Er det bedre å ha 2 barn eller 3 barn?

[AnonymBruker]

Vi er i tenkeboksen på om vi vil prøve oss på barn nr 3 om et år, men er veldig usikker. 

Hvordan har det vært for dere som har 3 barn? Skulle dere ønske dere stoppet på nr 2 eller er det like enkelt å ha 3 barn? 

Praktisk sett så er jo 3 barn litt mye. Man må ha større bil og det blir ett barn mer å holde øynene på (de to andre barna er 9mnd og 3 år) og organisere ting for som barnehagen, skole etc... 

Nå er det veldig greit at vi voksne kan ta oss av ett barn hver og bytte litt på det. 

Og forholdsmessig så er jeg usikker om en nr 3 vil velte lasset eller om vi vil kunne ha en fin harmoni med 3 barn. 

Hva er din erfaring? 

Anonymkode: 88cbc...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er i tenkeboksen på om vi vil prøve oss på barn nr 3 om et år, men er veldig usikker. 

Hvordan har det vært for dere som har 3 barn? Skulle dere ønske dere stoppet på nr 2 eller er det like enkelt å ha 3 barn? 

Praktisk sett så er jo 3 barn litt mye. Man må ha større bil og det blir ett barn mer å holde øynene på (de to andre barna er 9mnd og 3 år) og organisere ting for som barnehagen, skole etc... 

Nå er det veldig greit at vi voksne kan ta oss av ett barn hver og bytte litt på det. 

Og forholdsmessig så er jeg usikker om en nr 3 vil velte lasset eller om vi vil kunne ha en fin harmoni med 3 barn. 

Hva er din erfaring? 

Anonymkode: 88cbc...464

Hva er egentlig argumentene dine for? 

Anonymkode: d3f87...ebe

[Catnip]

Har to barn på akkurat samme alder som deg, jeg orker ikke én til 😅 Ferdig nå!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er egentlig argumentene dine for? 

Anonymkode: d3f87...ebe

Jeg argumenterer for om jeg skal holde meg til to barn eller få et tredje.. 

Anonymkode: 88cbc...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg argumenterer for om jeg skal holde meg til to barn eller få et tredje.. 

Anonymkode: 88cbc...464

Nettopp, men jeg ser bare argumenter mot i ditt innlegg?

Anonymkode: d3f87...ebe

[kaleidoskop]

Jeg tror ikke man blir å angre et sekund på nr 3. 😍

[AnonymBruker]

Catnip skrev (4 minutter siden):

Har to barn på akkurat samme alder som deg, jeg orker ikke én til 😅 Ferdig nå!

Det tenker jeg flere ganger daglig, men samtidig er det veldig trist å tenke at jeg ikke skal ha en til. Jeg har egentlig veldig lyst på enda et barn selv om jeg er utsultet på egentid og søvn. Men det virker så upraktisk.. 

Anonymkode: 88cbc...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp, men jeg ser bare argumenter mot i ditt innlegg?

Anonymkode: d3f87...ebe

Ja, for jeg klarer ikke se andre fordeler enn at jeg VIL ha 3 barn. 3 barn er jo upraktisk, hvertfall plassmessig. Men eg selv har to søsken og føler kanskje at det mangler ett barn.. Samtidig føler jeg at det vil bli veldig slitsomt med 3 stk... 

Anonymkode: 88cbc...464

[AnonymBruker]

Men nå er fortsatt yngste baby, så jeg tenker at du vet ikke engang hvordan hverdagen blir med to barnehagebarn, fritidsaktiviteter, trass og sykdom. Jeg ville også ha tre når yngste var baby, men det endret seg😅Det er stor forskjell på baby og småbarn. Det er ikke kjærligheten det mangler på, men det er slitsomt å føle at man aldri strekker til for noen av barna, det har jeg hørt mange med tre stk si. Og jeg kan føle det med to. 

Anonymkode: 7267a...975

[Brunello]

Med tre barn har man 50% mer glede, sorger, utfordringer, opplevelser og mye annet. Kostnadene stiger med mer enn 50%. Vi angrer ikke et sekund på nr 3.

[AnonymBruker]

Jeg har tre, og ville ikke hatt færre. Men det er rett for meg. Var i samme tenkeboks som deg ang. nr fire, og landet på nei. 
Jeg synes tre små barn var relativt enkelt, mine sov forholdsvis godt, og du har kvelden for deg selv. Tre store barn er masse arbeid, fritidsaktiviteter hver dag, lekser, vennebesøk, (vennedrama), foreldremøter og dugnader. Men jeg ville valgt tre om igjen.

Anonymkode: 3cbbd...ca3

[AnonymBruker]

Jeg har tre, og jeg liker på mange måter kaoset det medfører, men ja.. det er et helt menneske ekstra. Det er en ekstra person som skal legges hver dag, det er ti ekstra barnebursdager, det er ekstra foreldremøter og foreldresamtaler og dugnader og kakebaking til åpen dag og 17. mai, det er ekstra fritidsaktiviteter som skal leveres og hentes på, en ekstra trassalder man skal gjennom. Man må senke standarden litt når man har tre, og det kommer til å gå ut over de to eldste. Sånn er det bare. Det er flere barn enn voksne og hos oss så er det i hvert fall stadig vekk noe som glipper. Ungene har også en ekstra person de kan krangle med, og hvis to av dem leker fint sammen, har du alltid en til som kan ødelegge det.
Det er mer rot og et til barns preferanser man må ta hensyn til, og hvis det blir sånn som her, så er det stort sett maks to som liker det samme av noe som helst, så noen er alltid misfornøyd. Men så er det fint, de har hverandre, de er veldig nære, og som sagt, jeg liker kaoset.
 

