Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei, først og fremst så vil jeg si at jeg ønsker ærlighet og har noen noe de vil dømme/kritisere meg for så tar jeg det med åpne armer. Nå har det seg sånn at jeg er gravid, det skjedde helt uforventet etter samleie hvor jeg tok angrepilla litt for sent. Vedkommende var en person jeg har snakket mye med, vi har kind of «datet.» Så ble jeg da gravid uten at jeg ønsket det og 1 1/2 dag etter samleie tok jeg angrepille. Å bli gravid var noe jeg ikke ville bli og i starten stod jeg på mitt om at jeg ville ta abort. Plutselig stritter hjertet imot, jeg tenker på hva det kunne blitt det barnet og at jeg føler ett så morsinnstinkt. 

 

Jeg har gjennomgått abort tidligere med den forrige kjæresten min. Grunnen er for jeg vil oppdra barnet i en familie så valgte ta abort pga ustabilt forhold. Det som kommer skje nå dersom jeg beholder er at barnet vil nok være uten far for jeg tviler han vil være det siden vi kun har datet. Føler meg ond mot han dersom han skulle få vite. Det er ett alderssprang mellom oss to, han er 9 år eldre. Jeg har også tanker om at han har andre affærer så hannes aksjer ligger nok ikke hos meg. Så han ville nok følt livet ble ødelagt dersom jeg ble gravid- så grunn til jeg vil beholde er bare det innstinktet og hjertet mitt. Det blør så mye for å vite at jeg skulle tatt bort enda ett barn.

 

Søker hjelp i en sårbar situasjon!

Anonymkode: f6d55...87e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har det seg sånn at jeg er gravid, det skjedde helt uforventet etter samleie hvor jeg tok angrepilla litt for sent.

Er da ikke en uventet graviditet om man ikke bruker prevensjon. 

Anonymkode: 0213e...16a

[Gjest IKC]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei, først og fremst så vil jeg si at jeg ønsker ærlighet og har noen noe de vil dømme/kritisere meg for så tar jeg det med åpne armer. Nå har det seg sånn at jeg er gravid, det skjedde helt uforventet etter samleie hvor jeg tok angrepilla litt for sent. Vedkommende var en person jeg har snakket mye med, vi har kind of «datet.» Så ble jeg da gravid uten at jeg ønsket det og 1 1/2 dag etter samleie tok jeg angrepille. Å bli gravid var noe jeg ikke ville bli og i starten stod jeg på mitt om at jeg ville ta abort. Plutselig stritter hjertet imot, jeg tenker på hva det kunne blitt det barnet og at jeg føler ett så morsinnstinkt. 

 

Jeg har gjennomgått abort tidligere med den forrige kjæresten min. Grunnen er for jeg vil oppdra barnet i en familie så valgte ta abort pga ustabilt forhold. Det som kommer skje nå dersom jeg beholder er at barnet vil nok være uten far for jeg tviler han vil være det siden vi kun har datet. Føler meg ond mot han dersom han skulle få vite. Det er ett alderssprang mellom oss to, han er 9 år eldre. Jeg har også tanker om at han har andre affærer så hannes aksjer ligger nok ikke hos meg. Så han ville nok følt livet ble ødelagt dersom jeg ble gravid- så grunn til jeg vil beholde er bare det innstinktet og hjertet mitt. Det blør så mye for å vite at jeg skulle tatt bort enda ett barn.

 

Søker hjelp i en sårbar situasjon!

Anonymkode: f6d55...87e

Det er veldig naturlig at du tenker på barnefar i denne situasjonen, men det er nå sånn at menn får minimale konsekvenser ved en uønsket graviditet. Det er du som har fosteret i din kropp og det er du som skal leve med dette valget for alltid uavhengig av om du velger å avbryte graviditeten eller ikke.Forsøk å lytt til hva du vil for din egen del. 

[Tulling]

Snakk med han

1. Han hadde sex uten prevensjon. Dette er en svært naturlig konsekvens.

2. Han er voksen. Du vet ikke hvor du har han i det heletatt. Det finnes menn som håper i smug at det skal skje en graviditet.

Det er rimelig å ikke ha spesielt høye forhåpninger. Men er han faren, så er det bare sånn det er.  Jeg syns ikke det er helt rett at han ikke skal få vite heller, selv om han ikke bærer barnet, så er det jo biologisk slekt, og en familie der. Det kan faktisk være en god ting på mange måter, uten at man skal være for sikker på det. Men du vet jo ikke uten å snakke med han.

[AnonymBruker]

Sannsynligvis blir du alenemor, kan det virke som ja. Synes du det virker greit? Jeg er førstegangsmor og tenker ofte at jeg aldri hadde klart meg uten hjelpen til mannen min. For å være helt ærlig, kunne jeg aldri tenkt meg å være alenemor. Men kan du se for deg et godt samarbeid med barnefaren, selv om dere ikke er et par? Det ville jo hjulpet en hel del  eller har du kanskje et godt nettverk rundt deg? Virker jo som at du er klar for barn! 
 

Rådet mitt er ganske klassisk, om du bestemmer deg for å beholde barnet: si til barnefar at han kan involvere seg så mye han selv ønsker. Kommer nok uansett til å bli slitsomt å presse han til å oppdra et barn han ikke ønsker, så vær forberedt på det også. Men folk får jo barn alene hele tiden, så det klarer du nok!  

Anonymkode: 4b9aa...692

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du føler. Abort er ikke enkelt. Har tatt det selv og angrer veldig.
Du har allerede morsfølelse for denne spiren. Jeg ville beholdt. Det går fint å være alenemor i Norge i dag. Dette er trolig det beste landet i verden å være eneforsørger i. Har du familie eller andre som kan avlaste og hjelpe til?

At du blir alenemor nå i starten er dessuten ikke ensbetydende med at du alltid kommer til å være det. Du kan finne en mann senere og skape den stabile familien du ønsker. 

Masse lykke til, dette ordner seg helt fint skal du se ❤️

Anonymkode: 179bf...8d1