er man glad i et barn man har fått med en "idiot"?

[AnonymBruker]

det er noe jeg har lurt på: blir man glad i et barn man har fått med en partner/ex-partner/ons som man misliker/hater? 

Jeg har ingen barn selv som dere sikkert gjetter. Har heller aldri hatt lyst på barn, så mange vil vel si at jeg uansett er unormal/merkelig. Jeg mangler vel det der mamma-genet. 

Men jeg lurer likevel. Det er oppriktig ment, og jeg er ikke ute etter å provosere eller noe.  

Hvor lett er det å bli glad i et barn av en "idiot"? 

Anonymkode: 5026d...67c

[Loff77]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

det er noe jeg har lurt på: blir man glad i et barn man har fått med en partner/ex-partner/ons som man misliker/hater? 

Jeg har ingen barn selv som dere sikkert gjetter. Har heller aldri hatt lyst på barn, så mange vil vel si at jeg uansett er unormal/merkelig. Jeg mangler vel det der mamma-genet. 

Men jeg lurer likevel. Det er oppriktig ment, og jeg er ikke ute etter å provosere eller noe.  

Hvor lett er det å bli glad i et barn av en "idiot"? 

Anonymkode: 5026d...67c

Tipper de fleste er glade i barna sine hvis de først har båret de frem og ikke avbrutt? 
Ja mangler nok noe her;)

[GammelKaktus]

Man kan angre på faren men ikke barnet.

Som regel så har jo til og med de største idiotene noen positive egenskaper eller sider ved seg. Er jo en grunn for at man var sammen i utgangspunktet. 😅 Og barnet ville jo ikke vært den hen er uten bidrag fra begge.❤

Kjenner flere som har fått barn med skikkelig grusomme menn og andre som bare har vært idioter, alle mødrene elsker barna over alt på jord. Og det positive som kom ut av forholdene var barna.

[Kattugla]

Jeg regner med at de aller fleste i en slik situasjon vil f.o.f se på barnet som "sitt barn" og ikke "idiotens barn".

[AnonymBruker]

Faren til mitt barn er en psykopat drittsekk som jeg hater. Elsker barnet mitt

Anonymkode: 50528...9c8

[AnonymBruker]

Jeg har fått barn med en mann som ikke var bra for meg. Jeg er uendelig glad i barnet, men kan se enkelte trekk som minner meg om faren. Nå har jeg oppdratt barnet alene, og de er ikke samme kjønn, så de negative trekkene er minimale. 

Jeg kunne uansett aldri sett for meg livet uten barnet.

Anonymkode: 7a254...cc0

[AnonymBruker]

Barn ER jo ikke sin far. 

Anonymkode: de5a9...b4b

[AnonymBruker]

 

Hva med dere menn? Hvilke synspunkter har dere? 

Anonymkode: 5026d...67c

[AnonymBruker]

Angrer på valg av far, men elsker barnet over alt på jord. Er vel ikke mitt barns feil at pappaen ble idiot etter barnet ble født! Rart spm… Fortsatt mitt eget kjøtt og blod selvom pappaen ikke klarer å være pappa. Har forøvrig 100% omsorg. 

Anonymkode: 6a40b...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

det er noe jeg har lurt på: blir man glad i et barn man har fått med en partner/ex-partner/ons som man misliker/hater? 

Jeg har ingen barn selv som dere sikkert gjetter. Har heller aldri hatt lyst på barn, så mange vil vel si at jeg uansett er unormal/merkelig. Jeg mangler vel det der mamma-genet. 

Men jeg lurer likevel. Det er oppriktig ment, og jeg er ikke ute etter å provosere eller noe.  

Hvor lett er det å bli glad i et barn av en "idiot"? 

Anonymkode: 5026d...67c

Like lett som å bli glad i et barn man har med drømmemannen. Følelsene for barna er helt uavhengige av følelsene for partner/ ex. De har ingenting med hverandre å gjøre.

Anonymkode: 0f006...7ba

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er man det! Jeg hater barnefaren, men barnet vårt er det jeg elsker aller mest på jord❤️

Anonymkode: 446ef...a51