Hva hjelp er det å få med ADD diagnose?

[AnonymBruker]

Heisann. Kvinne i 30 årene her

I tenårene fikk jeg diagnosen ADD hos psykolog, men i midten av 20 årene var jeg hos ny psykolog som tilbakeviste diagnosen. Bakgrunnen for diagnosen da jeg var 19 var blant annet at jeg var særdeles ukonsentrert på skolen, og var ofte "i min egen verden". Jeg har også alltid hatt flere baller i luften samtidig, en bod full av uferdige prosjekter, blir lett overveldet av oppgaver som jeg ikke klarer å gjøre ferdig, og har til tider forferdelig hukommelse!

Årsaken til at den nye psykologen avskrev diagnosen var fordi jeg scoret høyt på IQ-test, og klarer å memorere lister både forlengs og baklengs på kort tid. Et party-triks, om du vil. Å huske avtaler derimot er det verre med, og jeg er nesten kjendis for å møte opp til en avtale en dag før avtalt, en time senere el fordi jeg "ser feil" på avtalen.

Jeg har som sagt et rotete hus. Dette er vel det som er det vanskeligste i hverdagen. Jeg klarer ikke å gjøre ferdig oppgaver, og bruker også lang tid på å komme i gang. Det resulterer også i at jeg aldri tør å ha noen på besøk, fordi jeg er flau over at det er så rotete. 

Jeg er også student på universitetet. Her er jeg god på å konsentrere meg "når det gjelder" (korte tidsfrister under press funker bra her). Å jobbe med oppgaver jevnt og trutt er det verre med. 

Spørsmålet mitt er:

Dersom jeg drar tilbake til ny psykolog og får tatt en ny test på ADD, vil det være noe hjelp å få? Om det kun er for å ha det på papiret så vet jeg nemlig ikke om jeg orker den runden der. 

Anonymkode: abca2...e07

[AnonymBruker]

37år fikk utredet meg selv nå i sommer etter å ha tenkt i alle år at jeg nok har ADD(adhd-i) noe som stemte.

Har en god jobb som leder i bank, hus, bil, kjærring og unger. Har altså fungert og klart meg bra. Men har alltid måtte konsentrere meg om å konsentrere meg🙈, glemsk, vimsete og fæl til å utsette oppgaver jeg ikke synes er interessante og alt annet som hører med diagnosen.

Men senere år merket jeg at alt ble tyngre. Og jeg ble rett å slett utslitt.

Han som utredet meg sa at dette er helt vanlig med de som "lært" seg og leve med det, at etterhvert som det baller på seg med mer ansvar på jobb, flere barn, aktiviteter osv. så klarer man ikke og henge med like "lett" som før og må bruke stadig mer energi på og få ting gjort.

Begynnte med medisiner i august. Først ritalin og senere aduvanz for å få noe som rekker hele dagen. 

Livet er plutselig lekende lett. Alt som jeg før syntes var ett slit både på jobb og privat blir nå gjort med iver. Arbeidskapasiteten er mangedoblet. Og jeg har for første gang i livet overskudd til å gjøre mer enn bare  jobb og plikter. Deilig! Sover godt på natten gjør jeg og 😊

Skal sies at jeg har vært heldig. Merker så og si null til bivirkninger, kun litt nedsatt matlyst.

 

Anonymkode: 958ae...f91

[AnonymBruker]

Hvilken* ikke hva, vær så snill. Får noia av skrivefeilen.

Anonymkode: 609dc...eb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heisann. Kvinne i 30 årene her

I tenårene fikk jeg diagnosen ADD hos psykolog, men i midten av 20 årene var jeg hos ny psykolog som tilbakeviste diagnosen. Bakgrunnen for diagnosen da jeg var 19 var blant annet at jeg var særdeles ukonsentrert på skolen, og var ofte "i min egen verden". Jeg har også alltid hatt flere baller i luften samtidig, en bod full av uferdige prosjekter, blir lett overveldet av oppgaver som jeg ikke klarer å gjøre ferdig, og har til tider forferdelig hukommelse!

Årsaken til at den nye psykologen avskrev diagnosen var fordi jeg scoret høyt på IQ-test, og klarer å memorere lister både forlengs og baklengs på kort tid. Et party-triks, om du vil. Å huske avtaler derimot er det verre med, og jeg er nesten kjendis for å møte opp til en avtale en dag før avtalt, en time senere el fordi jeg "ser feil" på avtalen.

Jeg har som sagt et rotete hus. Dette er vel det som er det vanskeligste i hverdagen. Jeg klarer ikke å gjøre ferdig oppgaver, og bruker også lang tid på å komme i gang. Det resulterer også i at jeg aldri tør å ha noen på besøk, fordi jeg er flau over at det er så rotete. 

Jeg er også student på universitetet. Her er jeg god på å konsentrere meg "når det gjelder" (korte tidsfrister under press funker bra her). Å jobbe med oppgaver jevnt og trutt er det verre med. 

Spørsmålet mitt er:

Dersom jeg drar tilbake til ny psykolog og får tatt en ny test på ADD, vil det være noe hjelp å få? Om det kun er for å ha det på papiret så vet jeg nemlig ikke om jeg orker den runden der. 

Anonymkode: abca2...e07

Det er ikke hjelp til det nettopp enn medisin, men det er langt fra noe mirakel. Veien er selvinnsikt , struktur og selvdisiplin; som man må skaffe seg selv. I arbeidslivet så driver folk en lang marsj i slike diagnoser. De vil ha jobben gjort, og med mindre man har et tydelig og stort handicap blir det forventet det samme av deg som av alle andre. Du går på universitetet og har klart mer enn mange. Det tyder på et godt funksjonsnivå. Det er helt normalt å glemme avtaler, være distre og surre selv om noen gjør mer av det enn andre

Anonymkode: 9894c...aee