Er så sliten og lei av å «flytte» til ham annenhver uke...

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 2,5 år og har barn på hver vår kant. Når mine barn ikke er hjemme så «flytter» jeg over til ham iom at han har tenåring boende hos seg 100%. Jeg bor da i bag i en uke og må hjem hver dag pga husdyr, men kjenner jeg er helt på kante av hva jeg klarer nå... Jeg har hjemlengsel, trives ikke så godt i hans hus og savner mine ting og mitt «fine» hus.

Han og sønnen roter noe fælt og jeg gidder ikke å rydde opp etter dem lengre. Prøvde en stund å veilede og hjelpe og de klarer å holde det fint når jeg er der, men hver fredag når jeg kommer etter en uke er det bombet igjen og jeg orker ikke å ta tak i det lengre. Jeg vasker mine klær når jeg er hjemme, og er innimellom hjemme noen timer et par ganger i uka for å stelle mitt hus og tomt/dyr.
 

Jeg har hatt en natt hjemme i «aleneuka» innimellom men selv om han sier at det er okay så ser jeg at han blir såret av at jeg ikke vil være hos ham når jeg først kan (at mine barn ikke er hjemme). Han sover en natt hos meg kanskje en gang i mnd når barna mine er hjemme.
 

Vi har snakket om flytte sammen i en ny bolig alle sammen da vi trives godt sammen, men føler han snakker så vagt om dette og at det bare ligger vagt inn i fremtiden «en gang».

Føler egentlig for å si at jeg fra nå av vil bo hjemme og sove hos ham et par ganger i uka bare, men er redd det vil lage en krise i forholdet. Men igjen så er det kanskje allerede en krise hos meg som føler det slik?

Noen råd?💔

Anonymkode: 1855c...c13

[AnonymBruker]

Her må du følge magefølelsen din. Det virker som du gir alt, mens han får det servert. Sett grenser nå og bo hos deg selv. Men inviter han gjerne til å bo med deg. Det skal gå begge veier i et forhold❤️

Anonymkode: f2a14...671

[AnonymBruker]

Men i all verden, hvorfor gjør du dette når du føler det sånn???

Anonymkode: 62f2b...ec4

[Gjest Anonym373]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har vært sammen i 2,5 år og har barn på hver vår kant. Når mine barn ikke er hjemme så «flytter» jeg over til ham iom at han har tenåring boende hos seg 100%. Jeg bor da i bag i en uke og må hjem hver dag pga husdyr, men kjenner jeg er helt på kante av hva jeg klarer nå... Jeg har hjemlengsel, trives ikke så godt i hans hus og savner mine ting og mitt «fine» hus.

Han og sønnen roter noe fælt og jeg gidder ikke å rydde opp etter dem lengre. Prøvde en stund å veilede og hjelpe og de klarer å holde det fint når jeg er der, men hver fredag når jeg kommer etter en uke er det bombet igjen og jeg orker ikke å ta tak i det lengre. Jeg vasker mine klær når jeg er hjemme, og er innimellom hjemme noen timer et par ganger i uka for å stelle mitt hus og tomt/dyr.
 

Jeg har hatt en natt hjemme i «aleneuka» innimellom men selv om han sier at det er okay så ser jeg at han blir såret av at jeg ikke vil være hos ham når jeg først kan (at mine barn ikke er hjemme). Han sover en natt hos meg kanskje en gang i mnd når barna mine er hjemme.
 

Vi har snakket om flytte sammen i en ny bolig alle sammen da vi trives godt sammen, men føler han snakker så vagt om dette og at det bare ligger vagt inn i fremtiden «en gang».

Føler egentlig for å si at jeg fra nå av vil bo hjemme og sove hos ham et par ganger i uka bare, men er redd det vil lage en krise i forholdet. Men igjen så er det kanskje allerede en krise hos meg som føler det slik?

Noen råd?💔

Anonymkode: 1855c...c13

Er jo normalt at man ønsker å være hos seg selv også. Høres slitsomt ut sånn du lever nå.

[punkyB]

For meg er det totalt uaktuelt å bo med noen som ikke klarer å holde sitt eget hus i orden, ville vel også vurdert om jeg idet hele tatt gidder å være i et forhold med han. 

Du får jo bare være tydelig på hva du vil - har han en tenåring må han vel ikke være hjemme med han hele tiden heller. Kan jo lurer på om han er en av disse som også vil ha en hushjelp hjem til seg. 

For ser  du noen fremtid sammen med denne fyren ? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men inviter han gjerne til å bo med deg.

Invitere på seg en mann med en tenåring som man man må drive og rydde og vaske etter? 

Anonymkode: 48e99...6ef

[AnonymBruker]

En tenåring kan vel være alene hjemme? Han må ikke være "barnevakt" selv om han har barnet 100%?

