Hvorfor lar han meg ikke gå?

[AnonymBruker]

For veldig mange år siden, møtte jeg han som tydelig er mitt livs store kjærlighet. Omstendighetene var ikke på plass, og vi endte med å gifte oss på hver vår kant. Vi beholdt vennskapet gjennom årene, delte sorger og gleder, og møttes mange ganger, også sammen med ektefellene våre. 
 

for to år siden ble han single, og jeg ikke så lenge etter. Vi innledet fort et forhold som dro meg inn i en Berg og dalbane uten like. Hver gang vi var sammen, var det som om hele verden stoppet og det bare var oss to. Men hver gang vi var fra hverandre, så var han kjølig og mer distansert. Etter noen måneder med dette, gjorde jeg det slutt. Jeg elsket han mer enn jeg trodde jeg gjorde, men det fungerte ikke for meg. 
 

i ettertid har vi fremdeles beholdt vennskapet. Vi har flørtet lett og snakket mye om alt mellom himmel og jord, men holdt en grei avstand i forhold til følelser. Så for fire måneder siden, begynte alt å endre seg. Vi begynte å snakke om oss. Hva som hadde gått galt, hva vi begge ønsket. Og plutselig var det han som mente jeg hadde vært distansert mellom møtene våre. Jeg sa likevel klart i fra at dette ikke er noe jeg vil starte opp igjen. Det tok lang tid å stable meg selv på beina sist. 
 

forrige helg var jeg på filmkveld hos han sammen med noen andre venner. Etter de dro, ble vi sittende og snakke. Fra løst og fast til hva som skjedde da vi var sammen, til framtida. Han begynte å snakke om framtida med meg! Likevel klarer han ikke hverken å si at det er meg han vil ha, eller at han er villig til å gi meg mer tid og stabilitet enn tidligere. 
 

jeg sa igjen at jeg vil ikke inn i et forhold med han igjen. Jeg trenger noen som er der, ikke som forsvinner i dagesvis mellom møtene. En som klarer å fortelle meg ting som skjer, og som klarer å fortelle meg at han elsker meg. Han forstod meg, selv om han mente det kunne gå bra så lenge vi snakket sammen i stedet for å holde ting inne (som jeg gjorde sist). Da jeg skulle dra, omfavnet han meg i en klem som alltid, før han kyssa meg. Jeg smeltet totalt i armene hans og i havnet i senga før jeg rakk å tenke at det var en dum ide. Så var han veldig på meldinger et par dager, jeg sa hele tida at dette skulle ikke skjedd. Til slutt ga jeg etter og innrømmet at jeg hadde savnet det og han. Og poff forsvant han og ble stille igjen. 
 

hvis han ikke vil ha meg eller kan gi meg det jeg trenger, hvorfor kan han ikke da bare la meg gå videre?

Anonymkode: 12ba3...94b

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du det er hans oppgave å «la deg», ts? 

Det er jo du som velger for deg selv, ingen andre. Du som valgte å ta opp kontakten igjen, du som valgte å innlede et forhold, du som valgte dra på filmkveld. 

Ønsker du dette er valget nettopp ditt, dog muligens litt etisk betenkelig gitt at du trolig fortsatt har partner?

Ønsker du ikke å ha kontakt med han er det din oppgave og ditt ansvar å kutte kontakten. Det er så enkelt som å slette han fra sosiale medier og unnlate å åpne meldinger eller ta telefoner. Men det er altså ditt ansvar, ikke hans.

Anonymkode: d029f...f51

[AnonymBruker]

Med unntak av ekteskap, beskriver du omtrent mitt forhold til min eks. Jeg har også satt foten ned nå. Og det gjør grusomt vondt. Aner ikke hvorfor det er slik med noen. Skulle gjerne visst årsaken selv. Nå tror jeg han har latt meg gå da…. 💔

Anonymkode: 81690...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor mener du det er hans oppgave å «la deg», ts? 

Det er jo du som velger for deg selv, ingen andre. Du som valgte å ta opp kontakten igjen, du som valgte å innlede et forhold, du som valgte dra på filmkveld. 

Ønsker du dette er valget nettopp ditt, dog muligens litt etisk betenkelig gitt at du trolig fortsatt har partner?

Ønsker du ikke å ha kontakt med han er det din oppgave og ditt ansvar å kutte kontakten. Det er så enkelt som å slette han fra sosiale medier og unnlate å åpne meldinger eller ta telefoner. Men det er altså ditt ansvar, ikke hans.

Anonymkode: d029f...f51

Jeg er i teorien enig i alt du skriver. Men det er ikke lett å bare kutte noen helt ut av livet etter nesten 20 år. Og jeg tar ikke opp igjen kontakten, han gjør. Han flørter og hinter. Og så fort jeg gir litt etter, så blir han kjølig og distansert igjen. Jeg har skjønt såpass nå at vi ikke kan være alene, men likevel er det ikke lett å bare bryte all kontakt. Vi har veldig mange felles venner, bor i en liten by, og jeg vil se han rundt omkring likevel. 

Anonymkode: 12ba3...94b

[AnonymBruker]

Han mater bare sitt eget ego. Det gir han glede at du ikke klarer å kutte han ut. 