En ting som også var litt viktig for meg, som kanskje er litt mørkt, er at hvis en av dem dør, så har de fremdeles et søsken. Dette mest fordi det skjedde med meg - vi var to, en døde og plutselig er jeg helt alene om alt - det er ingen å dele barndomsminner med, det er jeg, og bare meg, som må passe på og følge opp mine foreldre som holder på å bli eldre. Det er kanskje en dårlig grunn til å få et ekstra barn, man vet jo aldri hvordan livet blir uansett, men det var viktig for meg. 

Anonymkode: 132b7...51c

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å finne andre argumenter for å få tredjemann annet enn at man ønsker et barn til. Vi er i samme tenkeboks, og klarer ikke helt bestemme oss. Føler det er så mye negativt fokus på å få det tredje barnet, gleden ved å få en person til i familien blir liksom overdøvet av alle utfordringene man kan møte på. 
Det var så selvfølgelig med de to vi har, vi ville ha barn og vi ville ha to. Nå har vi to barn, et av hvert kjønn til og med, friske og fine barn. Tenker at om man har lyst på et barn til, har overskudd og forholdet kan tåle et barn til er det bare å kjøre på 😊

Anonymkode: 8c70f...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

En ting som også var litt viktig for meg, som kanskje er litt mørkt, er at hvis en av dem dør, så har de fremdeles et søsken. Dette mest fordi det skjedde med meg - vi var to, en døde og plutselig er jeg helt alene om alt - det er ingen å dele barndomsminner med, det er jeg, og bare meg, som må passe på og følge opp mine foreldre som holder på å bli eldre. Det er kanskje en dårlig grunn til å få et ekstra barn, man vet jo aldri hvordan livet blir uansett, men det var viktig for meg. 

Anonymkode: 132b7...51c

Jeg var det «reservebarnet». Mamma var livredd for at et av mine søsken skulle vokse opp som enebarn (hun var det selv og var ensom siden de bodde litt unna folk) om den andre døde, de kjente flere som mistet et barn i løpet av ganske kort tid. 
 

Har selv fått tre barn. Fornuften sa at to var nok, men jeg klarte ikke forandre på følelsen av at det manglet noe. Nå er minste under året så har ikke kjent på tidsklemma helt enda, men herlighet for et herlig tilskudd til familien. De to eldste er kjempeopptatt av minste, og minste lyser opp når de eldste kommer. Helt sikker på at de kommer til å få masse glede av hverandre. 

Anonymkode: 772b9...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er i tenkeboksen på om vi vil prøve oss på barn nr 3 om et år, men er veldig usikker. 

Hvordan har det vært for dere som har 3 barn? Skulle dere ønske dere stoppet på nr 2 eller er det like enkelt å ha 3 barn? 

Praktisk sett så er jo 3 barn litt mye. Man må ha større bil og det blir ett barn mer å holde øynene på (de to andre barna er 9mnd og 3 år) og organisere ting for som barnehagen, skole etc... 

Nå er det veldig greit at vi voksne kan ta oss av ett barn hver og bytte litt på det. 

Og forholdsmessig så er jeg usikker om en nr 3 vil velte lasset eller om vi vil kunne ha en fin harmoni med 3 barn. 

Hva er din erfaring? 

Anonymkode: 88cbc...464

Vi hadde egentlig sett for oss to barn, men endte opp med fire😅 Og med litt avstand mellom de to siste, faktisk hele 5 år, har fire barn vært helt topp og føles ikke så overveldende som jeg hadde tenkt det i det hele tatt. De to eldste passer ofte de to yngste, og de har enorm glede av hverandre selv om aldersforskjellen er stor. Og selv om det er travle dager med mye oppfølging på lekser, trening, kamper, foreldremøter osv føles det som det eneste rette, hvert barn er en berikelse og har aldri tippet noe lass her i gården.

Anonymkode: ff1c5...27e

[AnonymBruker]

Jeg har 3 men er 6 år mellom yngste og nest yngste. Ville ikke hatt 3 tette. Har dere mulighet for å vente noen år? 

Anonymkode: cd166...436

[AnonymBruker]

Jeg har 3 født relativt tett. Det er perfekt for oss. 

Anonymkode: 18e75...0c0

[Catnip]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det tenker jeg flere ganger daglig, men samtidig er det veldig trist å tenke at jeg ikke skal ha en til. Jeg har egentlig veldig lyst på enda et barn selv om jeg er utsultet på egentid og søvn. Men det virker så upraktisk.. 

Anonymkode: 88cbc...464

Jeg tror at hvis man kjenner at tre er riktig, så er det det. Noe som mangler,liksom. Vent til yngstemann er eldre og kjenn etter da! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har 3 men er 6 år mellom yngste og nest yngste. Ville ikke hatt 3 tette. Har dere mulighet for å vente noen år? 

Anonymkode: cd166...436

Vi kan vente 2 år, max 3 år for da er jeg 37 når jeg blir gravid. 

Anonymkode: 88cbc...464

[AnonymBruker]

Minstemann gjorde familien på mange måter komplett, det ryker litt mer logistikkmessig, klarer ikke lengre å huske alt. Kunne tenkt meg en til, men ser at dette ikke vil være bra for de tre vi har, med oss voksne i fulle jobber er tre maks av hva vi greier om vi skal følge opp barna på en god måte. Har aldri drømt spesielt om familie og i alle fall ikke tre barn, det ble sånn og jeg synes det er skikkelig skikkelig fint.

Anonymkode: 657db...24b