Anonymkode: c11dd...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har snakket om flytte sammen i en ny bolig alle sammen da vi trives godt sammen

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har hjemlengsel, trives ikke så godt i hans hus

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han og sønnen roter noe fælt

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

men hver fredag når jeg kommer etter en uke er det bombet igjen

Klippet fra din egen tekst. Nøyaktig hva gjør at dere trives så godt sammen? 

Anonymkode: 5c047...8c4

[AnonymBruker]

Håper du er forberedt på å måtte være husmor dersom dere flytter sammen, det kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: 555a4...403

[AnonymBruker]

Du må i alle fall ikke finne på å flytte inn sammen, selv om det er et nytt sted. Da må du plutselig vasse i rot og møkk hele tiden, dette vil IKKE endre seg.

Ville tatt to grep:

bedt om litt plass i skap og på bad hos han, slik at du har det du trenger der, og slipper å pakke for hvert besøk. 

gitt beskjed om at ny rutine er at du besøker han i to runder, og bor hjemme 1-2 netter midt i uka. Er dette nok til å ødelegge forholdet så er det ikke et sterkt forhold i utgangspunktet. 

Anonymkode: 0caef...761

[Cata]

For all del, ikke flytt sammen permanent ihvertfall. Du ser jo allerede nå at de roter og du vil irritere deg både gul og grønn om du skal bo permanent i kaoset siden du er en ryddigere person enn kjæreste og barnet hans er. Sier meg enig med AB...761 - skaff deg pusterom og plass i skap så du slipper bo i bag hele tiden, og tilbring noen netter hos deg selv. Du sier jo du har et dyr å ta vare på så da skjønner jeg uansett ikke helt hvordan du kan være vekk en hel uke ad gangen som det er. 

[AnonymBruker]

Men hvirfor ønsker du at dere skal flytte sammen i ny bolig? Tror du de slutter å rote ved et trylleslag. Du kommer til å angre som en hund.

Det kommer ikke til å bli bedre av at dere flytter sammen. Alt du irriterer deg over nå har potensiale til å bli verre hvis dere flytter sammen.

Ville fortsatt som særboere med treff noen ganger i uken. I hvert fall til alle barna er ute av redet.

Anonymkode: fd66e...981

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har hatt en natt hjemme i «aleneuka» innimellom men selv om han sier at det er okay så ser jeg at han blir såret av at jeg ikke vil være hos ham når jeg først kan (at mine barn ikke er hjemme). Han sover en natt hos meg kanskje en gang i mnd når barna mine er hjemme.

Føler egentlig for å si at jeg fra nå av vil bo hjemme og sove hos ham et par ganger i uka bare, men er redd det vil lage en krise i forholdet. Men igjen så er det kanskje allerede en krise hos meg som føler det slik?

Noen råd?💔

Anonymkode: 1855c...c13

Såret? Eller later han bare som for å få viljen sin?

Det er da åpenbart at det er slitsomt å bo i en bag. Dersom situasjonen var snudd om hadde han neppe orket det. Min erfaring (egen og venners) er at mange kvinner innretter seg mer etter mannen, enn motsatt. Han bor der han vil bo, og fortsetter med det.

Jeg måtte tidlig i forholdet sette foten ned og si til mannen at han måtte også være hos meg, ikke bare jeg hos ham. Da fikk jeg først noen litt halvsure tilbakemeldinger om "trives du ikke her", og at han strevde så fælt med å gjøre det hjemmekoselig, sette av skapplass til meg osv. Skal sies at han ER flink til sånt, han har vaskehjelp og koselig interiør, og er flink til å stelle i stand. Så det var hyggelig å være der. Men det var fortsatt ikke mitt hjem. Og jeg har naturligvis ikke en dobbel garderobe.

Da han måtte være mer hos meg, kjente han det mer på kroppen. Han ble stresset av å ikke ha tingene sine, orket ikke dra med seg jobb-PC når han skulle ha hjemmekontor, hadde plutselig glemt brillene, osv. 

Svaret mitt på siste spørsmål er ja - det er litt krise om dere ikke engang kan snakke om dette uten at det blir "sårede følelser".

[Chailatte]

Kan du ikke si fra om at du er avhengig av å ha det ryddig og rent rundt deg for å trives - og at du ikke føler det er greit at du tar den jobben den første fredagen du kommer dit etter en lang arbeidsuke - spesielt når det ikke er ditt rot? Du gjør deg jo selv bare en bjørnetjeneste ved å finne deg i det å rydde, da omstiller han jo vanene sine deretter. Si at du fint kan komme til han, men da skal det være koselig å komme dit, han får stelle og ordne det til før du kommer. Litt plass i skapet til deg hadde vel og vært innafor. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville tatt to grep:

bedt om litt plass i skap og på bad hos han, slik at du har det du trenger der, og slipper å pakke for hvert besøk. 

gitt beskjed om at ny rutine er at du besøker han i to runder, og bor hjemme 1-2 netter midt i uka. Er dette nok til å ødelegge forholdet så er det ikke et sterkt forhold i utgangspunktet. 

