Jeg kjeftet utrolig mye på 3,5 åringen min idag

[AnonymBruker]

Jeg må bare si før jeg starter innlegget at jeg angrer enormt mye, kl er 01:15 og jeg får fremdeles ikke sove, har hjertet i halsen. 

 

3.5 åringen min skulle dusje før sengetid idag, jeg stresset med leggetid for hun og minste mann, var alene med barna, har en til på 1 år. 

 

Hun på 3.5 har vært litt vanskelig i det siste men det er vel sånn 3 åringer flest er. 

Hele uken har vi snakket om at man skal si ifra når man må bæsje ( hun er bleie fri og bæsjer på do også) men bestevenn i bhg gjør det bare i trusa, så har hun også begynt med det gjort det hver dag i 1 uke snart, har pratet rolig forklart og ja alt, og hun har lovet at det ikke skal skje igjen, kan se på hun når det har vært uhell og når der ikke er det. 

Uansett så var det dusjetid, hun tisset og jeg spurte vel kanskje 5 ganger om hun skulle bæsje,neida det skulle hun ikke.  

Etter 1 min roper hun jeg går inn og det er feil leker som hun har med hun vil ha nye, jeg fant nye etter 4 rop sier jeg at nå må du ikke rope mere og må leke med de hun har fått, mamma legger lillebror (rett over gangen) på en måte rett fram når du kommer ut badet så vi er ikke langt unna og hun kan se oss, siden døren er åpen, uansett sier pent ifra. 

Går ut og fortsetter leggingen han er nesten sovnet ca 20 sekunder fra og hun begynner å rope mamma mamma samme som de andre gangene, og jeg bare overser tenker nå må hun vente, gir ikke nye leker nå, nå må han her bare sovne. 

Han sovner legger han ned og hennes roping har gått fra mamma til å skrik-rope-grine (maaammma) 

Går inn på badet og hun har nemlig bæsja i dusjen, og er helt hysterisk.

Jeg sier rolig at det går fint mamma tar det  setter hun på do og jeg vasker, hun skriker at hun vil ikke sitte der og alt er "feil" slik det er ofte for de fleste på 3, uansett så tørker jeg henne og før jeg skal løfte hun inn i dusjen igjen ser jeg at det er bæsj på hele beinet under beina og ja mildt sagt over alt, sier at å herligfred det er jo bæsj over alt og hun klikker totalt og skal absolutt se på det, jeg ber hun sitte rolig og sier vent ikke røre, mamma må tørke men hun er i sitt ess. 

 

Da bare klikker det for meg og jeg roper HØYT NÅ ER DET NOK JEG ORKER IKKE MERE KUNNE DU IKKE BARE SETTE DEG PÅ DOEN SELV DU ER JO INGEN BABY OG HUN GRINER OG GRINER MENS HUN ROPER JEG ER IGNEN BABY (hater å blir kaldt baby) 

Jeg roper til hun nå tier du still stopp å skrike og grine, nå er det nok mamma orker ikke mere. (Dette sa jeg veldig veldig høyt)  

 

Hun ble dusjet og tok på henne nye klær hun fikk kveldsmat og før hun fikk maten sa jeg at mamma er lei seg for at jeg kjeftet på deg det var ikke meningen og jeg er så lei meg, men du må også love meg å høre mere på mamma. Hun skulle det og ga meg en klem, og jeg sa jeg elsket hun, men det som er tingen er at jeg har vært alene med lillebror og hun i nesten 1 mnd nå ( mannen er på jobb) 

Lillebror var syk av og på med Feber, jeg stod opp for dagen kl 04 igår og da han sovnet igjen 07 stod hun opp og sånn har det vel gått i nesten 1 mnd snart. 

 Jeg har fått kortere og kortere lunte. 

Og jeg er så lei meg og redd for at jeg ødelegger jenta mi, har lagt meg inn på rommet med henne, i håp om at hun skal bli så glad for at mamma sov her når hun våkner ( pleier å bli glad for det)  

 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men ja huff måtte bare får det ut. 

Anonymkode: 4f598...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg må bare si før jeg starter innlegget at jeg angrer enormt mye, kl er 01:15 og jeg får fremdeles ikke sove, har hjertet i halsen. 

