Hvordan var barn nr. 2 i forhold til første?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn, og synes babytiden var et absolutt mareritt. Har ingen gode minner fra det, husker bare smertefull amming, NULL søvn, byssing, vugging og gråt. Ungen var våken minimum hver time på natta, og sov kun 20-minuttere i bæresele på dagtid. Det meste av arbeidet falt jo på meg siden ungen kun roet seg med puppen, og blånektet både flaske og smokk (vi prøvde iherdig, pga store ammeproblemer og mye vondt). Jeg sov gjennomsnittlig 3-4 timer usammengende i døgnet. Dette varte til ungen var et år. Derifra sov han sakte men sikkert bedre, men han hadde 2-4 oppvåkninger hver eneste natt frem til han var 3 år. 

Nå lurer vi litt på nr 2. En liten del av meg ønsker jo et barn til, og at han vi har skal få et søsken - men en stor del av meg skriker ALDRI mer baby 😛 Mannen har det likt som meg. Samtidig hører jeg ekstremt mange skryter over at aaaalt er så mye lettere med andremann. Hva mener dere? 

Anonymkode: f9cfe...563

[AnonymBruker]

Detta lurer eg også på.

Første barn var krevjande, prematur, mpa, reflux, lite søvn + + 

Eg trur heilt ærlig neste barn blir lettare, virker litt lite realistisk at neste blir heilt lik. Sikkert annleis, på godt og vondt. 

 

Anonymkode: 4c8ad...bbf

[AnonymBruker]

Hadde det likt som dere. Barnet er 1 år nå og mannen er fremdeles "aldri mer" mens jeg er nok lettere å overtale. 

Dog så har jeg enda til gode å høre at nr. 2 er enklere enn nr. 1. Det er nok lettere for foreldrene mtp at man allerede har vært gjennom kjøret 1 gang før og man har allerede rutiner på ting, men samtidig så hører jeg jo fra andre at etter de fikk nr. 2 så ble det kaos på en annen måte. 

Anonymkode: ee8bf...3ce

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg fikk min nr 2 som nr 2 ellers hadde jeg aldri fått flere barn 🤣 Nr1 var en rolig, behagelig baby og et barn som fulgte oppskriften og boka på en baby/et barn som det gikk veldig fint med. Nr 2 derimot kom til verden med ekstrem kolikk i 4 mnd, en mikroskopisk powernap daglig og fikk diverse diagnoser seinere i livet.. De er herlige begge to på alle sine måter og jeg elsker de himmelhøyt, men som sagt, jeg er veldig glad nr 1 var nr 1 og nr 2 var nr 2.. Hadde jeg vært førstegangsmamma med nr 2 så tror jeg livet hadde vært veldig tøft, men siden jeg da hadde et barn fra før så er man mye tryggere i rollen sin❤️

Anonymkode: 0bdf9...3af

[Lorieen]

Min nr 2 var veldig rolig og bedagelig der nr 1 var travel og energisk.

Endret 21. november 2021 av Lorieen

[AnonymBruker]

Veldig ulike. Slappet mer av med nr 2, fordi jeg var tryggere på meg selv. Nr 1 var veldig rolig. Både i magen og utenfor, nr 2 mer aktiv og bestemt. Våknet grytidlig frem til 9 årsalderen, men stod selvsagt opp selv og hadde gjort det noen år.  Nr 2 mer selvsikker, nr 1 er mer forsiktig og rolig. To ulike, men for meg perfekte barn. 

Anonymkode: 6fb2b...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ett barn, og synes babytiden var et absolutt mareritt. Har ingen gode minner fra det, husker bare smertefull amming, NULL søvn, byssing, vugging og gråt. Ungen var våken minimum hver time på natta, og sov kun 20-minuttere i bæresele på dagtid. Det meste av arbeidet falt jo på meg siden ungen kun roet seg med puppen, og blånektet både flaske og smokk (vi prøvde iherdig, pga store ammeproblemer og mye vondt). Jeg sov gjennomsnittlig 3-4 timer usammengende i døgnet. Dette varte til ungen var et år. Derifra sov han sakte men sikkert bedre, men han hadde 2-4 oppvåkninger hver eneste natt frem til han var 3 år. 

Nå lurer vi litt på nr 2. En liten del av meg ønsker jo et barn til, og at han vi har skal få et søsken - men en stor del av meg skriker ALDRI mer baby 😛 Mannen har det likt som meg. Samtidig hører jeg ekstremt mange skryter over at aaaalt er så mye lettere med andremann. Hva mener dere? 

Anonymkode: f9cfe...563

Sånn var det for meg også med nr 1. 

Men med nr 2 gikk det som en drøm. Enklere baby skal man lete lenge etter. Og ja alt blir lettere fordi du har erfaring. Mye lettere! 

Dette er en ganske typisk beskrivelse av 1 og 2 barn.

Når har jeg også en nr 3. Men han var en kombo av de to første.