Anonymkode: 0caef...761

Dette. 

Anonymkode: e467f...eef

[smilo]

Jeg tenker at det første som burde være påplass var at de har ryddet til du kommer på fredag.  Hvis de klarer å holde det ryddig resten av uken du er der, så bør de kunne ta et skippertak for du kommer også. Eller er det ryddig resten av uken fordi du kommenterer/påpeker/ maser/ rydder etter dem? 

Ellers ville jeg nok uansett holdt meg hjemme noe dager ukentlig, samt krevd at han kommer over litt oftere til deg.  I tillegg ville eg ha vært skeptisk til å flytte sammen, da jeg også frykter at du blir hushjelpen deres. 

[AnonymBruker]

Ts du må jo lytte til følelsene dine. Kansje dette ikke er helt rett for deg?

Anonymkode: ae661...19d

[AnonymBruker]

Du kan ikke bo sammen med en som ikke har boevne. Nå må han evt vise at han har det. Du skal ikke rydde etter dem på fredagen. Og heller ikke være hushjelpen i løpet av uken.

På fredagen når du kommer så skal det være ryddig før du kommer. Du kommer. Du rydder IKKE. Dere lager middag sammen. Med mindre kjøkkenet er bombet. Da gjør dere selvsagt ikke det. Hvis de ikke har rengjort, så reiser du igjen og spiser hjemme el.l. Du kommer tilbake når de har rengjort. Og fortløpende, om
du merker at de ikke følger opp, så reiser du hjem og blir der. Du merker fort om det blir mye loving og lyging, og om det egentlig kun er hushjelp og sengekos han er ute etter.

Jeg tenker at samboerskap er et stort NEI! Og at du ikke bør rydde etter DERES rot! KUN ditt! Da oppdager du fort hva han er ute etter i forholdet og hvordan fremtiden din ser ut om dere flytter sammen!

Anonymkode: f0d42...edd

[AnonymBruker]

Skal prøve å svare på det dere lurer på☺️
 

Tenåringen kan være alene hjemme mye ja, men tenker at en natt i mnd holder (og så overnatter han gjerne hos en kamerat en natt i mnd). Min kjæreste kommer på besøk til meg når jeg har barna innimellom også i ukedagene, enten til middag av og til eller på kvelden når de er lagt.

Vi har det fint sammen på den måten at vi ler, prater mye, lager mat sammen og koser oss. Dette med ryddig går helt knirkefritt når jeg er der og det er ryddig, det er som om de har blitt vant til at når jeg er der så rydder de opp etter seg mens når jeg ikke er der så er det ikke så viktig🤷‍♀️ Jeg maser aldri, for dersom jeg såvidt nevner noe i retning ryddig så gjør kjæresten det i en fei og takker meg ofte for at jeg er der og kan «se» dersom ting ikke er bra.

Ang husdyr så er det bare høner og naboen sier ifra dersom det er noe, men jeg er som nevnt innom hver dag etter jobb og litt lengre et par dager i uka.

Ja, jeg ser en fremtid sammen men i mer felleskap enn det det er nå. Tror vi alle ville være tjent på å ha en felles bolig, også barna. Ser at hans sønn trives med at jeg kommer og at ting er mer på stell, og har inntrykk av at han innimellom syntes det er flaut å ha venner på besøk når det er rotete og møkkete på badet feks.
 

Ja, jeg må nok sette meg ned og ta en ordentlig samtale med ham om dette. Jeg tror ikke at han prøver å manipulere med å bli trist når jeg ikke vil være der. Mulig han har et annet inntrykk av uka enn jeg har, og at han ikke forstår iom at han ikke har kjent på kroppen hvordan det er å bo i en bag over så lang tid.

ts

Anonymkode: 1855c...c13

[AnonymBruker]

Jeg rydder ikke alt etter dem på fredagen forresten, men ja gjør mye. Vi drar gjerne sammen på butikken og handler inn mat (er som regel «tomt» i kjøleskapet) og drar hjem til han hvor jeg begynner på mat og han og sønnen på ryddig. Jeg vasker over badet etter at det er ryddet og vi skifter sammen på senga. Men ja, når jeg leser dette og tenker igjennom så er det vel egentlig ikke helt greit, og jeg ville aldri ha hatt det slik om det var motsatt og han skulle komme til meg...

ts

Anonymkode: 1855c...c13