Mannen utrolig dårlig på familieaktiviteter ute

[AnonymBruker]

Og jeg synes det er så leit. Om vi skal gjøre noe hyggelig sammen med de to barna våre (bhg-alder) må jeg stå for ALL planlegging og bokstavelig talt pisking. 
 

Så jeg ender opp med å gjøre det meste selv med barna, eller med mine venner/familie. Det være seg turer, lekeplass, telt, ski, ake, osv. 
 

Mannen er super ellers, hjelper til i huset, er alltid med i besøk og koser seg der, og er veldig tilstede for barna og meg i hverdagen. Vi er også veldig glade i hverandre, så det er ikke et generelt problem. Han er heller ikke egentlig lat, han jobber mye, trener, har kontakt med venner, styrer i huset, handler, osv. 
 

Han bare hater (tydeligvis) alt av utflukter. Unntaket er at vi drar i eller har besøk, det liker han, og både planlegger og er pådriver. 
 

Han liker ikke å være ute, liker ikke å bruke penger på aktiviteter, særlig uteaktiviteter. (Med mindre det er ferie et varmt sted, da er han i en annen modus.)

Jeg lever egentlig helt OK med dette. Selvsagt er det trist, men om vi skal ha et problem er dette et jeg kan leve med. Egentlig hadde det vært nesten helt fint om jeg ikke hele tiden hadde forventninger til hva vi «burde» gjøre, som vi ikke gjør. Merker andre bemerker at han ikke er med på ting, og da blir jeg lei meg kjenner jeg. 
 

Så spørsmålet er: er dette for dårlig? Bør jeg sette hardt mot hardt, og tvinge han til å innse at dette er et krav han ikke kommer utenom som familiefar?
 

Eller bør jeg respektere at dette ikke er hans greie, og jobbe med egne forventinger og å stå imot sosialt ut-på-tur-press fra venner og familie..? Heller jobbe med å sette pris på det fine vi gjør sammen inne.
 

Noen andre tips??
 

Veksler mellom de to tilnærmingene nå, og det er ganske slitsomt.

Anonymkode: a64ab...f43

[AnonymBruker]

Du vil han skal være komplett fullkommen og ett unikum av en far/mann.

Det kommer ikke til å skje.

Vær glad for alle de gode sidene, han kan ikke digge alt han heller.

 

La det ligge.

Anonymkode: d0b40...96b

[AnonymBruker]

Stakkars deg, er ikke mannen din perfekt?

Anonymkode: 6fe91...fd7

[AnonymBruker]

Han høres ut som en fantastisk fyr, som bare misliker å være ute. Men selvsagt er det noe han bare må bite i seg når man har barn i barnehage-alder. Selvsagt trenger dere ikke å dra på de største utfluktene, men at han tar med seg barna på en aketur, tur til lekepark eller gåtur i nærområdet skulle bare mangle. 
 

Og ikke bry deg om at andre reagerer på at dere ikke blir med på deres utflukter. Dere gjør det som passer best for deres familie, og slik det høres ut er han med på mye annet sammen med andre familier/nettverk. 

Anonymkode: 20685...01f

[AnonymBruker]

Takk for svar! Veldig fint å lese utenforståendes syn på saken!  

ts

Anonymkode: a64ab...f43

[AnonymBruker]

Stakkars mann sier jeg. 

Gjør mer enn nok og du blir ikke fornøyd. 

La han nyte øyeblikkene og kose seg med fotball!

Anonymkode: 12885...a2f

[AnonymBruker]

Alle kan ikke like alt. Min samboer hater julemarked osv. Så da drar barna og jeg alene. Vi koser oss og mannen koser seg hjemme 🙂

 

Anonymkode: 0f00b...663

[Lykke Li]

Sånn er mannen min også, og det er trist fordi jeg føler at han går glipp av ting med familien. Jeg har sagt at han må bli med noe minst en gang i mnd, og innsett at jeg må stå for planleggingen av det. Det er helt greit. 

Jeg krever også at siden han får "fri" til å være hjemme alene, uten barn i noen timer hver helg, så har han et ansvar for at jeg skal få tilsvarende timer "fri" også. Da tar han med ungen på besøk til noen, på hyttetur en helg osv. Egentid er tross alt litt luksus når man har barn i barnehagealder, og det er ikke umulig at han (som min) utnytter litt av du ønsker å finne på ting, og lar han være hjemme. Han finner på, og blir med på flere ting nå som han vet at egentid ikke bare går en vei. 

