Tror ikke jeg takler kjæreste med asbergers lenger.😔

[AnonymBruker]

Han er morsom, smart og spontan og verdens kjekkeste i mine øyne. Han har et godt hjerte og jeg har elsket han i 6 år.

Han er utro ofte, drikker alt for mye, blir ufin når han inntar alkohol (som er flere ganger i uka), han klarer ikke å vise følelser overfor meg med mindre han har promille, venner og kollegaer visste ikke om at vi var sammen før 3 år ut i forholdet, han hjelper ikke til eller bidrar med noe som helst når han bor hos meg 4-14 dager i strekk, med mindre han får personlig vinning utav det, men lener seg på min økonomi og min «goodwill» kontinuerlig. 
Jeg hjelper han med huset hans når jeg bor der (han har null peiling på husarbeid og betaler for vaskehjelp Xflere hver uke), jeg er oppmerksom på han og hans behov, viser at jeg bryr meg og er glad i han på alle mulige måter og støtter han gjennom konflikter og hendelser som oppstår pga hans manglende sosiale kompetanse, men dette betyr tydligvis ingenting og jeg får lite i retur.

Nå ønsker han å ta forholdet videre, bli samboere og få barn.

Jeg tror ikke jeg kan. Eller jeg kan ikke…

Jeg tror jeg bare må komme meg langt vekk.

Mye kan skyldes på at han har asbergers, og det er greit nok, men jeg trenger mer trygghet, mer følelser, mindre uærlighet og et større bidrag til «oss». Føler jeg har hatt kjærlighetssorg konstant i over 3 år og bare venter på at noe skal skje eller endre seg. Så det er jo min egen feil. 
Føler han bare blir mer og mer sær og stadig mer egosentrisk og jeg tror jeg knekker sammen snart…

Vi er begge i full jobb og han tjener bedre enn meg, alikevel forventer han at jeg skal bidra til hans økonomi, mens jeg på min side ikke får det samme i retur.

Jeg har også to større barn og to hunder som jeg er økonomisk og omsorgsmessig ansvarlig for.

Jeg pleide å være en attraktiv dame med mange beilere, nå ser jeg ut som et grått, undervektig spøkelse og føler meg sky og uvel. Har sluttet å trene, sluttet å gå lange turer, har sluttet å være sosial og trukket meg unna familien min også forsåvidt. Kan sove i opptill 18-24 timer i strekk når jeg har fri fra jobb, unger og har hundene på utlån til familie. 
 

Er jeg den egoistiske av oss om jeg avslutter dette nå? Jeg tror jeg vet svaret egentlig, men det er disse følelsene da…det er så vanskelig.

Er så redd for at jeg aldri tør å nærme meg andre mennesker i gjen og at han har rett i at jeg trenger han i livet mitt. 

Trenger litt nøytral back-up i valget mitt utenifra, tør ikke å snakke med familie eller venner om dette, da de er lei av hans væremåte og mitt forfall for lenge siden….

Anonymkode: 4ed35...e92

[Sequoia]

Du er IKKE egoistisk om du avslutter dette forholdet! Kom deg videre så fort som mulig! Lykke til! 

Endret 20. november 2021 av Sequoia

[Sirah]

Det er veldig sjeldent jeg sier dette: Men her tar du beina fatt og løper! Det er tydelig at han ikke behandler deg bra. DU fortjener bedre enn dette TS! Stor klem ❤️

[Loff77]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er morsom, smart og spontan og verdens kjekkeste i mine øyne. Han har et godt hjerte og jeg har elsket han i 6 år.

Han er utro ofte, drikker alt for mye, blir ufin når han inntar alkohol (som er flere ganger i uka), han klarer ikke å vise følelser overfor meg med mindre han har promille, venner og kollegaer visste ikke om at vi var sammen før 3 år ut i forholdet, han hjelper ikke til eller bidrar med noe som helst når han bor hos meg 4-14 dager i strekk, med mindre han får personlig vinning utav det, men lener seg på min økonomi og min «goodwill» kontinuerlig. 
Jeg hjelper han med huset hans når jeg bor der (han har null peiling på husarbeid og betaler for vaskehjelp Xflere hver uke), jeg er oppmerksom på han og hans behov, viser at jeg bryr meg og er glad i han på alle mulige måter og støtter han gjennom konflikter og hendelser som oppstår pga hans manglende sosiale kompetanse, men dette betyr tydligvis ingenting og jeg får lite i retur.

