]

Er lik deg 🐧

Tror ikke jeg klarer å være helt meg selv med mannen min engang.. Om jeg skal være ærlig. 

 

Anonymkode: 14af7...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2021 den 18.09):

Tusen takk for svar ❤

Jeg har vel bare hatt det som vane siden jeg var liten, å få det til å handle om andre heller. Fordi jeg voks opp med omsorgssvikt og mobbing. Det var farlig å vise meg selv. 

Jeg skal øve meg nå fremover. Dele små biter av meg selv og tidligere erfaringer. Bare litt etter litt, ikke for høye krav. 

Ts

Anonymkode: b444a...c4b

Kan det være du har utviklet hemninger som en beskyttelsesmekanisme mot å bli såret?

Anonymkode: b67d5...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kan det være du har utviklet hemninger som en beskyttelsesmekanisme mot å bli såret?

Anonymkode: b67d5...6d4

Ja, definitivt. Var det ikke ca det jeg skrev 😅

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er også mye bra

https://www.youtube.com/watch?v=Y9tLgFNGyf8

 

Anonymkode: 3e4aa...bdc

Dette kjente jeg meg ikke igjen i. Min mangel på toleranse er hovedsakelig overfor meg selv og egne feil. Heller enn andres. Jeg er nok tvert I mot overtolerant overfor andre. Skal alltid gi riktig og god feedback opptatt av å validere alle. Er lei av det. Vil ta mer plass slik som de jeg irriterer meg over... eller noe midt i mellom i alle fall. 🤪

TS

Anonymkode: b444a...c4b

[fuerza]

Jeg følte at du beskrev meg. Den jeg er inni, samsvarer ikke med den jeg er utad. Jeg slipper ingen helt inn. Visste ikke at flere følte det slik.

Du har jo innsett ditt "problem" og ønsker endring. Det er jo et godt utgangspunkt. Lykke til

[AnonymBruker]

fuerza skrev (2 minutter siden):

Jeg følte at du beskrev meg. Den jeg er inni, samsvarer ikke med den jeg er utad. Jeg slipper ingen helt inn. Visste ikke at flere følte det slik.

Du har jo innsett ditt "problem" og ønsker endring. Det er jo et godt utgangspunkt. Lykke til

❤ Der var var god oppsummering, som jeg føyer meg til: den jeg er inni, samsvarer ikke med den jeg er utad. 

En venninne av meg spurte meg et godt spørsmål her om dagen, husker ikke hva det var, men det fikk meg til å innse at jeg til og med skjuler meg selv FOR MEG SELV. Det er sprøtt det! Jeg er så redd for avvisning og er så skadet av barndommen min at jeg har gjemt meg selv bort fra meg selv. 

Og det er kanskje et godt utgangspunkt. Takk! 

Vet du hvorfor du har det sånn, eller tanker om du ønsker endre det eller hva som må til? 

Ts

Anonymkode: b444a...c4b