 

3.5 åringen min skulle dusje før sengetid idag, jeg stresset med leggetid for hun og minste mann, var alene med barna, har en til på 1 år. 

 

Hun på 3.5 har vært litt vanskelig i det siste men det er vel sånn 3 åringer flest er. 

Hele uken har vi snakket om at man skal si ifra når man må bæsje ( hun er bleie fri og bæsjer på do også) men bestevenn i bhg gjør det bare i trusa, så har hun også begynt med det gjort det hver dag i 1 uke snart, har pratet rolig forklart og ja alt, og hun har lovet at det ikke skal skje igjen, kan se på hun når det har vært uhell og når der ikke er det. 

Uansett så var det dusjetid, hun tisset og jeg spurte vel kanskje 5 ganger om hun skulle bæsje,neida det skulle hun ikke.  

Etter 1 min roper hun jeg går inn og det er feil leker som hun har med hun vil ha nye, jeg fant nye etter 4 rop sier jeg at nå må du ikke rope mere og må leke med de hun har fått, mamma legger lillebror (rett over gangen) på en måte rett fram når du kommer ut badet så vi er ikke langt unna og hun kan se oss, siden døren er åpen, uansett sier pent ifra. 

Går ut og fortsetter leggingen han er nesten sovnet ca 20 sekunder fra og hun begynner å rope mamma mamma samme som de andre gangene, og jeg bare overser tenker nå må hun vente, gir ikke nye leker nå, nå må han her bare sovne. 

Han sovner legger han ned og hennes roping har gått fra mamma til å skrik-rope-grine (maaammma) 

Går inn på badet og hun har nemlig bæsja i dusjen, og er helt hysterisk.

Jeg sier rolig at det går fint mamma tar det  setter hun på do og jeg vasker, hun skriker at hun vil ikke sitte der og alt er "feil" slik det er ofte for de fleste på 3, uansett så tørker jeg henne og før jeg skal løfte hun inn i dusjen igjen ser jeg at det er bæsj på hele beinet under beina og ja mildt sagt over alt, sier at å herligfred det er jo bæsj over alt og hun klikker totalt og skal absolutt se på det, jeg ber hun sitte rolig og sier vent ikke røre, mamma må tørke men hun er i sitt ess. 

 

Da bare klikker det for meg og jeg roper HØYT NÅ ER DET NOK JEG ORKER IKKE MERE KUNNE DU IKKE BARE SETTE DEG PÅ DOEN SELV DU ER JO INGEN BABY OG HUN GRINER OG GRINER MENS HUN ROPER JEG ER IGNEN BABY (hater å blir kaldt baby) 

Jeg roper til hun nå tier du still stopp å skrike og grine, nå er det nok mamma orker ikke mere. (Dette sa jeg veldig veldig høyt)  

 

Hun ble dusjet og tok på henne nye klær hun fikk kveldsmat og før hun fikk maten sa jeg at mamma er lei seg for at jeg kjeftet på deg det var ikke meningen og jeg er så lei meg, men du må også love meg å høre mere på mamma. Hun skulle det og ga meg en klem, og jeg sa jeg elsket hun, men det som er tingen er at jeg har vært alene med lillebror og hun i nesten 1 mnd nå ( mannen er på jobb) 

Lillebror var syk av og på med Feber, jeg stod opp for dagen kl 04 igår og da han sovnet igjen 07 stod hun opp og sånn har det vel gått i nesten 1 mnd snart. 

 Jeg har fått kortere og kortere lunte. 

Og jeg er så lei meg og redd for at jeg ødelegger jenta mi, har lagt meg inn på rommet med henne, i håp om at hun skal bli så glad for at mamma sov her når hun våkner ( pleier å bli glad for det)  

 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men ja huff måtte bare får det ut. 

Anonymkode: 4f598...a46

Sånne dager har vi alle i blant. Skjer den beste!

ny dag i morgen 💫

Anonymkode: 6615c...bde

[AnonymBruker]

Du beklaget ordentlig til henne og det at du sover der viser ekstra godt at du er glad i henne og ikke sur på henne. Dette går nok helt fint❤ syns du taklet det bra i etterkant. 

