Beholde leiligheten min selv om vi flytter sammen. Han blir frustrert og sint

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre her, jeg har en kjæreste som jeg er veldig glad i, som jeg elsker, og som vil flytte sammen. Selv om tanken gjør at det kribler i magen, blir jeg også så redd at jeg nesten blir kvalm. Jeg jobber ikke pga helsa, så jeg har ikke de store utbetalingene akkurat. 

Historien min er lang og kjip, jeg ble kastet ut hjemmefra som 16åring, bodd litt her og der, litt hjem igjen og litt fra igjen, det var mye rus og misbruk involvert i familien min. Jeg opplevde å finne fine leiligheter og bli kastet ut pga moren min eller faren min dukket opp og laget så mye bråk at naboer og huseier fikk nok. Jeg blir ikke på en plass jeg ikke er ønsket så jeg stakk fort selv. Så endte jeg opp i dårlige strøk i billige leiligheter som var både kalde og i dårlig stand. 

For noen år siden skulle ei venninne flytte og tilbød meg å leie hybelen hun hadde leid, hun snakket med huseier og vi møttes, og jeg fikk flytte inn. Det var helt fantastisk og det fineste stedet jeg har bodd på. Det beste er at leia er også lav pga de ønsker stabile leietakere som gjerne blir en stund. Dette er første gang jeg har følt meg hjemme, foreldrene mine har ikke kommet hit for å lage kvalm, jeg fortalte om det til huseier og de sa at jeg ikke skulle være redd for at de reagerer på det ved å kaste meg ut.

Så har jeg fått en kjæreste med tiden, og selv om jeg elsker og stoler på ham, så gjør det meg livredd å si opp denne leiligheten fordi den er så billig og trygg og flott, jeg kommer ikke til å ha råd eller mulighet til noe så fint en gang til hvis det skulle skjære seg mellom oss. Vi kan ikke flytte hit sammen pga avstand til hans jobb og barn i skolekrets. Jeg har regnet på det og jeg får råd til å bo sammen og betale denne leiligheten, det går eventuelt bare litt utover min sparing. Han blir kjempefrustrert og det skjønner jeg. Jeg forstår jo at det er litt galskap selv, jeg bare takler ikke tanken på å bli "hjemløs igjen.. "

Hva hadde dere gjort? Jeg har foreslått at vi ikke trenger å bo sammen, men han insisterer på å flytte sammen i huset hans.. at det er lettest og best for alle. 

Anonymkode: 2298d...6f4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner begge sider av saken, men hva med et kompromiss? At du beholder leiligheten din i si 2-3 måneder etter dere har flyttet sammen, sånn at du føler deg trygg, men da har en "slutt dato" på å ha backupen på en måte? 

Anonymkode: f9ef6...aa3

[Min_hund_er_Grå]

Hvorfor er han så veldig ivrig på å få deg inn i hans hus? Sitt litt på gjerde og avvent litt til. Behold leiligheten din en stund til. Som en backup, sikkerhet så du slipper å bekymre deg over den delen av fortiden/framtiden. Om dette er en mann å stase på så vil han forstå dine tanker om dette så fremt du har fortalt ham det og er sikker på at han har forstått hva du mener og legger i ting. Det er ikke det samme som at du skal fortsette å legge igjen penger i en leid leilighet for evigheten når du istedenfor kunne ha lagt det ned i verdi økning i en del eid bolig osv.

[AnonymBruker]

Si at du skal beholde leiligheten i ett år som prøveperiode det første året hos kjæreste . Går det bra skal du si den opp. I din situasjon hadde jeg nok gjort det samme selv om jeg gikk motsatt vei.

Anonymkode: a6c61...22a

[AnonymBruker]

Tegn gode nok til at du beholder at han blir sint.

Anonymkode: 59f41...78e

[AnonymBruker]

Jeg forstår også både han, men særlig deg ts.

For å gjøre en lang historie kort; jeg flyttet til en kjæreste en gang. 3 måneder etter gjorde han det slutt og sa jeg hadde 1 måned på å flytte ut av hans hus. Heldigvis hadde jeg ingen planer om å selge min leilighet og heller med tiden leie den ut og beholde den som investering. Takk og lov at jeg ikke var blid av kjærlighet og solgte leiligheten. Da hadde jeg det fine hjemmet og tryggheten å komme hjem til når han gjorde det slutt. 

