Hvorfor sliter så mange studenter psykisk under corona?

[AnonymBruker]

Mange flere psykiske lidelser, depresjoner og brudd av studier. Hva tenker dere er grunnen?

Anonymkode: 5ef58...430

[AnonymBruker]

Det er unaturlig for mennesker å begrense sosial kontakt i slik grad som under tiltaksperiodene. Det er en grunn til at isolasjonsstraffer kan defineres som en form for tortur. 

Studenter er spesielt utsatt fordi de ofte bor alene, har et nettverk bestående av venner mer enn familie der de bor, er i en fase hvor de skal etablere nye kontakter. Førsteårsstudenter som er tilflyttere til nytt studiested vil være spesielt utsatt, kan risikere å sitte mukk alene i månedsvis. Unge voksne er generelt i en utviklingsfase hvor nettverksetablering og mange sosiale kontakter føles viktig. 

Anonymkode: 9ab39...7fe

[mandel92]

Er det så rart da? 
Når man blir tvunget til å isolere seg i flere måneder er det ikke rart man blir deprimert. Mange bor langt unna familie, kanskje de er førsteårsstudenter og dermed ikke har hatt mulighet til å skaffe seg nettverk på studiestedet. Mange blir ensomme og må gå studietiden uten venner, og det er tøft og vanskelig. 

Mange har også slitt enormt økonomisk, det er vanskelig å finne seg deltidsjobb og de har ingen rettigheter fra Nav, og ekstralån fra lånekassen gjaldt bare de som allerede hadde en jobb. Mange bekymrer seg for fremtiden. 

 

[AnonymBruker]

Alt det ovennevnte + at forskjellene i samfunnet øker og øker. Som har blitt debattert til det kjedsommelige her på forumet, å etablere seg i en større by i dag er vanskelig selv for de beste lønnende nyutdannede. Ganske demotiverende å legge årevis med innsats i et studie også skal man ende med å slite med å få seg jobb, eller sitte igjen med omtrent samme levestandard som man hadde som student... 

Anonymkode: a4954...21e

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan dette vil gå om vi får en virkelig krise i landet.

Eller, det er vel ikke noe å lure på.

Anonymkode: 6bf6b...c0b

[sportsidiot]

Studenter har ofte liten hybel: gjerne så sitter man og slapper av på samme sted som man sover. Og jobber med skolearbeid 1 meter ved siden av senga. Det er mye mer slitsomt å ikke ha ulike «romsoner». Det å sitte dag ut og dag inn på 15 kvadratmeter er jo dømt til å gå galt

[AnonymBruker]

Jeg bor alene, uten familie eller nære venner i samme landsdel.

I løpet av fire måneder så var min eneste "sosiale kontakt" ett distansert hei til dama på butikken. Sosiale behov er en del av det grunnleggende mennesklige behovet. For oss som fra før av har hatt mye sosial kontakt, så er det å brått bli sittende alene fryktelig tungt. Jeg var vant til å møte bekjente til forelesning og litt sosialisering, dra på trening, spise lunsj i kantina, og lignende. De jeg hadde av bekjente prioriterte være med sine næremste venner når de måtte velge ut noen få sosiale kontakter.

I tillegg var det i lengre periode syyyykt kaldt ute, jeg er generelt innemenneske og eide ikke varme nok klær til å være ute i kulda, så utetrening og utendørs sosialisering utgikk også.

Anonymkode: 142c9...7de

[AnonymBruker]

Isolasjon i størst grad, så bare folk når jeg var på matbutikken i 3 måneder. Kjente ikke så mange i byen siden jeg akkurat hadde flyttet. Hadde ikke mulighet å reise så mye hjem til familien, kunne ikke trene på treningssenter, umotiverende med nettstudier, skummelt med pandemi og hadde kjempelite penger siden jeg ikke kunne jobbe. Satt 4 måneder alene på 25 kvadrat og hadde det veldig ensomt. Droppet nesten ut av drømmestudiet jeg jobbet beinhardt for å komme inn på.

