Kom ikke overens med de i barselgruppa

[AnonymBruker]

Er nå gravid med min andre og jeg tenker en del på dette med barselgruppe. Gruppa jeg var i med min første følte jeg ble litt hierarki, hvor jeg egentlig ikke bondet med noen og det var spesielt to stk som var veldig sjefete og til tider småfrekke. Synes selv det ble litt sånn at det var dere babyer som gjaldt og vi andre ble hysjet på osv midt i samtaler fordi vi måtte se på hva babyen deres gjorde og fikk til.

Har ikke kontakt med noen i fra gruppa i dag. Mens venninnene mine har god kontakt med sin gruppe fremdeles og noen er til og med bestevenninner blitt. Litt sårt at det gikk helt omvendt for meg.

Noen med lignende erfaringer eller er det bare meg som er sær?

Anonymkode: 88f52...13c

[AnonymBruker]

Opplevde det samme i min første barselgruppe. Var ingen jeg var på bølgelengde med.

Min andre derimot, var super. Vi er fortsatt venner etter 13 år og en av dem er av mine beste venner!

Lykke til!

Anonymkode: 0aa75...01f

[Trolltunge]

Nei jeg er like sær. Når jeg hadde småbarn var jeg egentlig ikke interessert i å omgås andre som også var i babyboble. Det var liksom resten av verden jeg var interessert i når jeg var sosial. Jeg hadde nok med egne bleieskift, og ikke interessert i å høre om andres. 

Jeg syntes det var utrolig kjedelig, og kuttet ut. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme erfaring i min første barselgruppe og var derfor ganske nølende da jeg fikk nummer to. Men det ble en helt annen opplevelse. Ingen av dem er nære venner, men vi treffes nå og da og har det hyggelig sammen. Ungene våre nærmer seg to år.

Anonymkode: b2fba...5e9

[Carrot]

Jeg teker at kjemi i slike grupper er som å vinne i lotto.. Ikke bli lei deg om noen du kjenner vinner liksom mens du aldri vinner..

Jeg har kontakt med en av 10 fra min første barselgruppe i dag, det er over 30 år siden vi ble kjent, men jeg valgte bort barselgruppe senere fordi jeg som flerbarnsmor ikke følte det behovet for å ha en gruppe å gå til basert på erfaringene jeg fikk første gang.. 

[Ginny]

Sånn var min første og, det var rett og slett ikke kjemi med en del av dem. Tenker det er ganske naturlig, siden det eneste man i utgangspunktet har til felles er barn født i samme tidsrom og hvilken helsestasjon man tilhører. Men det kan jo bli helt annerledes på neste runde? 

Jeg villle møtt opp og sett an, det kan tenkes det er noen der som du vil trives godt med

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er nå gravid med min andre og jeg tenker en del på dette med barselgruppe. Gruppa jeg var i med min første følte jeg ble litt hierarki, hvor jeg egentlig ikke bondet med noen og det var spesielt to stk som var veldig sjefete og til tider småfrekke. Synes selv det ble litt sånn at det var dere babyer som gjaldt og vi andre ble hysjet på osv midt i samtaler fordi vi måtte se på hva babyen deres gjorde og fikk til.

Har ikke kontakt med noen i fra gruppa i dag. Mens venninnene mine har god kontakt med sin gruppe fremdeles og noen er til og med bestevenninner blitt. Litt sårt at det gikk helt omvendt for meg.

Noen med lignende erfaringer eller er det bare meg som er sær?

Anonymkode: 88f52...13c

Var helt uaktuelt for meg i utgangspunktet. Jeg hadde behov for å styre min egen tid totalt i den tiden og orket ikke det styret der. Samme med trillegrupper. Grøss. Gå ut og trille på kommando. Nei det tar jeg ved behov. Så trives jeg godt med mye alenetid. Er man veldig sosial forstår jeg behovet. Jeg driter også fullstendig i andres barn. 

Anonymkode: 7d61d...9b6

[AnonymBruker]

Var ikke noe stor match hos meg heller. Alle var egentlig hyggelige, men alle de andre var 2.barnsmødre med barn nr. 1 på samme alder, mens jeg var førstegangs. Gravid igjen nå, så prøver neste gang også, men har ikke de store forventingene

Men jeg var heldig og hadde mange venner og venner av venner, som fikk barn på samme tid, så vi lagde vår egen barselgruppe som var veldig hyggelig.

 

Anonymkode: a9a39...32f

[AnonymBruker]

Som førstegangs satte jeg veldig pris på min barselgruppe, var super kjemi og vi møttes en god del. Jeg hadde behov for å lufte babygreier med andre i samme situasjon, og kjente det ble for mye å snakke om alt det med de vanlige vennene mine. Der ville jeg helst at ting skulle være med som vanlig. Har ikke møtt barselgruppa noe etter at barna starta i barnehagen annet enn ved tilfeldigheter, og det tenker jeg er helt rett for meg hvertfall. 
 

men ja, hadde flaks med kjemien - ikke gitt at man har det. Skal bli spennende å se med nummer to nå, jeg var hvertfall veldig rastløs i permen sist - så var hyggelig å ha en liten gjeng som også var hjemme på dagtid. Planla stort sett mine egne greier, men ga gjerne en lyd i gruppa om at jeg skulle trille dit eller gjøre datt og at det bare var å bli med  veldig lite forpliktende sånn sett, men sånn er det jo i babytiden!

Anonymkode: de4b4...351

[AnonymBruker]

Det var heller ikke noe god match for meg med min gruppe. Vi var ikke mange, bare 5 stk. Alle var hyggelige og slikt, men jeg følte vi var så forskjellige, bl.a fordi et par av dem var veldig grå mus i mine øyne. Ikke at jeg er så spennende selv altså, men de var veldig gamle til sinns. Samtalene var rett og slett bare kjedelige. Så var det et par andre som var veldig kristne i den grad at de snakket en del om det. Som ateist hadde jeg lite til felles med dem. De var i tillegg litt småsjokkert over at jeg fikk barn utenå være gift, selv om de selv hadde kjent mannen i rundt ett år før de ble gift og gravide. Jeg hadde vært sammen med samboeren i 7 år.

Anonymkode: e3d14...ef6