Kan dette være sosial angst?

[AnonymBruker]

Kan føle meg veldig sjenert om jeg er invitert en plass og det er en del folk der. Føler meg litt stille og som der er ei sperre der. Klarer ikke helt slippe meg løs og vet ikke alltid hva jeg skal si.

 

Blir også nervøs med å prate høyt i forsamlinger. Foredrag er noe av det verste jeg vet. 

Anonymkode: e2275...ded

[AnonymBruker]

Nei, dette høres ut som alminnelig nervøsitet eller sjenerthet. 

Du kan lese om sosial angst på blant annet FHIs nettsider.

"Angstanfall utløser gjerne kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime."

Sosial angst - NHI.no

Anonymkode: 9f470...454

[AnonymBruker]

Nei, ikke nødvendigvis. Det kan være sjenerthet, usikkerhet eller bare at du ikke liker den type situasjoner. Det er helt normalt å føle seg nervøs for å snakke høyt foran andre. 

Jeg har sosial angst og det utarter seg ikke likt for alle, men jeg ville nok unngått situasjoner jeg har angst for. Å prate høyt i forsamlinger gjør jeg ikke. 

Presentasjoner gjør jeg egentlig heller ikke, men har utfordret meg litt på det. Jeg klarte ikke å gjøre det foran mange i begynnelsen og første gang gjorde jeg det på video. 

Sosial angst er litt mer alvorlig og det er stort sett sånn at det preger livet endel og gir en lavere livskvalitet på grunn av det. Ikke alle sliter i like sterk grad og ikke alle med de samme situasjonene, men noen likhetstrekk er det jo. Det er en overdrevet frykt for å si noe feil eller dumt, frykt for at andre ikke liker en, frykt for at en ser rar ut eller den type ting. 

Anonymkode: 2620d...bcb

[AnonymBruker]

Takk for svar. 
Er en person som har stort behov for sosial kontakt og har en ganske stor omgangskrets så bra om jeg ikke holder på å utvikle noen form for angst. Kanskje usikkerhet som gir meg noen sprerrer. Kan ellers prate mye og virke trygg med en venn eller noen få, så mange hadde nok blitt overrasket om de visste hvordan det føles på innsiden av og til. 
 

ts

Anonymkode: e2275...ded

[Silva Pluvialis]

Det høres ut som normal sjenanse og usikkerhet, ikke en angstlidelse. Det er mange som er ukomfortable rundt folk og ikke liker fremføringer. Helt normale følelser.  

[Gjest Blondie65]

Jeg vil påstå at forskjellen på sosial angst og sjenerthet går ved "pusteproblemer". 

Jeg mener også at sosial angst er noe man fort kan gå hen å pådra seg dersom en ikke utfordrer seg selv med å delta på tilstelninger fordi en føler seg usikker på om man kjenner noen der og derfor isolerer seg.

Jeg har et snev av sosial angst. Jeg kan glede meg til en tilstelning, helt til noen dager før da begynner jeg å grue meg. Og jeg må jobbe med meg selv for å gå i tilstelningen. Jeg angrer jo aldri. Tidligere satt jeg bare der som en umælende kråke, fordi jeg var så usikker.

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (10 timer siden):

Jeg vil påstå at forskjellen på sosial angst og sjenerthet går ved "pusteproblemer". 

Jeg mener også at sosial angst er noe man fort kan gå hen å pådra seg dersom en ikke utfordrer seg selv med å delta på tilstelninger fordi en føler seg usikker på om man kjenner noen der og derfor isolerer seg.

Jeg har et snev av sosial angst. Jeg kan glede meg til en tilstelning, helt til noen dager før da begynner jeg å grue meg. Og jeg må jobbe med meg selv for å gå i tilstelningen. Jeg angrer jo aldri. Tidligere satt jeg bare der som en umælende kråke, fordi jeg var så usikker.

Nei, forskjellen går ikke bare på "pusteproblemer". For min del går det på konkrete ting jeg har opplevd og som jeg fortsatt sliter med. Jeg ville ikke trengt behandling om det bare var å utfordre seg litt. Noe jeg gjør og har gjort og det alene fjerner ikke angsten, men jeg tror at det kan bli verre av å isolere seg. Noe det har blitt for meg nå under pandemien. 

Da jeg var yngre så utfordret jeg meg uten å gå i behandling samtidig og det ble ikke bedre, men når jeg har gått i behandling så merker jeg bedring. Det er gjerne kombinert med irrasjonelle tanker om seg selv og andre. 

Men jeg tror at alle kan oppleve vegring og usikkerhet om man ikke har vært sosial på en stund. Jeg ville allikevel ikke kalt det sosial angst siden det går på mer enn det å bare være usikker. 

Anonymkode: 2620d...bcb

[AnonymBruker]

10 hours ago, Blondie65 said:

Jeg vil påstå at forskjellen på sosial angst og sjenerthet går ved "pusteproblemer". 

Jeg mener også at sosial angst er noe man fort kan gå hen å pådra seg dersom en ikke utfordrer seg selv med å delta på tilstelninger fordi en føler seg usikker på om man kjenner noen der og derfor isolerer seg.

