Er det mulig å få barn uten å måtte tenkte på alt?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri interessert meg for andre barn og har aldri hatt noe ønske om å bli mamma. Nå var jeg derimot møtt en mann som for første gang kanskje gir meg litt lyst på barn. Men jeg blir stressa og får avsmak på alt rundt dette med barn, titta innom en prøvedagbok og var helt sjokkert over at enkelte tar masse eggløsningstester og styrer så inni hempen for å bli gravid. Kan man ikke bare ha masse sex og se hva som skjer liksom? 

Må man ha akkurat DEN barnesenga og DEN vogna? Må man ta kurs i amming for å få et barn? Og kan man ikke bruke sunn fornuft og kjærlighet i oppdragelse? Dvs sende kiden ut for å aktivister seg selv, gjøre den selvstendig og la den vokse opp med sunne verdier, og samtidig sørge for at kiden vet at mamma og pappa er der? Må man være så innmari pedagogisk riktig i alle situasjoner? 

Det virker så himla avansert å få barn synes jeg. Virker som alle unger vokser opp uten å lære seg hva konsekvenser eller hvordan det går an å underholde seg selv uten en skjerm. Alle får sosial angst eller noen annen teit, kunstig diagnose fordi verden er så vanskelig. 

Som det sikkert skinner gjennom er jeg svært enkel, rasjonell og lite opptatt av status. Så jeg lurer egentlig på om det i det hele tatt er mulig å få et barn i dag uten å måtte dras inn i dette sirkuset. For det orker jeg jo ikke kjenner jeg. Er det noen som lever simpelt og ikke "som alle andre" med barn her? (Og da mener jeg IKKE veganere som ikke barberer seg og som ammer ungen til den er 10 år...) 

Anonymkode: 40f67...8c1

[AnonymBruker]

Skrivefeil i overskriften, beklager. Skal stå "tenke" ikke "tenkte". 

Ts. 

Anonymkode: 40f67...8c1

[AnonymBruker]

Det er ingen krav til vogn eller seng. Det bestemmer du selv. Lurer litt på hva du tror det er å få barn. 

Anonymkode: 97761...6b9

[AnonymBruker]

Det går helt fint, bare gi ungene gode verdier, sett grenser, pass godt på dem og gi masse, masse kjærlighet så går det bra. Det er min taktikk. Jeg stresser aldri med noe (unntatt sikkerhet), og foreløpig har jeg en lykkelig liten unge. 

Anonymkode: d8b26...3ba

[AnonymBruker]

For å svare på første spørsmål; man trenger selvsagt ikke styre med eggløsningstester og liknende. Men hvis ting ikke klaffer på første forsøk, så tar det ikke lang tid før man blir smånervøs. Jeg hadde en helt tilbakelent policy rundt det å bli gravid, men ser nå hvorfor mange blir som de blir.

I disse dager har de fleste av oss full kontroll på prevensjon, og når man først begynner å bli åpne for barn, så er det fordi man er helt klare. Jeg sluttet ikke på spiral før jeg og mannen var 100% sikre på at vi ville dette, og var klare for det. Og når man først er klar, så kan det gjerneskje med en gang. Det er liksom ikke noe å vente på. Gjør det ikke det, så ser man at man må time litt for eggløsning - for man blir tross alt ikke gravide om man ikke har sex rundt eggløsning. Jeg vil av prinsipp ikke ta EL-tester, men jeg vet jo at eggløsning er omtrent to uker før menstruasjon, og man kan ikke "avvite" noe man vet. Så er det lett å si at det bare er å ha sex, men plutselig skal mannen bort en uke på noe, plutselig er en av oss syke, eller noe er i veien. Så ser man at det blir litt planlegging hvis det hele skal skje. Har du ikke sex på riktige dager, så blir det rett og slett ikke barn, og det er ikke mer mystisk enn det.

Anonymkode: 6b30d...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For å svare på første spørsmål; man trenger selvsagt ikke styre med eggløsningstester og liknende. Men hvis ting ikke klaffer på første forsøk, så tar det ikke lang tid før man blir smånervøs. Jeg hadde en helt tilbakelent policy rundt det å bli gravid, men ser nå hvorfor mange blir som de blir.

