Irritert på emosjonellt forstoppet bestemor

[AnonymBruker]

Min sønn på ni sier elsker deg bestemor og hun ignorerer og svarer ikke. Sier ikke glad 9 deg en gang.

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort. Tenk å ikke svare et lite barn som er så glad i en at barnet sier elsker deg. Hvorfor kan de ikke det? En voksen må da greie å svare et barn som sier elsker deg? Eller er de så skadet at de ikke kan det? 

Anonymkode: f8950...496

[Palma]

Hvorfor spør du ikke hvorfor hun ikke svarer han?? 

[AnonymBruker]

Palma skrev (2 minutter siden):

Hvorfor spør du ikke hvorfor hun ikke svarer han?? 

Jeg vet ikke. Det er eks svigermor. Hun er en kjølig dame jeg aldri kom innpå, ikke en gang på ti år. Min eks har blitt mye flinkere med å svare, og hun har mange barnebarn som hun behandler sånn. Hun bryr seg i bunn men greier ikke svare barnet. 

Anonymkode: f8950...496

[AnonymBruker]

Da sier du det til barnet: Bestemor er ikke vant til å si "jeg elsker deg", men jeg vet at hun gjør det

Anonymkode: d1214...b39

[AnonymBruker]

Ingen av mine foreldre eller besteforeldre har sagt at de er/var glade i meg - med unntak av min ene bestemor da vi tok farvel for siste gang og visste det gikk mot slutten. Likevel vet jeg at de er/var glade i meg og stolte av meg. Handlinger taler høyere enn ord.

Anonymkode: 651c6...558

[AnonymBruker]

Hun er nok av en generasjon der man ikke så ofte slike ting til hverandre.Bestemor er nok veldig glad i barnebarnet sitt selv om hun ikke akkurat sier det til han hele tiden.

Anonymkode: e8d82...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ingen av mine foreldre eller besteforeldre har sagt at de er/var glade i meg - med unntak av min ene bestemor da vi tok farvel for siste gang og visste det gikk mot slutten. Likevel vet jeg at de er/var glade i meg og stolte av meg. Handlinger taler høyere enn ord.

Anonymkode: 651c6...558

Enig!

Det handler ikke om at bestemor er emosjonelt forstoppet, men at hun ikke er vant med å uttrykke slike følelser gjennom ord.
  Jeg er også slik, men jeg klarer å stotre frem et svar når noen sier at de er glade i meg.  Jeg føler meg ubekvem, men jeg gjør det.

 

Anonymkode: 44c45...552

[Ulrikke]

Tror det har med generasjonen å gjøre. 

Jeg vet at mine foreldre forguder, og ville dødd på flekken om det kunne hjelpe min datter, deres barnebarn. Men når hun har slengt ut "elsker dere!" så sliter de med å svare. Ikke fordi de ikke er glad i henne, men det er bare ikke naturlig for dem. 

Skal sies at min mor har blitt bedre med årene, men verken jenta eller jeg har noen gang tvilt på at verken hun eller jeg er inderlig elsket! 

[AnonymBruker]

Kan jo bare snakke generellt her, siden jeg ikke kjenner din ex svingermor. Men jeg tenker også at det er den generasjonen bare. Mine foreldre sa sjeldent at de var glade i meg og sier det fortsatt svært sjeldent (egentlig bare når jeg har stått i helt spesielle kriser og etter to tøffe traumatiske fødsler som jeg kommer på). De har likevel alltid vist at de er glad i meg, vokste opp med mye varme, nærhet og klemmer. Mine besteforeldre har aldri sakt at de er glad i meg heller, der var det også lite nærhet egentlig. Kan aldri huske at jeg har sittet på fanget deres etc. Likevel så tviler jeg ikke på at de er glad i meg. De er opptatt av hvordan jeg har det, spør hvordan det går osv.

Så jeg tenker egentlig at du kunne forklart dette til ditt barn. Hvordan det kommer til uttrykk når det ikke sies med ord.

Anonymkode: cb192...6fd

[AnonymBruker]

Det første jeg sier til mitt barnebarn når hun kommer er "men er det farmors skatt som kommer på besøk, så koselig å se deg lille vennen min, nå ble jeg glad" 😄  jeg kan ikke skjønne mennesker som ikke sier de setter pris på hverandre.. 
For meg er det viktig at mine barn og barnebarn vet at de er elsket.. at jeg alltid er der for dem, uansett hva.. Kanskje det å snakke med ungene som en annen foreslo kan hjelpe dem - forklare at denne bestemoren ikke så lett sier at hun er glad i noen men at hun viser det, og så komme med eksempler? 

 

Anonymkode: 54fac...700

[AnonymBruker]

Bestefaren min er helt lik, det er såvidt jeg får en klem når jeg er innom, og han blir alltid litt forfjamset når han vet at den kommer.

Men jeg har aldri tvilt på at han er glad i oss barnebarna, mye fordi både bestemor og foreldrene mine har forklart hvorfor han er som han er, og hvordan han viser kjærlighet. Hans måte var for eksempel å hjelpe oss med alle mulige praktiske småting, passe på at favorittgodteriet vårt ble kjøpt inn før vi kom på besøk osv.

Jeg er enig i at det beste du kan gjøre er å slutte å være irritert på bestemor, og heller forklare barnet at bestemor selvsagt er glad i han selv om hun ikke sier det med ord. Hvordan du snakker om og reagerer på denne situasjonen kan være avgjørende for relasjonen deres.

Anonymkode: ac6a9...ea0

[AnonymBruker]

Hun høres kjøligere ut enn å legge det på generasjonen. Hun har vel sine egne issues

Anonymkode: 29dd4...a8b