Noen ganger gjør vi mennesker slike feil, det kan alle gjøre. Det går an å forklare til henne, at vi kan bli sinte og si ting vi ikke mener, men det kan ordnes i etterkant❤

Anonymkode: 11624...af1

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro, du er ikke alene om å klikke på barna. Og heller ikke alene om den voldsomme skyldfølelsen og bekymringen for å ha "ødelagt" ungen din😉 

Du gjorde det aller viktigste og det var å si unnskyld for at du ble så sint. Det er reparert. 

Anonymkode: 9a9ca...1f2

[AnonymBruker]

Ikke vær så streng med deg selv. Ikke rart at det renner over noen ganger. Du har ikke gjort noe galt. Fint at dere snakket om det etterpå. Sov godt ❤

Anonymkode: bc19d...8f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ta det helt med ro, du er ikke alene om å klikke på barna. Og heller ikke alene om den voldsomme skyldfølelsen og bekymringen for å ha "ødelagt" ungen din😉 

Du gjorde det aller viktigste og det var å si unnskyld for at du ble så sint. Det er reparert. 

Anonymkode: 9a9ca...1f2

Man bør unnskylde at man ropte, ikke at man ble sint. Det er lov å bli sint

Anonymkode: f714b...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sånne dager har vi alle i blant. Skjer den beste!

ny dag i morgen 💫

Anonymkode: 6615c...bde

For en bagatellisering av situasjonen, da gitt! Problemet her var vel ikke bare den episoden den kvelden men at mor har vært alene i én måned med to barn hvor av den yngste nå har vært syk og mamma ikke har mer krefter igjen? Eller misforstår jeg?
 

Når kommer mannen din hjem, TS? Kan du få hjelp i uken som kommer? 
 

Du ødelegger ikke barnet ditt eller forholdet. Det er ikke meningen at man slal strebe etter perfeksjon og perfelt handling hele tiden. Det viktigste er å reparere ❤️

Anonymkode: f0524...bdc

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg må bare si før jeg starter innlegget at jeg angrer enormt mye, kl er 01:15 og jeg får fremdeles ikke sove, har hjertet i halsen. 

 

3.5 åringen min skulle dusje før sengetid idag, jeg stresset med leggetid for hun og minste mann, var alene med barna, har en til på 1 år. 

 

Hun på 3.5 har vært litt vanskelig i det siste men det er vel sånn 3 åringer flest er. 

Hele uken har vi snakket om at man skal si ifra når man må bæsje ( hun er bleie fri og bæsjer på do også) men bestevenn i bhg gjør det bare i trusa, så har hun også begynt med det gjort det hver dag i 1 uke snart, har pratet rolig forklart og ja alt, og hun har lovet at det ikke skal skje igjen, kan se på hun når det har vært uhell og når der ikke er det. 

Uansett så var det dusjetid, hun tisset og jeg spurte vel kanskje 5 ganger om hun skulle bæsje,neida det skulle hun ikke.  

Etter 1 min roper hun jeg går inn og det er feil leker som hun har med hun vil ha nye, jeg fant nye etter 4 rop sier jeg at nå må du ikke rope mere og må leke med de hun har fått, mamma legger lillebror (rett over gangen) på en måte rett fram når du kommer ut badet så vi er ikke langt unna og hun kan se oss, siden døren er åpen, uansett sier pent ifra. 

Går ut og fortsetter leggingen han er nesten sovnet ca 20 sekunder fra og hun begynner å rope mamma mamma samme som de andre gangene, og jeg bare overser tenker nå må hun vente, gir ikke nye leker nå, nå må han her bare sovne. 

Han sovner legger han ned og hennes roping har gått fra mamma til å skrik-rope-grine (maaammma) 

Går inn på badet og hun har nemlig bæsja i dusjen, og er helt hysterisk.

Jeg sier rolig at det går fint mamma tar det  setter hun på do og jeg vasker, hun skriker at hun vil ikke sitte der og alt er "feil" slik det er ofte for de fleste på 3, uansett så tørker jeg henne og før jeg skal løfte hun inn i dusjen igjen ser jeg at det er bæsj på hele beinet under beina og ja mildt sagt over alt, sier at å herligfred det er jo bæsj over alt og hun klikker totalt og skal absolutt se på det, jeg ber hun sitte rolig og sier vent ikke røre, mamma må tørke men hun er i sitt ess. 

