Blir psykisk dårlig av samvær med mor

[AnonymBruker]

Som overskriften sier blir jeg  psykisk dårlig av samvær med min mor og det er bare blitt verre med årene. Hun er liksom aldri ekte. I oppveksten var min samvittighet hennes mest brukte verktøy i barneoppdragelsen. Nå trikser og mixer hun med ulik informasjon til oss i familien. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt. Er det noen som kjenner seg igjen?

Moren min har de siste årene fått en sykdom som gjør henne veldig hjelpetrengende, men jeg hjelper bare til dersom det er siste utvei. Jeg klarer ikke mer uten å bli syk selv. 

Det hadde vært interessant om andre opplever det samme som meg. Jeg kunne skrevet mye mer om henne, men har ikke lyst at det skal være lett gjennomskuelig heller.

Anonymkode: 3451e...89e

[AnonymBruker]

Joda, vi er flere. Hva lurer du på?

Anonymkode: 96592...9d8

[AnonymBruker]

Vi er mange ja. Flyttet til en annen by for en del år tilbake. Jeg tar stort sett ikke tlf lenger. Jeg gjør det ikke for å være slem, men jeg innså at inden andre enn meg selv kan redde min psyke og helse. Og jeg tåler svært lite kontakt. Om hun ved et mirakel skulle vise tegn til endring og ta intiativ til en ny måte å være på i relasjon, så er jeg klar jeg. men jeg tror ikke det er sannsynlig, og jeg har ikke overskudd til å dra noe i gang heller.

Anonymkode: 1086c...df2

[AnonymBruker]

Ja, vi er nok mange. Du reagerer jo fordi det er din mor. Fordi du har vært påvirket hele livet. Fordi at selv om du ser hvordan hun opererer så reagerer man likevel. 

Det er sjeldent at ting er svart/hvitt, og selv om min mor har sider som er skadelige for meg, så synes jeg også synd i henne, og er glad i henne. 

Anonymkode: 6098d...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Joda, vi er flere. Hva lurer du på?

Anonymkode: 96592...9d8

Nei si det. Jeg føler meg jo som en elendig datter når jeg ikke hjelper min skrøpelige mor. Men det er jo en grunn til det. Jeg ønsker vel egentlig bare å høre at jeg ikke er alene. 

 

Anonymkode: 3451e...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi er mange ja. Flyttet til en annen by for en del år tilbake. Jeg tar stort sett ikke tlf lenger. Jeg gjør det ikke for å være slem, men jeg innså at inden andre enn meg selv kan redde min psyke og helse. Og jeg tåler svært lite kontakt. Om hun ved et mirakel skulle vise tegn til endring og ta intiativ til en ny måte å være på i relasjon, så er jeg klar jeg. men jeg tror ikke det er sannsynlig, og jeg har ikke overskudd til å dra noe i gang heller.

Anonymkode: 1086c...df2

Jeg har faktisk planer om å flytte, men det gir meg veldig dårlig samvittighet. Jeg synes du er tøff som holder den avstanden!

Anonymkode: 3451e...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, vi er nok mange. Du reagerer jo fordi det er din mor. Fordi du har vært påvirket hele livet. Fordi at selv om du ser hvordan hun opererer så reagerer man likevel. 

Det er sjeldent at ting er svart/hvitt, og selv om min mor har sider som er skadelige for meg, så synes jeg også synd i henne, og er glad i henne. 

Anonymkode: 6098d...42e

Det er sant det du skriver om at ting ikke er svart/hvitt. Jeg synes oppriktig synd på min mor fordi hun er ensom og skrøpelig - men jeg klarer ikke omgås henne stort likevel. Til jul får hun en stor eksklusiv gave . fordi jeg ønsker å dempe egen dårlige samvittighet. 

Anonymkode: 3451e...89e

[AnonymBruker]

Samme her. Nå er mor gammel og hjelpetrengende og jeg er nødt til å hjelpe henne. Går skikkelig ut over psyken min og har en konstant uro i kroppen. Venter bare på neste episode av galskap.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å trekke meg ut av hele situasjonen,  da skulle jeg kuttet kontakten for 20 år siden , nå er det dessverre forseint. 

Til alle dere der ute som tenker å kutte kontakt , gjør det før det er for seint.

Noen mennesker ser dessverre ikke at de skader andre. Det bare kreves og kreves, uten at de selv noen gang har stilt opp. 

Anonymkode: b0004...113