[AnonymBruker]

Sånn er min mann også. Synes også det er trist, når vi er på stranda i sommerværet igjen uten han, eller når vi utforsker nye lekeplasser uten han, eller vi sitter i skogen og griller pølser igjen, uten han. Eller vi skal ake, uten han. Eller gå på skitur. Og jeg blir sliten, fordi det er tungt å alltid ha hovedansvaret for to barn i helgene, fordi mannen min helst vil være hjemme. 

Har ikke så mange råd... Han er "for god" til å forlate, men jeg syns jo han er ganske egoistisk også og jeg blir litt bitter... 

Anonymkode: b3eac...cb8

[Nelja]

Jeg er litt delt i hva jeg har lyst til å svare. På en måte tenker jeg at dette er et ikke-problem, iom at han er fantastisk på alle mulige andre måter. Samtidig tenker jeg jo at utflukter utendørs er en del av det å være forelder, og at han melder seg ut av store deler av fritiden dersom han aldri er med på noe av dette. Hadde det kun vært at han ikke likte gå på ski hadde jeg tenkt la det passere, men at han ikke skal delta i noen form for aktivitet utendørs? Det synes jeg er litt ansvarsfraskrivelse. Det er helt normalt å delta på ting man ikke synes er helt topp når man har familie. 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars mann sier jeg. 

Gjør mer enn nok og du blir ikke fornøyd. 

La han nyte øyeblikkene og kose seg med fotball!

Anonymkode: 12885...a2f

Ja, stakkars mann. Som gjør det enhver forelder og partner bør gjøre.

 

[GammelKaktus]

Ser ikke helt problemet her jeg. Har flere venninner som ikke er med på slikt og lar far styre med alt som er camping, fisking, leking og utflukter og så lenge man er enige om fordelingen og alle bidrar så er jo ingenting bedre. At man må være med på alt er ikke nødvendig synes jeg. Så lenge han ikke gjør seg vrang mot å ta en tur på lekeplassene i nærområdet og kan hvis han MÅ så er ikke dette et problem mener nå jeg.  

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og eksker å lese tråder som dette her. 

Anonymkode: a2c0c...a80

[Lykke Li]

FrøkenMånestråle skrev (1 time siden):

Ser ikke helt problemet her jeg. Har flere venninner som ikke er med på slikt og lar far styre med alt som er camping, fisking, leking og utflukter og så lenge man er enige om fordelingen og alle bidrar så er jo ingenting bedre. At man må være med på alt er ikke nødvendig synes jeg. Så lenge han ikke gjør seg vrang mot å ta en tur på lekeplassene i nærområdet og kan hvis han MÅ så er ikke dette et problem mener nå jeg.  

Jeg er enig i at det er greit så lenge man er enige om at det skal være sånn, men nå virker det ikke som at det er enighet i dette tilfellet. 😊 

[Gjest WhisperingWind]

Jeg hater også uteaktiviteter. Spesielt på vinteren. Men nå er nå jeg en forelder og da tar jeg med ungen ut på aktiviteter fordi det er min plikt som mor og barnet liker det. Samme gjelder far. 

Så hver helg finner vi på noe. Om det er lekeplasser, teknisk museum, lekeland så gjør vi det fordi barnet har glede av det. 

[AnonymBruker]

Huff, så utrolig slitsomt for barna at dere må finne på så mye hver helg… Hadde aldri orket å leve med en sånn person.

Jeg hater vinteraktiviteter og regn og kulde, jeg er helt uenig i at LivetErBestUte, og jeg ser ingen grunn til at man til stadighet må lide seg gjennom sånt selv om man har barn. 

Vi drar på stranden om sommeren, vi drar en sjelden gang på teater/musical/konsert/kino, vi drar på besøk, og får besøk. 

Av og til tar jeg med ungen på museum, biblioteket, på ridning etc, og av og til tar far med ungen på fisketur, telttur etc. 

Hvorfor må man gjøre alt sammen hele tiden? Det finnes jo ikke noe bedre enn å være alene hjemme noen timer mens resten av familien er ute og finner på ting.

