Foreldrene til bonusbarnet mitt samarbeider dårlig

[AnonymBruker]

Jeg møtte min kone for fem år siden og hun har to barn fra et tidligere forhold. Det var slutt mellom dem lenge før vi møttes, og de første årene hadde de et helt ok samarbeid.

Jeg har hele tiden registrert at kommunikasjonen har foregått gjennom meldinger og jeg har egentlig bare ventet på den dagen de små misforståelsene mellom dem skulle eskalere til noe langt større, og her er vi nå. Stemningen mellom dem er for tiden helt forferdelig.

Min kone er en svært aktiv og engasjert mor. Hun stiller opp og er flink til å kommunisere hva hun tenker og hva hun ønsker fra barnefar. Barnefar er også er flott far til sine barn, men ikke særlig flink på å huske avtaler som har blitt gjort eller lignende. Det dem diskuterer handler som regel om helt trivielle ting, ofte som en følge av at han har glemt noe. Forskjellen fra før til nå er at han responderer med sinne istedenfor et kompromiss.

Min kone har de siste årene hatt sitt å stri med jobbmessig og har vært periodevis sykemeldt pga for høy belastning. Jeg ser hjelpesløst fra sidelinjen at de uendelige konfliktene mellom hun og barnefar koster henne mye, og jeg er bekymret. Ikke minst for barna som oftere opplever at misforståelser har oppstått mellom mor og far.

Jeg føler meg hjelpesløs og kan si minimalt i denne saken. Jeg har aldri vært en del av deres diskusjoner og er det fortsatt ikke. Min rolle er å støtte min kone og trøste henne om hun trenger det, men inni meg vil jeg egentlig konfrontere han med alt det usaklige han beskylder min kone for å si og gjøre, og makten han får ved å bruke sinne. Hadde jeg pratet på samme måte til min kone så hadde det uten tvil gått innunder psykisk vold.

Mitt spørsmål er: hva kan jeg gjøre? Kan jeg egentlig gjøre noe? Er jeg en latterlig og konfliktsky mann som ikke står opp for min kone når det stormer som verst, eller gjør jeg rett i å holde meg på sidelinjen? 

Anonymkode: e46bd...efc

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil i tittelen

Anonymkode: e46bd...efc

[AnonymBruker]

Som bonusmor kan jeg bare si jeg forstår følelsene dine. Det er min oppgave å stille opp for disse barna og støtte mannen. Noen ganger har jeg overhørt krangler som har oppstått mellom ham og eksen fordi vi ikke har hatt anledning til å dekke over at hun ar surret med ukene. Måten hun prater til ham på da er gaslighting og i aller høyeste grad psykisk vold. 

Det er vondt å se noen man er glad i tåle dette, fordi de er foreldre og vil deeskalere konflikt for barnas skyld. 

Jeg har valgt å støtte ham og validere hans følelser, men ikke delta i eller eskalere konflikt. 

Anonymkode: 099f6...3b8