Tenk deg godt om før du sier opp leiligheten du føler deg trygg i. 

Anonymkode: 3e801...04f

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen

Anonymkode: 4743e...8df

[AnonymBruker]

Jeg reagerer aller mest på at han prøver å bestemme hva du skal bruke pengene dine på. Du er en voksen kvinne og dersom du ønsker å beholde leiligheten så gjør du selvfølgelig det, det angår virkelig ikke ham. Behold leiligheten din. Og sørg for all del for å skrive en skikkelig kontrakt med ham før dere flytter sammen, du skal feks ikke betjene hans lån eller dekke utgifter til oppussing av et hus du ikke har eierandeler i. Jeg mistenker helt ærlig at han synes du bør betale mye for å bo hos ham, skjønner ikke hva annet som kan være grunnen til at han ikke vil du skal leie en annen leilighet.

Anonymkode: 4ceeb...117

[AnonymBruker]

Jeg syns det er klokt av deg å beholde den en stund. Det å flytte sammen er noe helt annet enn å være kjærester, og med barn involvert kan det bli gnisninger. Fikk bare ikke en helt god følelse her. Hvis han hadde sagt seg villig til å flytte litt på seg, og dere begge måtte flytte, hadde jeg følt det på en annen måte. Men det at eneste mulighet er at du skal si opp leilighet, for å flytte til hans hus, gjør at jeg får betenkeligheter.

Anonymkode: 4418f...335

[AnonymBruker]

Med din historikk hadde jeg sett dette som rødt flagg.

Behold leiligheten du.....

Han har i tillegg barn, noe som gjør samboerskap og forhold ekstra utfordrende. Det er jo kjempelurt å beholde en leilighet en stund 🤷‍♀️

Anonymkode: 7c936...ad6

[AnonymBruker]

Huff hva må du betale i hans hus?  Behold leiligheten du! Hadde ikke flytta med en som har barn. 

Anonymkode: 6ce6a...46e

[AnonymBruker]

Ville fulgt magefølelsen. For første (?) gang har du noe du føler er en trygg base. Skal du kaste den på båten fordi en mann mener du bør? Det er underlig at en partner ikke kan se saken fra din side når han kjenne din problematiske bakgrunn. Selvsagt er det ekstra utgifter, men du har en plan for finansiering som ikke går utover ham. Hvor mye er trygghet verd i kr og øre for den som ikke har hatt det tidligere i livet? Sikkert mye mer enn leia for leiligheten. Er det rett å bli samboer fordi den ene parten insisterer? Hvorfor insisterer han? Trenger han hjelp til husarbeid og barn og ønsker bedre tilgang til sex? Vil han droppe deg hvis du ikke flytter inn til ham fast? I så fall hvor mye verd er den kjærligheten? 
Nå har vi lest om så mange som har gått i «kvinnefella» her på kg, skal du med åpne øyne gå rett i den? Du vet hva du har, men ikke hva du får og da kan det være for sent å angre. Kanskje med tida ser du at litt delt samboer/særboer-skap ikke lenger er nødvendig fordi du føler deg trygg med ham -ja, da kan du si opp leieforholdet. Jeg savner empati og forståelse fra din partner - å besvare dine betenkeligheter med irritasjon og sinne er ikke noe godt tegn. Du framstår som svært oppegående og reflektert - stol på deg selv.

 

Anonymkode: 64a81...c72

[AnonymBruker]

Hadde heller bodd i leiligheten, og så kan du være hos han når han har barnefri. Slipper du p ende opp som barnevakt og du slipper å ha økonomiske forpliktelser ovenfor han.

Anonymkode: 6ce6a...46e

[AnonymBruker]

Behold leiligheten! Ikke gjør som meg, jeg sa opp leiligheten og flyttet inn hos han, da følte han at han hadde mer tak på meg og ble en jævel! Jeg mistet så mye pga det! 

Anonymkode: 0eecf...f5b

[AnonymBruker]

Vær særboer.

Anonymkode: 43847...c27

[MollyJones]

Har du mulighet til å fremleie? Gjøre en avtale med huseier at du fremleier og så har du mulighet til å si opp eventuelle leietakere om du skulle trenge det?

Men - hvorfor blir han frustrert og sint? Kjenner han bakgrunnen din? Gir han deg støtte og forståelse også?

[AnonymBruker]

Behold leiligheten din du😊 

Jeg beholdte min leilighet ett år etter jeg "flyttet" til exèn min, han var aldri sur for det. 