Nå ønsker han å ta forholdet videre, bli samboere og få barn.

Jeg tror ikke jeg kan. Eller jeg kan ikke…

Jeg tror jeg bare må komme meg langt vekk.

Mye kan skyldes på at han har asbergers, og det er greit nok, men jeg trenger mer trygghet, mer følelser, mindre uærlighet og et større bidrag til «oss». Føler jeg har hatt kjærlighetssorg konstant i over 3 år og bare venter på at noe skal skje eller endre seg. Så det er jo min egen feil. 
Føler han bare blir mer og mer sær og stadig mer egosentrisk og jeg tror jeg knekker sammen snart…

Vi er begge i full jobb og han tjener bedre enn meg, alikevel forventer han at jeg skal bidra til hans økonomi, mens jeg på min side ikke får det samme i retur.

Jeg har også to større barn og to hunder som jeg er økonomisk og omsorgsmessig ansvarlig for.

Jeg pleide å være en attraktiv dame med mange beilere, nå ser jeg ut som et grått, undervektig spøkelse og føler meg sky og uvel. Har sluttet å trene, sluttet å gå lange turer, har sluttet å være sosial og trukket meg unna familien min også forsåvidt. Kan sove i opptill 18-24 timer i strekk når jeg har fri fra jobb, unger og har hundene på utlån til familie. 
 

Er jeg den egoistiske av oss om jeg avslutter dette nå? Jeg tror jeg vet svaret egentlig, men det er disse følelsene da…det er så vanskelig.

Er så redd for at jeg aldri tør å nærme meg andre mennesker i gjen og at han har rett i at jeg trenger han i livet mitt. 

Trenger litt nøytral back-up i valget mitt utenifra, tør ikke å snakke med familie eller venner om dette, da de er lei av hans væremåte og mitt forfall for lenge siden….

Anonymkode: 4ed35...e92

Nei den smarte, gjør det så fort som mulig😀

[AnonymBruker]

Når du har løpt så langt du kan - så løper du enda litt lenger. Snyltere er ikke lett å bli kvitt. Ikke fortsett selvskadingen. 

Anonymkode: 186be...1c6

[AnonymBruker]

Han høres ikke særlig bra ut for deg, men ikke tenk at alt er pga diagnosen, det finnes bra mennesker med asperger.

 

 

(...Litt rart å ikke kunne stave diagnosen til en man har vært sammen med i mange år.)

Anonymkode: 041e8...006

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han høres ikke særlig bra ut for deg, men ikke tenk at alt er pga diagnosen, det finnes bra mennesker med asperger.

 

 

(...Litt rart å ikke kunne stave diagnosen til en man har vært sammen med i mange år.)

Anonymkode: 041e8...006

Nja, jeg vet ikke jeg hvordan det skrives, synes i grunnen ikke det er så rart. Alle har sitt, men takk for at du lærte meg noe nytt.
 

mvh.

TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nja, jeg vet ikke jeg hvordan det skrives, synes i grunnen ikke det er så rart. Alle har sitt, men takk for at du lærte meg noe nytt.
 

mvh.

TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

For meg er sånt veldig rart. Men fint du ikke ble støtt da  Ja, jeg har også mitt, hehe.

Anonymkode: 041e8...006

[DominantHr]

Han kommer til å ødelegge livet ditt. Fortell ham at hans og din livsstil ikke er forenelig, og kom deg videre med en ny mann.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For meg er sånt veldig rart. Men fint du ikke ble støtt da  Ja, jeg har også mitt, hehe.

Anonymkode: 041e8...006

Nei, man kan ikke gå rundt og bli krenka for alt, da blir livet veldig fort veldig kjipt.  

Har ei venninne med aspbergers og hun er den mest ryddige og ærlige og søte raringen jeg kjenner, en vakker person rett og slett, så jeg svartmaler ikke alle med diagnosen basert på denne kjipe erfaringen…tenker heller at jeg er litt heldig som har fått oppleve to helt ulike aspekter av to ulike individer med samme diagnose. Tror alkohol og denne diagnosen fører til mye dårlig, men mulig jeg tar feil. 
 

Mvh. TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, man kan ikke gå rundt og bli krenka for alt, da blir livet veldig fort veldig kjipt.  