Anonymkode: 7ed2c...e4a

[AnonymBruker]

Du er hans back-up plan, ikke noe mer.

Anonymkode: 29a52...9b8

[AnonymBruker]

Du er nok hekta. Men det er faktisk DU som sitter på makta 💪, du bare innser det ikke. Du er sterk! Du klarer dette! Du trenger ikke la han styre dette! Du kan blokkere han! Og feiler du, så prøver du igjen. Ikke gi opp! Du kan ikke overlate dette ansvaret til han. Dette klarer du!

Anonymkode: b9ec5...afd

[AnonymBruker]

Slutt å stille spørsmål om hvorfor han vil/ikke vil/gjør/ikke gjør. Dette med ham funker ikke for deg, og da må du bare ligge unna permanent om du vil deg selv vel. 

Jeg har også en fyr der det oppsto gnister og granater mellom oss, og så perioder med kulde der vi begge opplevde oss avvist, tok opp igjen kontakt etc. Jeg valgte for noen år tilbake å helt kutte kontakten med ham, og ikke gjenoppta den. Det er ikke fordi jeg ikke har følelser, men fordi dette ikke er sunt. Jeg ser på dette nærmest som å være avhengig av rus. Hva min eks kaller det, og tenker, finner jeg uinteressant. Det er bare å holde seg unna. Så enkelt og så vanskelig. 

Anonymkode: dad8f...202

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig flau på slike menneskers vegne. De virker så svake når de er så desperate. 

Anonymkode: 533a3...243

[AnonymBruker]

Klassisk hekt dessverre. Les boken hekt av Sissel Gran. Og ta to steg tilbake og ikke ta kontakt med han i det hele tatt. Noe murrer her. Muligens en annen dame også ..ikke godt å si. Men sånn som dette skal det ikke være. 

Anonymkode: d7953...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg blir veldig flau på slike menneskers vegne. De virker så svake når de er så desperate. 

Anonymkode: 533a3...243

Meg eller han? 

Anonymkode: 12ba3...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Klassisk hekt dessverre. Les boken hekt av Sissel Gran. Og ta to steg tilbake og ikke ta kontakt med han i det hele tatt. Noe murrer her. Muligens en annen dame også ..ikke godt å si. Men sånn som dette skal det ikke være. 

Anonymkode: d7953...0f1

Jeg har prøvd mange ganger å ta steg tilbake. Etter noen få dager, er han skikkelig på igjen. Jeg bodde og jobbet i utlandet i noen år. Da hadde vi minimalt med kontakt, men så fort vi møttes var alt tilbake på et sekund eller to. Jeg føler at han vil ha meg, men samtidig vil han ikke gi slipp på friheten sin. 

Anonymkode: 12ba3...94b

[AnonymBruker]

TS, du har ikke prøvd, du har jo beholdt vennskapet og kontakten fordi du ikke vil "miste han som venn" men nå er det slik at man ikke kan være "bare venner" men noen man elsker sånn uten videre så siden dette ikke funker for deg; hva gjør du med det nå? 

Anonymkode: 576f5...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg føler at han vil ha meg, men samtidig vil han ikke gi slipp på friheten sin. 

Men selv om HAN vil ha DEG, trenger du ikke å ta han. Du kan avvise han! Det er DITT valg! Du kan ikke skylde på han for dine dårlige valg.

Anonymkode: b9ec5...afd

[Nymerïa]

Spørsmålet burde heller være "Hvorfor venter du på hans tillatelse til å gå?" Når du har svaret på det så tipper jeg at resten løser seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler at han vil ha meg, men samtidig vil han ikke gi slipp på friheten sin. 

Anonymkode: 12ba3...94b

Det er akkurat det som skjer. Han stjeler av din frihet. Det er en dårlig deal for deg.

Anonymkode: dad8f...202

[AnonymBruker]

Fordi det ikke er hans ansvar. Han er ikke pappaen din. Du er ikke et hjelpesløst barn.

Bak en hver dårlig mann så står en kvinne (eller ti) som spør hvorfor gjør han slik, hvorfor gjør han sånn.

Anonymkode: 8e769...d0d

[AnonymBruker]

Først og fremst, takk for alle gode svar jeg har fått her inne. Jeg har gått noen runder med meg selv, tenkt gjennom det dere sier osv, og jeg er enig i alt dere skriver. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg klarer å bryte helt. Eller om jeg egentlig vil. Men jeg har fått gode svar og en forståelse av hva jeg står i. 
 

takk og for tipset om boka av Sissel gran. Fant den som lydbok og lastet den ned med en gang. Har hørt et par timer av den så langt, og jeg ser veldig likhetene mellom det som skjer i boka og det som skjer her! Godt og vondt på en gang. Skal høre den ferdig. Og håper den hjelper meg videre. 

Anonymkode: 12ba3...94b

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du ønsker å gi slipp heller. Og jeg tror du legger mye av dine ønsker i hva du føler og tror han tenker. 

Sett utenfra virker det som han spiller et spill med deg der han får boostet egoet sitt ved å få deg på kroken gang på gang. Hver gang han har fått deg på kroken kaster han deg ut igjen ved å distansere seg

Anonymkode: e446d...489