Hvis du og ungen trives med dette voldsomme aktivitetsnivået, så fortsett å kose dere med det. Tror du virkelig at det blir hyggeligere av å ha med en person som hater hvert sekund? Jeg skjønner bare ikke tankegangen.

Anonymkode: 2f47d...d1d

[AnonymBruker]

Det hører med til å være forelder, og så lenge det ikke er noen enighet mellom dere at han ikke trenger å stille opp, så får han ta seg sammen. Voksen mann og far som oppfører seg som en fjortis.

Anonymkode: e20fb...972

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som er med på alt av uteaktivitet og som elsker familietid med bare oss 4, fisketurer, telt, skitur, aking osv.

Men han har mye mindre behov for å være sosial med andre enn det jeg har, så jeg drar ofte alene til venner/familie med barna. Før syns jeg det var vanskelig siden de ofte spurte etter han, og jeg syns det var kjipt å alltid dra uten han. Nå sier jeg det som det er til de fleste, at han trenger mer alenetid enn meg, og alle skjønner det😊

Vi har også en avtale på at de tingene som  det er viktig for meg at han blir med på skal jeg si tydelig i fra om,slik at han blir med på de. Kanskje dere og kan lage en lignende avtale?

Anonymkode: b0fce...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Og jeg synes det er så leit. Om vi skal gjøre noe hyggelig sammen med de to barna våre (bhg-alder) må jeg stå for ALL planlegging og bokstavelig talt pisking. 
 

Så jeg ender opp med å gjøre det meste selv med barna, eller med mine venner/familie. Det være seg turer, lekeplass, telt, ski, ake, osv. 
 

Mannen er super ellers, hjelper til i huset, er alltid med i besøk og koser seg der, og er veldig tilstede for barna og meg i hverdagen. Vi er også veldig glade i hverandre, så det er ikke et generelt problem. Han er heller ikke egentlig lat, han jobber mye, trener, har kontakt med venner, styrer i huset, handler, osv. 
 

Han bare hater (tydeligvis) alt av utflukter. Unntaket er at vi drar i eller har besøk, det liker han, og både planlegger og er pådriver. 
 

Han liker ikke å være ute, liker ikke å bruke penger på aktiviteter, særlig uteaktiviteter. (Med mindre det er ferie et varmt sted, da er han i en annen modus.)

Jeg lever egentlig helt OK med dette. Selvsagt er det trist, men om vi skal ha et problem er dette et jeg kan leve med. Egentlig hadde det vært nesten helt fint om jeg ikke hele tiden hadde forventninger til hva vi «burde» gjøre, som vi ikke gjør. Merker andre bemerker at han ikke er med på ting, og da blir jeg lei meg kjenner jeg. 
 

Så spørsmålet er: er dette for dårlig? Bør jeg sette hardt mot hardt, og tvinge han til å innse at dette er et krav han ikke kommer utenom som familiefar?
 

Eller bør jeg respektere at dette ikke er hans greie, og jobbe med egne forventinger og å stå imot sosialt ut-på-tur-press fra venner og familie..? Heller jobbe med å sette pris på det fine vi gjør sammen inne.
 

Noen andre tips??
 

Veksler mellom de to tilnærmingene nå, og det er ganske slitsomt.

Anonymkode: a64ab...f43

Jeg ser at utfluktene deres stortsett består av friluftsliv og at han ikke setter så stor pris på det. Der kan jeg kjenne meg igjen, for det synes jeg er stressende og ikke alltid like behagelig.

Hva med å gjøre andre typer aktiviteter? Jeg liker å dra med barna på biblioteket, museum, badeland, kino, cafe, shopping, konserter og andre kulturarrangement. 

Å stå i bobledress i snøen synes jeg er direkte utrivelig, men kan gjerne dra på badetur på stranda i 20+. 

Anonymkode: 1cfb5...5cd

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spesielt. Samtidig er situsjonen ganske lik her hos oss når jeg virkelig tenker etter. Jeg synes det er dårlig av mannen, det er ansvarsfraskrivende og legger et ekstra press på den forelderen som må gjennomføre store deler av oppvekstårene alene. Men for min del går det helt fint. Men å hylle en slik mann, som egentlig gjør bare minimum for å ikke bli stemplet som en dårlig far, det er jo ikke noe å skryte av akkurat. Ref andre svar i denne tråden som stiller svært lite krav til en eventuell far virker det som.

Anonymkode: de27e...382