Tivolipappa

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av at alle samværshelger ender opp med å bli et eneste stort sirkus!🙈 

Nå mannens barn er her, får de gjøre stort sett som de vil. 8-åringen legger seg samtidig med min 15-åring, fordi da slipper far å bli upopulær. Ungene får alt de peker på i butikken, det fins ingen regler eller krav, han er livredd for å gjøre seg upopulær! 
 

Jeg vet og at barnas mor fortviler over dette, når ungene kommer hjem etter endt samværshelg og ikke har dusjet eller skiftet klær, vært alt for sent oppe osv. Tidligere tok jeg ansvar for at ungene dusjet, skiftet til rent tøy, sørget for at alt som skulle tilbake til mor ble pakket ned før de reiste igjen, leggetider, måltider and so on.. nå orker jeg ikke det der mer, og det sklir helt ut. 
 

Denne helgen har han samvær uten meg og mine barn, da vi ikke er hjemme, og hans eldste begynte å gråte, ville heller være sammen med oss. Barnas mor ville også at barnet heller kunne få være sammen med meg og mine barn, så ille har det altså blitt..

Flere som bor sammen med tivolifedre (eller mødre) her?😰

Anonymkode: df2b3...74d

[AnonymBruker]

Ja. Og i frykt for å legge stein til byrden, det blir ikke annerledes før han kommer på det selv. 
 

jeg holdt på å bli både sprø og gal, og kan bli det innimellom fremdeles, men jeg har blitt flinkere til å tenke at det ikke er mitt ansvar. Men vi bor bare sammen når jeg ikke har mine barn. Vi prøvde en stund med ett vanlig samboerskap, men det funket ikke og jeg ville ikke at mine barn skulle leve oppi alle greiene deres. Så når han ikke så det selv måtte jeg ta ett valg. Det høres rart ut, men for meg & mine har det vært veldig rett. 
Å smelle to familier sammen til å bli en er ikke enkelt, alle kommer med så mye bagasje, sorg, skyld, dårlig samvittighet etc og da sier det seg selv at det må kræsje. 
 

Jeg føler meg deg, virkelig ♥️

Anonymkode: ec4ba...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja. Og i frykt for å legge stein til byrden, det blir ikke annerledes før han kommer på det selv. 
 

jeg holdt på å bli både sprø og gal, og kan bli det innimellom fremdeles, men jeg har blitt flinkere til å tenke at det ikke er mitt ansvar. Men vi bor bare sammen når jeg ikke har mine barn. Vi prøvde en stund med ett vanlig samboerskap, men det funket ikke og jeg ville ikke at mine barn skulle leve oppi alle greiene deres. Så når han ikke så det selv måtte jeg ta ett valg. Det høres rart ut, men for meg & mine har det vært veldig rett. 
Å smelle to familier sammen til å bli en er ikke enkelt, alle kommer med så mye bagasje, sorg, skyld, dårlig samvittighet etc og da sier det seg selv at det må kræsje. 
 

Jeg føler meg deg, virkelig ♥️

Anonymkode: ec4ba...933

Kan jeg sette noen krav til hvordan jeg ønsker å ha det i vårt felles hjem, eller må jeg bare finne meg i at det er fest annenhver helg og i alle ferier?! Vet at stemødre ikke skal blande seg, i alle fall i følge mange her inne på forumet.. men saken er jo at dette påvirker også meg og mine barn i aller høyeste grad. 
 

Det er ikke like enkelt for oss å bli særboere heller, da jeg er gravid med vårt felles barn.. og før noen kommer med «hvorfor får du barn med denne mannen når du vet hvordan han er» osv; han er en fantastisk snill person, vi har vært sammen i 7 år, og jeg har nok (dessverre) tatt mye ansvar for «hus og hjem og barn», slik at disse sidene av ham ikke har vært så tydelige som nå. I tillegg til at hans barn er blitt eldre, krever mer og vet å utnytte at han er utrolig svak for dem. Det var enklere/bedre da de var yngre, da hadde vi bedre rutiner.

TS

Anonymkode: df2b3...74d

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er fortvilende TS. Som ekskone blir jeg også lei av at helgene hos faren er fest fra fredag ettermiddag til levering på søndag. Ungene kommer fullstendig utslitt hjem, for de har sovet altfor lite. Kostholdet består av kyllingnuggets, boller, kakao og lørdagsgodt, og jeg blir bekymret for minsta som nærmer seg overvekt. Men jeg får ikke gjort noe med det, og far hører ikke på meg. 

Som fars samboer og snart mor til deres felles barn, ville jeg absolutt ha krevd noen husregler og avtaler for hvordan dere skal ha det i helgene og ferier. Ellers blir det uholdbart i lengden tror jeg. 

Anonymkode: 45817...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg forstår at det er fortvilende TS. Som ekskone blir jeg også lei av at helgene hos faren er fest fra fredag ettermiddag til levering på søndag. Ungene kommer fullstendig utslitt hjem, for de har sovet altfor lite. Kostholdet består av kyllingnuggets, boller, kakao og lørdagsgodt, og jeg blir bekymret for minsta som nærmer seg overvekt. Men jeg får ikke gjort noe med det, og far hører ikke på meg. 

Som fars samboer og snart mor til deres felles barn, ville jeg absolutt ha krevd noen husregler og avtaler for hvordan dere skal ha det i helgene og ferier. Ellers blir det uholdbart i lengden tror jeg. 

Anonymkode: 45817...4f0

Jeg forstår deg innmari godt! Mitt «mareritt» er at det skal bli slutt mellom oss, og at vårt barn også blir med på «tivoli» annenhver helg🙈 eller enda verre, at han krever å ha 50/50, og barnet vokser opp uten struktur og forutsigbarhet halve tiden. 
 

Nå er det ikke så ille at jeg vurderer å forlate ham altså, men jeg kjenner at tålmodet mitt strekkes til det ytterste når barna hans er her. Og det er ikke ungenes feil, det er farens! Han blir en person som jeg irriterer meg veldig over, og som jeg har vanskelig for å respektere når barna er her. Han blir fjollete, en klovn!
 

Huff.. Har prøvd å snakke litt med ham om dette, men det er et sårt tema. Det ligger nok mye skyldfølelse og sorg i det, han skal kompensere for tiden han går glipp av osv.

TS

Anonymkode: df2b3...74d