Har ei venninne med aspbergers og hun er den mest ryddige og ærlige og søte raringen jeg kjenner, en vakker person rett og slett, så jeg svartmaler ikke alle med diagnosen basert på denne kjipe erfaringen…tenker heller at jeg er litt heldig som har fått oppleve to helt ulike aspekter av to ulike individer med samme diagnose. Tror alkohol og denne diagnosen fører til mye dårlig, men mulig jeg tar feil. 
 

Mvh. TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

Herregud, jeg er glad i de der b-ene tydligvis🙈 *aspergers.

TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

[AnonymBruker]

Dette skyldes ikke aspberger.

Dette handler om at han er rasshøl, og du har vært totalt dørmatte.

LØP med aller beste samvittighet. 

Anonymkode: b2979...323

[cassio]

Du har bare ett liv, og det du er i nå høres ikke godt ut. Du gjør deg og barna en tjeneste hvis du kutter han ut. Ikke fordi han har Asperger, men fordi han ikke er bra for deg. 

[AnonymBruker]

Løp. Dette er ikke et godt forhold, og Asberger diagnosen kan ikke unnskylde slik dårlig oppførsel. Du fortjener bedre. 

Anonymkode: 5455b...7f5

[AnonymBruker]

Du må komme deg vekk så fort som mulig.

Men han er en drittsekk, og det har ikke noe med Asperger å gjøre. Jeg har selv vært gift med en med Asperger, og han var overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 0a902...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du må komme deg vekk så fort som mulig.

Men han er en drittsekk, og det har ikke noe med Asperger å gjøre. Jeg har selv vært gift med en med Asperger, og han var overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 0a902...62d

Takk, er enig.

Har en venninne med samme diagnose, men hun er bare skjønn, så aspergers er ikke alene forklaringen på hans fremtreden. Vet det. 
Har bare gitt han fripass enormt lenge pga den i bunn. Det er ikke greit….

 

TS.

Anonymkode: 4ed35...e92

[AnonymBruker]

Han er en drittsekk 🤬 Dette er ikke pga aspergersen hans. 

Du må løpe ellers må du oppdra barn i dette kaoset. Han støtter deg ikke nå og kommet aldri til å gjøre det.

Anonymkode: 7dc8f...07f

[Tussa84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er morsom, smart og spontan og verdens kjekkeste i mine øyne. Han har et godt hjerte og jeg har elsket han i 6 år.

Han er utro ofte, drikker alt for mye, blir ufin når han inntar alkohol (som er flere ganger i uka), han klarer ikke å vise følelser overfor meg med mindre han har promille, venner og kollegaer visste ikke om at vi var sammen før 3 år ut i forholdet, han hjelper ikke til eller bidrar med noe som helst når han bor hos meg 4-14 dager i strekk, med mindre han får personlig vinning utav det, men lener seg på min økonomi og min «goodwill» kontinuerlig. 
Jeg hjelper han med huset hans når jeg bor der (han har null peiling på husarbeid og betaler for vaskehjelp Xflere hver uke), jeg er oppmerksom på han og hans behov, viser at jeg bryr meg og er glad i han på alle mulige måter og støtter han gjennom konflikter og hendelser som oppstår pga hans manglende sosiale kompetanse, men dette betyr tydligvis ingenting og jeg får lite i retur.

Nå ønsker han å ta forholdet videre, bli samboere og få barn.

Jeg tror ikke jeg kan. Eller jeg kan ikke…

Jeg tror jeg bare må komme meg langt vekk.

Mye kan skyldes på at han har asbergers, og det er greit nok, men jeg trenger mer trygghet, mer følelser, mindre uærlighet og et større bidrag til «oss». Føler jeg har hatt kjærlighetssorg konstant i over 3 år og bare venter på at noe skal skje eller endre seg. Så det er jo min egen feil. 
Føler han bare blir mer og mer sær og stadig mer egosentrisk og jeg tror jeg knekker sammen snart…

Vi er begge i full jobb og han tjener bedre enn meg, alikevel forventer han at jeg skal bidra til hans økonomi, mens jeg på min side ikke får det samme i retur.

Jeg har også to større barn og to hunder som jeg er økonomisk og omsorgsmessig ansvarlig for.