Anonymkode: 0a0a2...0ee

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste synes det er kjempevanskelig med baby nr 1, for man aner virkelig ikke hva man går til. Og nesten uansett hvordan babyen er, føles det overveldende. Man er usikker, redd for å gjøre feil, man blir bombadert av informasjon fra alle kanter om hva man bør og skal gjøre, man bekymrer seg, og skal i tillegg sove lite. En tilværelse fullstendig snudd på hodet, uansett hvor godt forberedt man er.

Min nr 1 var krevende med tanke på amming og søvn det første året. Med nr 2 gikk alt mye lettere. Man senker skuldrene mer, er tryggere på seg selv, og tar det meste litt mer med ro.

Anonymkode: 64bfc...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ett barn, og synes babytiden var et absolutt mareritt. Har ingen gode minner fra det, husker bare smertefull amming, NULL søvn, byssing, vugging og gråt. Ungen var våken minimum hver time på natta, og sov kun 20-minuttere i bæresele på dagtid. Det meste av arbeidet falt jo på meg siden ungen kun roet seg med puppen, og blånektet både flaske og smokk (vi prøvde iherdig, pga store ammeproblemer og mye vondt). Jeg sov gjennomsnittlig 3-4 timer usammengende i døgnet. Dette varte til ungen var et år. Derifra sov han sakte men sikkert bedre, men han hadde 2-4 oppvåkninger hver eneste natt frem til han var 3 år. 

Nå lurer vi litt på nr 2. En liten del av meg ønsker jo et barn til, og at han vi har skal få et søsken - men en stor del av meg skriker ALDRI mer baby 😛 Mannen har det likt som meg. Samtidig hører jeg ekstremt mange skryter over at aaaalt er så mye lettere med andremann. Hva mener dere? 

Anonymkode: f9cfe...563

Hadde det helt grusomt med førstemann (hadde melkeproteinallergi). Byssing, smokkenekt, nattevåk. Skulle aldri ha barn igjen.

Andremann er bare to måneder gammel, men jeg kuttet ut melk fra starten av, fikk smokk fra før vi forlot sykehuset, klarer å se med en gang han blir trøtt og legger han ned, gir smokk og ikke pupp ved stort sugebehov osv. - og han er en drøm. Men dette handler om at vi er mye mer rutinerte foreldre også (men også at vi har et barn uten magevondt).

 

...Men 2-4 oppvåkninger frem til 3 år er forøvrig helt vanlig altså. 

Anonymkode: f74bd...c22

[AnonymBruker]

Hvordan det blir med andre barn er umulig å spå, akkurat som med første barn. Eneste forskjellen er vel at man selv er mer erfaren som mor. Men det er ikke noe med babyen/barnet som er enklere bare fordi det er barn nummer 2. Det kan bli en enkel baby eller krevende baby hipp som happ. Her var min første en veldig enkel baby. Nummer to var enkel en god stund, men slet mer med søvn etterhvert. Nå er hun tre og det er noe som er mer utfordrende enn det var med storebror og andre ting som er enklere enn det var med storebror. 

Anonymkode: 4f1fb...9aa

[AnonymBruker]

Jeg har tre, og mine ble bare enklere. Og ikke bare fordi jeg hadde erfaring. De tok brystet lettere og sov bedre og lengre. De kom også raskere inn i rutine, men det skyldes nok kanskje mer at de kom til ferdige rutiner☺️

Anonymkode: 09679...ff1

[AnonymBruker]

Nummer en var urolig, sutrete og med lakenskrekk. Hvert minutt med søvn var en kamp.
 

Nummer to var rolig, avbalansert, med et enormt sovehjerte. Vi måtte ringe helsesykepleier for å sjekke at det var normalt at han sov SÅ mye. 

Anonymkode: 87da0...76b

[AnonymBruker]

Nummer en var jente, en rolig jente som sov hele natten, var blid og fornøyd, måtte ta flaske av ulike årsaker og veldig enkel å ha med å gjøre. Mtp flaske så kunne mannen min hjelpe til med mat, vi sov godt og var uthvilt og hadde det veldig fint. Det var en liten omveltning å gå fra livet som barnløs til å måtte tilpasse seg veldig mye, men det gikk greit når hun fant seg i det meste.

Nummer to var en gutt. Veldig aktiv og klarte ikke sitte stille et sekund, skulle alltid løpe rundt å rive ut og rive ned. Han sov heldigvis hele natten gjennom så vi var uthvilt og opplagt til alt sprellet som pågikk dagtid. Han måtte også få flaske av andre årsaker så mannen kunne ta litt av måltidene.

I mitt tilfellet så tror jeg kanskje kjønnet har spilt mer inn. Jeg har derimot alltid hørt at du aldri får to like barn, så jeg var veldig forberedt på en litt mer slitsom tilværelse. Det har gått over all forventning. Når du allerede har rutinene for Nummer en inne er det bare å føye andremann inn i samme rutiner. Det blir liksom ikke den like store overgangen som fra ingen til en.

Anonymkode: 33b64...672

[kiki1980]

Enklere,roligere,annerledes

[AnonymBruker]

Mitt andre var mye enklere, i amming, i søvn, generelt mye roligere barn (må være på grunn av roligere og mer selvsikker mor ) enn første. På alle områder bortsett fra noe allikevel. Mitt andre var ekstremt gulpebarn, med prosjektilspy på alt og alle, helt opp til 8-9 måneder faktisk. 😂😅 Så noe lettvint unge ble det ikke, det ble så sinnsykt mye vask..