 

Da bare klikker det for meg og jeg roper HØYT NÅ ER DET NOK JEG ORKER IKKE MERE KUNNE DU IKKE BARE SETTE DEG PÅ DOEN SELV DU ER JO INGEN BABY OG HUN GRINER OG GRINER MENS HUN ROPER JEG ER IGNEN BABY (hater å blir kaldt baby) 

Jeg roper til hun nå tier du still stopp å skrike og grine, nå er det nok mamma orker ikke mere. (Dette sa jeg veldig veldig høyt)  

 

Hun ble dusjet og tok på henne nye klær hun fikk kveldsmat og før hun fikk maten sa jeg at mamma er lei seg for at jeg kjeftet på deg det var ikke meningen og jeg er så lei meg, men du må også love meg å høre mere på mamma. Hun skulle det og ga meg en klem, og jeg sa jeg elsket hun, men det som er tingen er at jeg har vært alene med lillebror og hun i nesten 1 mnd nå ( mannen er på jobb) 

Lillebror var syk av og på med Feber, jeg stod opp for dagen kl 04 igår og da han sovnet igjen 07 stod hun opp og sånn har det vel gått i nesten 1 mnd snart. 

 Jeg har fått kortere og kortere lunte. 

Og jeg er så lei meg og redd for at jeg ødelegger jenta mi, har lagt meg inn på rommet med henne, i håp om at hun skal bli så glad for at mamma sov her når hun våkner ( pleier å bli glad for det)  

 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men ja huff måtte bare får det ut. 

Anonymkode: 4f598...a46

Jenta di tåler dette ...problemet er vel at i det øyeblikket du senker deg ned på hennes nivå taper du..og legger grunnen for neste meltdown..Og hun tåler ikke dette mange ggr i uka!

Så sliten som du er bør du bare bestemme deg for 1 regel og holde den......Barna skal ikke påvirke humøret ditt!!!

Jo det går..har vært der..🌹

 

 

[AnonymBruker]

Snu det til noe positivt. Dere har hatt en liten "krangel" eller hendelse hvor det blir høy temperatur, men ordner opp etterpå slik at alt er greit igjen og hun forstår at ting er bra igjen. Det er en god lærdom å ha med seg videre.

Hvis du bare hadde gått eller ikke gitt henne en god avslutning hvor du ser henne hadde ting vært annerledes. Da hadde du lært henne at uenighet og kontrontasjon er "farlig" fordi konsekvensene blir så store at man blir "forlatt" for eksempel.

Anonymkode: 3d6ab...f99

[AnonymBruker]

3,5 åringer må jo være det jævligste (og herligste) som finnes så skjønner deg godt deg. Mister det tidvis selv med vår. Syns du løste det greit. Om det blir for mye, be om avlastning fra noen du kjenner. Kan også anbefale COS-kurs, selv om det virker helt dust å prøve å «møte» følelser når de oppfører seg som komplette tullinger. 

Anonymkode: d5901...3a2

[Firtina]

Hun har det nok helt fint når hun våkner i dag. Ikke tenk på det.

Vi har nok alle hatt litt for mye innimellom og sagt ting vi angrer på. 💕

 

[AnonymBruker]

ABM skrev (19 minutter siden):

Jenta di tåler dette ...problemet er vel at i det øyeblikket du senker deg ned på hennes nivå taper du..og legger grunnen for neste meltdown..Og hun tåler ikke dette mange ggr i uka!

Så sliten som du er bør du bare bestemme deg for 1 regel og holde den......Barna skal ikke påvirke humøret ditt!!!

Jo det går..har vært der..🌹

 

 

Ville kanskje moderert meg litt her. Flere ganger om DAGEN er nok for mye, men barn tåler dette iblant så lenge man snakker sammen og blir venner etterpå. Synes det er sterkt hvis jenta er 3,5 år og dette er første gangen mammaen har klikket 😅

Anonymkode: 8bc0d...c38

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville kanskje moderert meg litt her. Flere ganger om DAGEN er nok for mye, men barn tåler dette iblant så lenge man snakker sammen og blir venner etterpå. Synes det er sterkt hvis jenta er 3,5 år og dette er første gangen mammaen har klikket 😅

Anonymkode: 8bc0d...c38

Neida..ikke uenig med deg....men det er slitsomt for både barna og den voksne hvis begge skal være lillesøstre...Det går an å bare bestemme seg for å ikke la barna trekke seg ned på barnenivå....og det blir en mye mer behagelig dynamikk i huset...