Jeg pleide å være en attraktiv dame med mange beilere, nå ser jeg ut som et grått, undervektig spøkelse og føler meg sky og uvel. Har sluttet å trene, sluttet å gå lange turer, har sluttet å være sosial og trukket meg unna familien min også forsåvidt. Kan sove i opptill 18-24 timer i strekk når jeg har fri fra jobb, unger og har hundene på utlån til familie. 
 

Er jeg den egoistiske av oss om jeg avslutter dette nå? Jeg tror jeg vet svaret egentlig, men det er disse følelsene da…det er så vanskelig.

Er så redd for at jeg aldri tør å nærme meg andre mennesker i gjen og at han har rett i at jeg trenger han i livet mitt. 

Trenger litt nøytral back-up i valget mitt utenifra, tør ikke å snakke med familie eller venner om dette, da de er lei av hans væremåte og mitt forfall for lenge siden….

Anonymkode: 4ed35...e92

Herregud, skjønner ikke hvorfor du sitter på KG når du trenger å rydde ut av livet ditt.

[AnonymBruker]

Han er en drittsekk som tilfeldigvis har aspergers, høres det ut som.  

Anonymkode: e5d4a...a91

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er morsom, smart og spontan og verdens kjekkeste i mine øyne. Han har et godt hjerte og jeg har elsket han i 6 år.

Han er utro ofte, drikker alt for mye, blir ufin når han inntar alkohol (som er flere ganger i uka), han klarer ikke å vise følelser overfor meg med mindre han har promille, venner og kollegaer visste ikke om at vi var sammen før 3 år ut i forholdet, han hjelper ikke til eller bidrar med noe som helst når han bor hos meg 4-14 dager i strekk, med mindre han får personlig vinning utav det, men lener seg på min økonomi og min «goodwill» kontinuerlig. 
Jeg hjelper han med huset hans når jeg bor der (han har null peiling på husarbeid og betaler for vaskehjelp Xflere hver uke), jeg er oppmerksom på han og hans behov, viser at jeg bryr meg og er glad i han på alle mulige måter og støtter han gjennom konflikter og hendelser som oppstår pga hans manglende sosiale kompetanse, men dette betyr tydligvis ingenting og jeg får lite i retur.

Nå ønsker han å ta forholdet videre, bli samboere og få barn.

Jeg tror ikke jeg kan. Eller jeg kan ikke…

Jeg tror jeg bare må komme meg langt vekk.

Mye kan skyldes på at han har asbergers, og det er greit nok, men jeg trenger mer trygghet, mer følelser, mindre uærlighet og et større bidrag til «oss». Føler jeg har hatt kjærlighetssorg konstant i over 3 år og bare venter på at noe skal skje eller endre seg. Så det er jo min egen feil. 
Føler han bare blir mer og mer sær og stadig mer egosentrisk og jeg tror jeg knekker sammen snart…

Vi er begge i full jobb og han tjener bedre enn meg, alikevel forventer han at jeg skal bidra til hans økonomi, mens jeg på min side ikke får det samme i retur.

Jeg har også to større barn og to hunder som jeg er økonomisk og omsorgsmessig ansvarlig for.

Jeg pleide å være en attraktiv dame med mange beilere, nå ser jeg ut som et grått, undervektig spøkelse og føler meg sky og uvel. Har sluttet å trene, sluttet å gå lange turer, har sluttet å være sosial og trukket meg unna familien min også forsåvidt. Kan sove i opptill 18-24 timer i strekk når jeg har fri fra jobb, unger og har hundene på utlån til familie. 
 

Er jeg den egoistiske av oss om jeg avslutter dette nå? Jeg tror jeg vet svaret egentlig, men det er disse følelsene da…det er så vanskelig.

Er så redd for at jeg aldri tør å nærme meg andre mennesker i gjen og at han har rett i at jeg trenger han i livet mitt. 

Trenger litt nøytral back-up i valget mitt utenifra, tør ikke å snakke med familie eller venner om dette, da de er lei av hans væremåte og mitt forfall for lenge siden….

Anonymkode: 4ed35...e92

Nei , du er ikke egoistisk . Du er smart som innser at han bare utnytter deg , FØR du står der m enda et barn ( to barn faktisk, da mannen du refererer høres ut som et forvokst barn .) enklere alene m 2 barn , enn alene m 4 barn ( nytt barn pluss umoden mann)  RUN-RUN-RUN !! 

Endret 20. november 2021 av NiceOrNothing