Takler ikke tidsklemma så bra lenger

[AnonymBruker]

Så sitter jeg her da, og skriver et innlegg om dette som flere også har satt ord på. Jeg har tatt til meg alle tips fra tidligere tråder om dette temaet, men likevel er jeg helt "skutt". Jeg har blitt utmattet og tiltaksløs på tross av positive forandringer.

Jeg har: Gått fra en udugelig og kontrollerende mann som kun oppførte seg som barn nr. 3 og laget ekstraarbeid. Byttet fra turnusjobb + helg til kun dagstilling i ukedagene. Kuttet i fritidsaktiviteter for mine to barn. Kjøpt meg et lite hus med liten hage. Fordeler husarbeidet utover hele uka for å slippe stressa skippertak i helgene. Lærer opp ungene til å ta mer ansvar selv og bli mer selvstendige. Osv osv. 

Barna er kun hos meg pga. en ustabil far. Og jeg har en hardtarbeidende familie som ikke har kapasitet til å stille opp som avlastning annet enn når jeg må på foreldremøter, planleggingsmøter, osv. Jeg er alene om alt, og det var jeg selv som valgte dette. Men jeg er helt ferdig. Og har heller ikke økonomi til å betale barnevakt eller vaskehjelp. Jeg har ingen/har aldri hatt hobbyer, interesser, fritidsaktiviteter, osv. Mye pga. eksen, men nå barna. De kan ikke være så mye alene enda heller. Det er kun jeg som kjører barna til og fra aktiviteter og venner (store avstander på bygda, bor her for at vi skal ha råd til å bo rett og slett). Det er kun jeg som stiller opp på foreldremøter, utviklingssamtaler, nettverkstreff med klassene, dugnader, kioskvakter, som kampvert, osv osv. Jeg som fikser alt med hus og bil, klær og utstyr. Sosialt og emosjonelt. Helse, innkjøp, kosthold, osv.

Sitter alene og har dårlig samvittighet for alt man ikke orker/rekker. Hva kan man gjøre for å makte å leve dette livet?

Anonymkode: d0cf2...ddb

[AnonymBruker]

For det første - har du det bra med deg selv? Det kan høres ut som om det hele overvelder deg akkurat nå. Ville ha tatt en prat med fastlegen eller noen andre som kan lytte til deg.

Om du kjenner at det psykiske er «på plass», ville jeg ha senket kravene. Huset trenger ikke være så rent, og middagene kan være ferdigmat i ukedagene. Len deg på andre når mulig, i form av samkjøring, og ved å si nei når dugnad faktisk ikke er mulig. Så lenge barna dine har en kjærlig mor, som tilbyr det mest nødvendige praktiske, skal du være fornøyd akkurat nå❤️ Ingen tar skade av at du dropper et foreldremøte.

Prøv å sørge for at du får nok søvn, dagslys og bevegelse. Håper nettverket ditt stiller opp for deg emosjonelt!

Anonymkode: 4a921...ef7