[AnonymBruker]

Huff, 3 åringer altså! Har en sånn selv og forstår deg godt! De tåler såpass, men si unnskyld og reparer etterpå.

Og en ting til; kan noen fortelle om det blir bedre ved 4 år? Her har det pågått siden 2,5, må 3,5 og like mye trass (eller selvstendighetsfase om man vil).

Anonymkode: 15678...5b2

[AnonymBruker]

ABM skrev (43 minutter siden):

Jenta di tåler dette ...problemet er vel at i det øyeblikket du senker deg ned på hennes nivå taper du..og legger grunnen for neste meltdown..Og hun tåler ikke dette mange ggr i uka!

Så sliten som du er bør du bare bestemme deg for 1 regel og holde den......Barna skal ikke påvirke humøret ditt!!!

Jo det går..har vært der..🌹

 

 

Undrer meg over fornuleringen sin hvor du sier at mor taper hvis hun senker seg ned på barnets nivå. Er det en kamp å ha barn? Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. Har barn selv altså, men tenker aldri på det som en kamp som jeg kan tape hvis jeg gjør slik og sånn.

Anonymkode: 0d21e...b5b

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Undrer meg over fornuleringen sin hvor du sier at mor taper hvis hun senker seg ned på barnets nivå. Er det en kamp å ha barn? Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. Har barn selv altså, men tenker aldri på det som en kamp som jeg kan tape hvis jeg gjør slik og sånn.

Anonymkode: 0d21e...b5b

Hvis du ikke skjønner formuleringen tror jeg du har rolige barn ...Har en flere superaktive småbarn er det som en krig i småbarnsfasen..!.Og klarer en ikke beholde voksenrollen på slagmarken taper både den voksne...og barna!

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Undrer meg over fornuleringen sin hvor du sier at mor taper hvis hun senker seg ned på barnets nivå. Er det en kamp å ha barn? Beklager, men jeg forstår ikke helt hva du mener. Har barn selv altså, men tenker aldri på det som en kamp som jeg kan tape hvis jeg gjør slik og sånn.

Anonymkode: 0d21e...b5b

Det @ABMnok mener å si, er at den voksne ikke skal dras inn i barnets følelseskaos, men beholde roen og regulere barnet tilbake til en normaltilstand. 

[Gjest ABM]

~white lady~ skrev (29 minutter siden):

Det @ABMnok mener å si, er at den voksne ikke skal dras inn i barnets følelseskaos, men beholde roen og regulere barnet tilbake til en normaltilstand. 

Akkurat👍🌹

[AnonymBruker]

Det går mest sannsynlig fint! Så lenge ditt barn bor i et trygt og godt hjem så tåler barna at mamma og pappa også får nok innimellom. Du kan be om unnskyld for det er bare godt for dere begge ❤️ Men tro meg, du vil møte deg selv i døra ved mange anledninger i årene som kommer. Jeg har flere barn derav et barn med diagnoser som kan lage en dag til et levende helvete for alle rundt og tro meg, jeg er ikke alltid den beste utgaven av meg selv og pedagogen i meg har brent lysene i begge ender av og til. Enten så trekker jeg meg vekk ifra situasjonen og setter tydelig mine grenser eller så må jeg be om unnskyld etterpå hvis jeg har fått så nok at jeg kjefter. Men jeg er som regel alltid tydelig på mine grenser for det må barnet mitt lære. Barna har godt av å lære at mamma og pappa er tydelig på når nok er nok. 

Men det som er så fint er at man kan alltids gå tilbake på hva som skjedde og lage en samtale med barnet rundt det❤️

Anonymkode: eee69...f9b

[AnonymBruker]

Den 3-årstrassen er fæl! Har selv ei på straks 3, og alt er en kamp om dagen 😅 du er menneskelig, og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for  du sa jo også unnskyld for at du ropte til henne. Ny dag og nye muligheter i morgen 💕

Anonymkode: 5ad78...39a