Og fra 8 måneder kom det eksem. og nå som 3-4 åring er hun utrolig tverr og vrang. 😅

Jeg ville altså ikke satse på at ungen blir så mye enklere, kanskje heller at ungen blir annerledes. Og annerledes i sine krav og problemer. 

Anonymkode: f8bfa...19b

[Jadzia]

Førstemann

sovna ikke før 4-5 på morgenen, sov da til 11. 

måtte ha mat hver tredje time døgnet rundt til han var rundt 8 måneder

Sov 1-2 timer 1-2 ganger på dagen.

Var kjapp til alt fra å reise seg til å krabbe, gå og gå i trapper

elsket å kjøre bil, så kunne bare kjøre litt, så sovna han  

veldig glad i mat. Elsket flaska og begynte tidlig med fast føde da melkemengdene ble enorme  

 

minsten

sovna rundt 22-23, sov til 6 hver morgen. Maks en nattmating. 

sov maks 30 minutter en gang på dagtid.

hadde dårlig tid. Ville aldri ligge. Skulle opp og stå hele tida, så vi måtte holde han ellers skrek han hele tida.

Hatet bilkjøring og vogner. 
 

prosjektilspy overalt hele tida. Lite matlyst og mye sinna. Fant etter hvert ut at det var refluks og melkeallergi, og det roet seg veldig med medisiner. 

[Vera Vinge]

Generelt syns jeg at jeg hører om mange som opplever at det er enklere med nr to. Tror statistisk sett det stemmer også, at nr to har mindre plager, mindre kolikk osv. Man vet jo aldri, så klart. Og en del syns det er krevende overgang å ha to barn.

Min første hadde kolikk og jeg hadde masse ammeproblemer. Nr to var rolig som bare det og sov enormt mange timer i døgnet de første ukene. De babyene der var virkelig som natt og dag. Personlighetene deres etter det har også vært ganske forskjellig, der nr en har hatt mye mer temperament hele veien og krevd mer av meg som forelder, mens nr to er rolig og nesten alltid fornøyd og gjør sjelden noe «galt». Og så kom nr tre som igjen var mye mer krevende enn nr to i babytiden. Han var ikke like urolig som nr en, ikke like mye intens gråting, men han hadde refluks og uroen både på dag og natt varte mye lengre. Men likevel var det en helt annen opplevelse enn med nr en, for jeg var mye bedre rustet til å takle det og jeg var mer tålmodig fordi jeg hadde erfart at ting går over før eller senere. Hadde nr tre vært min første, hadde jeg nok vært enormt fortvilet, men erfaringen som mor ga meg en annen ro til å takle det. Selv om jeg hadde to andre barn å ta meg av. Heldigvis går ting over, og som litt større barn er han personlighetsmessig en veldig behagelig gutt, med en del temperament, men likevel en ganske rolig type.

Når det gjelder ammeproblemer, hadde jeg utrolig mye styr de første tre mnd med min eldste. Men da løste det seg og ammingen var helt uproblematisk etter det. Og jeg lærte mye jeg tok med meg videre da jeg fikk de andre to. Feks lærte jeg fort fikk mye melk og også antakelig hadde litt trange melkeganger, og var spesielt avhengig av å tømme hvert bryst, dvs ikke bytte bryst for ofte. Pluss andre ting, som gjorde at jeg ikke fikk ammetrøbbel med de to andre. Og det hører jeg mange som sier, at ammeproblemer ikke alltid kommer med barn nr to selv om det var vanskelig med nr en . 

[AnonymBruker]

Andremann var myyye enklere enn første! Drømmebaby på alle måter😊 sikkert i kombinasjon med at jeg var tryggere i morsrollen og alt det praktiske rundt amming, stell og så videre. Sov godt, var blid og fornøyd, spiste hver tredje time..  Fikk også nr 3 ganske tett etter nr 2, h*n var mer styrete og urolig. Viste seg i ettertid at h*n hadde eggallergi, som jeg tror kan ha påvirket uroligheten… 

Anonymkode: a6031...13d

[AnonymBruker]

Nummer 2 var en drøm som baby! Nummer 1 et mareritt med lakenskrekk og kolikk🙊 Den ungen sov ikke uansett hva vi gjorde🤪 Men nr 1 skjønte amming så han var stort sett kobla til puppen når han ikke skreik. Nr 2 klarte ikke amme😞 Er 7 år i mellom dem (samme pappa) begge hadde fått litt skrekken av babyer etter nr 1. 

Anonymkode: 849cc...cd1

[AnonymBruker]

Mine to har alltid vært motsetninger. Der nr 1 var et mareritt, vr nr 2 en drøm. Der nr 1 var en drøm, var nr 2 et mareritt. 

Jeg kan si det sånn at vi aldri vurderer en tredjemann, men nå som de er større, så er jeg veldig glad for at vi fikk våre to! De er veldige glade i hverandre, og står hverandre nært. De er veldig knyttet til hverandre.

Anonymkode: b4a8b...900