Jeg har et snev av sosial angst. Jeg kan glede meg til en tilstelning, helt til noen dager før da begynner jeg å grue meg. Og jeg må jobbe med meg selv for å gå i tilstelningen. Jeg angrer jo aldri. Tidligere satt jeg bare der som en umælende kråke, fordi jeg var så usikker.

Nja, jeg har aldri hatt pusteproblemer, men jeg har hatt hjertebank, massiv svetting, skjelving, kvalme og svimmelhet. Og ved noen anledninger også besvimt. Jeg er diagnostisert med sosial angst og generalisert angstlidelse.

Anonymkode: c7df9...c20

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei, forskjellen går ikke bare på "pusteproblemer". For min del går det på konkrete ting jeg har opplevd og som jeg fortsatt sliter med. Jeg ville ikke trengt behandling om det bare var å utfordre seg litt. Noe jeg gjør og har gjort og det alene fjerner ikke angsten, men jeg tror at det kan bli verre av å isolere seg. Noe det har blitt for meg nå under pandemien. 

Da jeg var yngre så utfordret jeg meg uten å gå i behandling samtidig og det ble ikke bedre, men når jeg har gått i behandling så merker jeg bedring. Det er gjerne kombinert med irrasjonelle tanker om seg selv og andre. 

Men jeg tror at alle kan oppleve vegring og usikkerhet om man ikke har vært sosial på en stund. Jeg ville allikevel ikke kalt det sosial angst siden det går på mer enn det å bare være usikker. 

Anonymkode: 2620d...bcb

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nja, jeg har aldri hatt pusteproblemer, men jeg har hatt hjertebank, massiv svetting, skjelving, kvalme og svimmelhet. Og ved noen anledninger også besvimt. Jeg er diagnostisert med sosial angst og generalisert angstlidelse.

Anonymkode: c7df9...c20

Jeg mente ikke å disse sosial angst eller påstå at det bare var å ta seg sammen. Jeg ser også at "pusteproblemer" ble veldig bokstavelig tolket.

Det jeg mente å si var at dersom man er sjenert og aldri utfordrer seg selv kan man utvikle sosial angst. DERFOR mener jeg at man må utfordre seg selv - noe jeg selv har gjort. Jeg mener ikke - uansett hvor vrangt man ønsker å lese mitt innlegg - at ALLE kan bli kvitt sosial angst "bare" ved å "ta seg sammen". 

[AnonymBruker]

Forskjellen går vel ved hvorvidt redselen for ulike sosiale situasjoner blir alvorlig hemmende for ens fungering privat eller på jobb/skole.

Det er helt vanlig å grue seg for visse sosiale situasjoner, være sjenert, bli redd for å snakke foran andre osv, men når man begynner å unngå mange sosiale situasjoner på grunn av dette, og får problemer med venner, jobb eller skole, eller utvikler panikkanfall, er det selvsagt over i angstkategorien.

Anonymkode: 48876...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2021 den 0.03):

Takk for svar. 
Er en person som har stort behov for sosial kontakt og har en ganske stor omgangskrets så bra om jeg ikke holder på å utvikle noen form for angst. Kanskje usikkerhet som gir meg noen sprerrer. Kan ellers prate mye og virke trygg med en venn eller noen få, så mange hadde nok blitt overrasket om de visste hvordan det føles på innsiden av og til. 
 

ts

Anonymkode: e2275...ded

Jeg er en av de som hadde stor omgangskrets og stort sosialt behov. Var sosial hver eneste dag etter jobb, og hver eneste helg.

Så fikk jeg angst.... Jeg klarte bare sotre fem enstavelsesord til ukjente, når jeg skulle på pub med venner så måtte jeg velge klær med omhu fordi jeg svettet så kraftig. Om jeg ikke fikk sitte ytterst så begynte jeg bli så svinmel at det kjentes ut som jeg skulle besvime. Og i alle situasjoner var det ett sinnsykt tankekjør, både katastrofetanker om at jeg kom til å kaste opp eller besvime, om jeg kom til å ødelegge kvelden for de andre, om folk kom til å snakke om meg etterpå "så du hvor hun svettet/skalv". Jeg kunne bruke en time på å finne ut hvilken topp jeg skulle ha på, for å dekke over svetten. Tankekjøret kunne fortsette 1-2 dager etterpå. Og jeg ble fullstendig utslitt av alle bekymringer jeg fikk rundt det sosiale. Jeg våknet med tankene "herregud, hvorfor sa jeg det i går??" Eller "herregud, hvorfor klarte jeg ikke si det i går?". Om jeg skulle gjøre noe større, som å dra på konsert, være med på nyttårsaften eller en bursdag, så begynte jeg grue meg flere uker i forveien, og tankene kvernet i lang tid etterpå.

Jeg gikk fra å være supersosial, ekstrovert og elsket bli kjent med nye mennesker, til å være usosial, unngå det meste som jeg tidligere elsket, og heller sitte hjemme å forbanne meg selv fordi angsten har ødelagt livet mitt og tatt fra meg så nye gleder.

Anonymkode: bc63d...d50