Anonymkode: 091e3...1b7

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal bli der du er, jeg, ts. Dersom dere vil teste ut å være samboere kan du flytte inn hos han den uka han ikke har barna. Så kan dere gjøre det over noe tid, feks et par år, og se om dere trives sammen eller ikke. 

Dersom dere ikke ønsker felles barn er det egentlig ingen grunn overhodet til at du ikke skal forbli særboer i egen leilighet. Det er nemlig mye mer behagelig det, enn å flytte inn i et hushold med unger og tidsklemme og krav. 
 

Vær også obs på at du med din historikk statistisk sett har store sjanser for å velge en kontrollerende eller dramatisk kjæreste. Vit da at det ikke er normalt at ens partner blir «sint» for de livsvalg en gjør, at det absolutt ikke er greit at en partner forsøker kontrollere venner, hobbyer, klesvalg etc. og at en partner som kjefter er en partner en bør gå fra. 

Anonymkode: 888b8...997

[AnonymBruker]

Du har ingen økonomisk meldeplikt overfor han. Om du absolutt skal bo sammen med han, si ok kjære om han ber deg si opp leiligheten og fortsett å lei den bak ryggen hans. Han har strengt tatt ingen ting med hva du bruker pengene dine på, så lenge du betaler din del av deres felles regninger. Men jeg ville absolutt vurdert en gang til om dere skal flytte sammen. Særbo har mange fordeler. 

Anonymkode: 0e11e...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre her, jeg har en kjæreste som jeg er veldig glad i, som jeg elsker, og som vil flytte sammen. Selv om tanken gjør at det kribler i magen, blir jeg også så redd at jeg nesten blir kvalm. Jeg jobber ikke pga helsa, så jeg har ikke de store utbetalingene akkurat. 

Historien min er lang og kjip, jeg ble kastet ut hjemmefra som 16åring, bodd litt her og der, litt hjem igjen og litt fra igjen, det var mye rus og misbruk involvert i familien min. Jeg opplevde å finne fine leiligheter og bli kastet ut pga moren min eller faren min dukket opp og laget så mye bråk at naboer og huseier fikk nok. Jeg blir ikke på en plass jeg ikke er ønsket så jeg stakk fort selv. Så endte jeg opp i dårlige strøk i billige leiligheter som var både kalde og i dårlig stand. 

For noen år siden skulle ei venninne flytte og tilbød meg å leie hybelen hun hadde leid, hun snakket med huseier og vi møttes, og jeg fikk flytte inn. Det var helt fantastisk og det fineste stedet jeg har bodd på. Det beste er at leia er også lav pga de ønsker stabile leietakere som gjerne blir en stund. Dette er første gang jeg har følt meg hjemme, foreldrene mine har ikke kommet hit for å lage kvalm, jeg fortalte om det til huseier og de sa at jeg ikke skulle være redd for at de reagerer på det ved å kaste meg ut.

Så har jeg fått en kjæreste med tiden, og selv om jeg elsker og stoler på ham, så gjør det meg livredd å si opp denne leiligheten fordi den er så billig og trygg og flott, jeg kommer ikke til å ha råd eller mulighet til noe så fint en gang til hvis det skulle skjære seg mellom oss. Vi kan ikke flytte hit sammen pga avstand til hans jobb og barn i skolekrets. Jeg har regnet på det og jeg får råd til å bo sammen og betale denne leiligheten, det går eventuelt bare litt utover min sparing. Han blir kjempefrustrert og det skjønner jeg. Jeg forstår jo at det er litt galskap selv, jeg bare takler ikke tanken på å bli "hjemløs igjen.. "

Hva hadde dere gjort? Jeg har foreslått at vi ikke trenger å bo sammen, men han insisterer på å flytte sammen i huset hans.. at det er lettest og best for alle. 

Anonymkode: 2298d...6f4

Behold leiligheten, å ha trygghet er det viktigste, så ha den så lenge du føler det er behov for det og til du har en annen trygghet i forhold til muligheten til å kjøpe eget eller kjøpe deg inn i hans slik at du har kapital tilgjengelig om det blir slutt. 

Om han ikke forstår ditt behov for trygghet så ville jeg satt litt spørsmål ved hvorfor det er så viktig at du bor med han. Hva tjener han på det? 

Anonymkode: 5d43f...9a6