I disse dager har de fleste av oss full kontroll på prevensjon, og når man først begynner å bli åpne for barn, så er det fordi man er helt klare. Jeg sluttet ikke på spiral før jeg og mannen var 100% sikre på at vi ville dette, og var klare for det. Og når man først er klar, så kan det gjerneskje med en gang. Det er liksom ikke noe å vente på. Gjør det ikke det, så ser man at man må time litt for eggløsning - for man blir tross alt ikke gravide om man ikke har sex rundt eggløsning. Jeg vil av prinsipp ikke ta EL-tester, men jeg vet jo at eggløsning er omtrent to uker før menstruasjon, og man kan ikke "avvite" noe man vet. Så er det lett å si at det bare er å ha sex, men plutselig skal mannen bort en uke på noe, plutselig er en av oss syke, eller noe er i veien. Så ser man at det blir litt planlegging hvis det hele skal skje. Har du ikke sex på riktige dager, så blir det rett og slett ikke barn, og det er ikke mer mystisk enn det.

Anonymkode: 6b30d...6e7

Jeg forstår at man må gjøre mer dersom man ikke blir gravid etter å ha prøvd en stund, det ser jeg helt klart. Jeg har vært gravid og tatt abort så jeg vet mitt system virker hvert fall. Men jeg hadde aldri orka med å starte med så mye styr og krevd sex bare fordi en test sier jeg har eggløsning. Da er jo litt av sjarmen borte føler jeg. Det blir så kunstig hele opplegget å styre og stresse med sånt før man vet om man må det. Og jeg tenker jo også litt sånn at dersom man ikke blir gravide naturlig, så var det kanskje også meningen... 

Ts 

Anonymkode: 40f67...8c1

[AnonymBruker]

Tja. Når det gjelder det p bli gravid, og hvilket utstyr man bruker til barnet, tenker jeg at man skal stresse ned. (Så lenge man sikrer barnet i bil osv, seff). 
Utover det, tja. Vil du ha barn? Da krever det mye av tidrn og innsatsen din. Er du ikke villig til å gi det, nyt mannen din uten å blande inn barn.

Anonymkode: a5c45...f70

[AnonymBruker]

On 11/21/2021 at 10:49 PM, AnonymBruker said:

Jeg forstår at man må gjøre mer dersom man ikke blir gravid etter å ha prøvd en stund, det ser jeg helt klart. Jeg har vært gravid og tatt abort så jeg vet mitt system virker hvert fall. Men jeg hadde aldri orka med å starte med så mye styr og krevd sex bare fordi en test sier jeg har eggløsning. Da er jo litt av sjarmen borte føler jeg. Det blir så kunstig hele opplegget å styre og stresse med sånt før man vet om man må det. Og jeg tenker jo også litt sånn at dersom man ikke blir gravide naturlig, så var det kanskje også meningen... 

Ts 

Anonymkode: 40f67...8c1

Ja, det er jo veldig lett for deg å si dette, siden du vet at systemet ditt "virker". 🙄

Anonymkode: 63d97...e7c

[Tone83]

Mange går i detaljene fordi de interesserer seg, ikke fordi de må.

[AnonymBruker]

Det med tester osv trenger ikke være et stressmoment, det kan være interessant. Jeg selv ble veldig interessert i egen syklus og hvordan ting fungerte da vi prøvde, ikke fordi jeg stresset men fordi det var masse jeg ikke kunne fra før og jeg syntes det var interessant (har selv aldri vært opptatt av det eller barn før, var ganske ambivalent til å i det hele tatt få barn helt til vi startet å prøve). Men har man jevnlig og mye sex og vet man kan bli gravid er det såklart bare å slutte på prevansjon og se hvordan det går! Det er jo ikke slik at prøverforumet er representabelt for alle der ute som skal bli gravide, det er jo kun de mest interesserte eller de som kanskje sliter litt som skriver der. Og de som har prøvd lenge er i en situasjon du per nå ikke forstår, og vil da ha behov for tester og annet (og er kanskje ikke så unge og har ikke allverdens tid)

Ang oppdragelse så er jo grunnen til at man gjør ditt og datt og forsøker å høre på eksperter osv at man ønsker det beste for sine barn. Og at man kanskje tenker akkurat det du skriver at det er jo bare å gjøre sånn og sånn, kjærlighet og sunn fornuft og intuisjon gjør at man alltid vil ta riktige valg, men så står man i situasjonen og det funker ikke - barnet vil noe annet, responderer ikke som man tror osv. Men såklart er det du skriver utgangsspunktet, vil tro det er det for alle  Du nevner jo feks at du ikke vil ha for mye skjermtid men gjøre ungen selvstendig osv - det er det sikkert andre igjen som vil oppfatte som å være veldig pedagogisk. Så usikker på hva du egentlig mener når du sier "må man være pedagogisk". Mulig du tenker på at man skal snakke til barna på riktig måte osv? Isåfall tenker jeg at dette er ikke noe man MÅ lære seg masse om, men igjen, kanskje føler man at man trenger det fordi egne "teknikker" ikke gir resultatet man ønsker seg. Pluss at jeg mener manges "sunne fornuft" ikke alltid er så sunn og fornuftig men det blir jo en annen diskusjon jeg ikke vet om gjelder deg.