Nå går det bedre heldigvis 

Anonymkode: 48830...1a3

[AnonymBruker]

sportsidiot skrev (3 timer siden):

Studenter har ofte liten hybel: gjerne så sitter man og slapper av på samme sted som man sover. Og jobber med skolearbeid 1 meter ved siden av senga. Det er mye mer slitsomt å ikke ha ulike «romsoner». Det å sitte dag ut og dag inn på 15 kvadratmeter er jo dømt til å gå galt

Når har man måttet sitte inne under pandemien?

Anonymkode: 6bf6b...c0b

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når har man måttet sitte inne under pandemien?

Anonymkode: 6bf6b...c0b

Du bor ikke i Oslo hører jeg 😄

i Oslo var det full lock down i et halvt år. Ikke engang så mye som en klesbutikk var åpent og vi måtte importere ting fra familie i andre fylker eller nettbutikker. Kun matbutikk, posten og apotek omtrent som var åpent. Ingen bibliotek, lesesal eller cafeer var åpent. Gatene var tomme og alle var inne hele perioden omtrent.

Alt var heldigitalt og man ble tvunget til å sitte foran skjermen hjemme hele dagen (med unntak av noen få studier).

Endret 19. november 2021 av sportsidiot

[Gjest AprilRyan]

Når alt av undervisning foregår på nett, ting blir avlyst og ting er stengt så er det ikke spesielt rart at folk sliter med ensomhet og depresjon. Som andre har nevnt så bor mange alene og noen bor kanskje borte fra hjemstedet og tryggheten for første gang. Det er ikke spesielt rart at folk sliter da. 

Jeg er student selv og riktignok eldre enn andre, men merker det godt selv siden jeg ikke kjenner særlig mange her, undervisning foregår på nett og jeg er derfor endel alene. 

Selv nå når det liksom åpnet opp så har alt av undervisning foregått på nett eller det vil si vi hadde mulighet til å møte opp på campus, men ingen gjorde det så da ble det på nett. Håper det blir litt annerledes til neste semester. 

[AnonymBruker]

sportsidiot skrev (32 minutter siden):

Du bor ikke i Oslo hører jeg 😄

i Oslo var det full lock down i et halvt år. Ikke engang så mye som en klesbutikk var åpent og vi måtte importere ting fra familie i andre fylker eller nettbutikker. Kun matbutikk, posten og apotek omtrent som var åpent. Ingen bibliotek, lesesal eller cafeer var åpent. Gatene var tomme og alle var inne hele perioden omtrent.

Alt var heldigitalt og man ble tvunget til å sitte foran skjermen hjemme hele dagen (med unntak av noen få studier).

Jeg har også bodd i en storby i utlandet med lockdown i 6 måneder, satt da ikke inne fordi alt var stengt. Trente til halvmaraton, gikk tur i bydeler jeg aldri hadde vært i før, gikk tur til neste by og tok toget hjem, tok på masse klær og hadde picknick ute med gløgg på thermos, gikk på langrenn osv

Anonymkode: f3ccb...164

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har også bodd i en storby i utlandet med lockdown i 6 måneder, satt da ikke inne fordi alt var stengt. Trente til halvmaraton, gikk tur i bydeler jeg aldri hadde vært i før, gikk tur til neste by og tok toget hjem, tok på masse klær og hadde picknick ute med gløgg på thermos, gikk på langrenn osv

Anonymkode: f3ccb...164

Så bra du utnyttet det. Jeg unngikk kollektivtrafikk pga smitte, og hadde ikke skøyter eller ski osv på det lille stedet jeg nå bor. I tillegg kjente jeg ingen her under korona og det var mørkt 24/7. Løp endel ute og gikk litt tur, men ble ensomt å gjøre det alene for min del - jeg trivdes ikke! Jeg for min del er veldig avhengig å «å ha et mål med turen», ikke bare gå for å gå». Merka at det var hardt at det var mørkt 24/7. Hadde lock downen skjedd på sommeren hadde det nok vært enklere for min del hvertfall. Men, merker at dette har gjort meg sterkere og får meg til å sette mer pris på småting  

Endret 19. november 2021 av sportsidiot