Utstyr kan du jo fint velge selv hvor mye tid du vil bruke på. Jeg har satt meg litt inn i vogn og seng og sånn fordi det gjør jeg med alt jeg kjøper, om det er til meg selv eller til en annen person. Jeg går aldri i butikken og tar det første og beste, om jeg skal ha ny TV feks leser jeg tester osv, skal jeg ha nye sko prøver jeg flere modeller i butikken. Det er sånn jeg er, men det går også helt fint å bare kjøpe noe (eller lite, mye utstyr er for å gjøre hverdagen enklere det er ikke livsnødvendig). Ta noe brukt på Finn for å spare penger eller gå i en barnebutikk og ta det ekspeditøren anbefaler. Det eneste man bør bry seg om er jo barnas sikkerhet da. Jeg mener når man får barn bør man sette seg litt inn i feks hva som er trygt å sove i, hva slags bilstol man trenger til forskjellige aldere, hva som må barnesikres hjemme osv. Det er en del av ansvaret ved å være forelder, man har ansvar for et annet lite menneske. Kjærlighet sikrer ikke barnet i bilen alene liksom

Anonymkode: 0b902...14d

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2021 den 22.31):

Jeg har aldri interessert meg for andre barn og har aldri hatt noe ønske om å bli mamma. Nå var jeg derimot møtt en mann som for første gang kanskje gir meg litt lyst på barn. Men jeg blir stressa og får avsmak på alt rundt dette med barn, titta innom en prøvedagbok og var helt sjokkert over at enkelte tar masse eggløsningstester og styrer så inni hempen for å bli gravid. Kan man ikke bare ha masse sex og se hva som skjer liksom? 

Må man ha akkurat DEN barnesenga og DEN vogna? Må man ta kurs i amming for å få et barn? Og kan man ikke bruke sunn fornuft og kjærlighet i oppdragelse? Dvs sende kiden ut for å aktivister seg selv, gjøre den selvstendig og la den vokse opp med sunne verdier, og samtidig sørge for at kiden vet at mamma og pappa er der? Må man være så innmari pedagogisk riktig i alle situasjoner? 

Det virker så himla avansert å få barn synes jeg. Virker som alle unger vokser opp uten å lære seg hva konsekvenser eller hvordan det går an å underholde seg selv uten en skjerm. Alle får sosial angst eller noen annen teit, kunstig diagnose fordi verden er så vanskelig. 

Som det sikkert skinner gjennom er jeg svært enkel, rasjonell og lite opptatt av status. Så jeg lurer egentlig på om det i det hele tatt er mulig å få et barn i dag uten å måtte dras inn i dette sirkuset. For det orker jeg jo ikke kjenner jeg. Er det noen som lever simpelt og ikke "som alle andre" med barn her? (Og da mener jeg IKKE veganere som ikke barberer seg og som ammer ungen til den er 10 år...) 

Anonymkode: 40f67...8c1

Haha! Joda, du kan få den ungen dom du vil. Det du leser om er ekstrem-tilfellene! De fleste oppegående er mer laidback, bare ikke her på kg.

Gjør som du føler for!

[asterix]

Sunn fornuft og kjærlighet fungerer helt utmerket.

[AnonymBruker]

Vi er prøvere nå, men jeg gidder ikke å styre med el-tester osv enda, kommer til å vurdere det om det tar mer enn 8 mnd muligens, vi har sex når vi ønsker. Jeg er veldig avslappet til ting. Kommer nok ikke til å kjøpe så mye dill før vi ser behovet, men heller kjøpe «basic» ting (vogn, godt bilsete, klær osv). Ser folk kjøper brystpumpe før ungen er født omtrent, det ser jeg ikke poenget med. Oppdragelsen planlegges ikke i detalj, den kommer som den kommer, vi er vel og merke enige om noen ting som er viktige verdier for oss (at folk skal få like den de vil uavhengig av kjønn, naturen skal brukes osv). 
unødvendig mye stress rundt omkring føler jeg. 

Anonymkode: 8f396...971