Å dele hjemmet sitt med et annet menneske

[AnonymBruker]

Jeg har "alltid" vært i forhold, og kun hatt korte perioder hvor jeg har vært singel siden jeg var 18. Jeg er nå 34 år. Jeg og kjæresten har vært sammen i mange år nå, men vi bor ikke sammen, pga barn og div utfordringer.

Han sover her ca. 10 netter i mnd, og er ofte innom her i ukedager. Jeg vet ikke hva som gjør det, men de siste par årene har jeg irritert meg mye over han. Jeg elsker han, men fordi at vi har levd separat i så mange år, som jeg ikke er vant til, så har jeg begynt å sette pris på mitt eget selskap og egne rutiner, og jeg synes han tar for mye plass til å være her så sjelden.

Når han er her eller overnatter, får jeg ikke gjort det jeg er vant til. Jeg sover dårligere, fordi han har en non-policy med tlf i senga, hvilket jeg ikke har. Jeg må lage alle måltider for han og "varte han opp" når han er her. Han velger til og med side i senga, selv om jeg har fast plass, fordi jeg BOR her. Han styrer tv'en, slenger fra seg boxer og håndklær på gulvet, og det er forventet at jeg skal rydde bort etter vi har spist.

Jeg har barnefri annenhver helg, og det er min eneste "alenetid". "Alenetiden" fylles med jobbing til 23 på kvelden, og da er det godt å komme hjem å ikke gjøre noe - slippe å lage middag eller rydde. Sove/våkne når jeg vil. Jeg spiser Fjordland på jobb, nettopp for å slippe å lage noe når jeg kommer hjem. Han vil ha varmmat, mens jeg kan spise brød til kvelds.

Han krever også mye kos og nærhet, og det intr meg ikke like mye lenger. Hvis jeg er sliten etter jobb, trenger jeg søvn, og litt avstand i senga, ikke kroppsvarme fra jeg legger meg til jeg våkner! Det er så mye fokus på at spesielt annenhver helg skal være så jævlig koselig, med sex og god mat osv, men sånn ellers er jeg jo mamma hver dag og jobber jo selv når jeg har barnefri. Vi lever ganske ulike liv, og jeg begynner å innse at denne livsstilen kanskje ikke er noe for meg. Jeg føler at han må ha all min oppmerksomhet når han er her, jeg kan ikke gjøre noe annet, fordi da føler han seg ikke viktig.

Å bli samboere var et tema hele veien, men nå begynner jeg å miste lysten. Tror det bare blir mer jobb for meg å dele hjem med han, fordi jeg er vant til å være alene nå.

Hvordan har dere taklet sånt i forholdet deres? Takler jeg det dårlig fordi det har gått så lang tid? Kan ikke huske å ha irritert meg såååå mye over tidligere samboere, selv om jeg ble lei andre ting ved de ganske kjapt. Dette er mitt lengste forhold.

Anonymkode: 93e29...6b7

[Carrot]

Her var det noen selvmotsigende kommentarer å ta tak i og tenke over:

du er vant til å være to i forhold men over år nå har dere vært særbo og du kjenner at du trives alene? 
du elsker han men han irriterer deg? 
du ville bli samboere men har ombestemt deg og gått lei? 
du trives med å kjøre eget reginme mens han gjerne vil ha tid med deg og det passer deg ikke lengre - så er det egentlig å elske noen? 

 

 

[bib_84]

Hva er det som gjør at du elsker ham da? Er dere noen ganger hjemme hos han, slik at han kan varte opp litt for deg?

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når han er her eller overnatter, får jeg ikke gjort det jeg er vant til. Jeg sover dårligere, fordi han har en non-policy med tlf i senga, hvilket jeg ikke har. Jeg må lage alle måltider for han og "varte han opp" når han er her. Han velger til og med side i senga, selv om jeg har fast plass, fordi jeg BOR her. Han styrer tv'en, slenger fra seg boxer og håndklær på gulvet, og det er forventet at jeg skal rydde bort etter vi har spist.

[...]

Han krever også mye kos og nærhet, og det intr meg ikke like mye lenger. Hvis jeg er sliten etter jobb, trenger jeg søvn, og litt avstand i senga, ikke kroppsvarme fra jeg legger meg til jeg våkner! Det er så mye fokus på at spesielt annenhver helg skal være så jævlig koselig, med sex og god mat osv, men sånn ellers er jeg jo mamma hver dag og jobber jo selv når jeg har barnefri. Vi lever ganske ulike liv, og jeg begynner å innse at denne livsstilen kanskje ikke er noe for meg. Jeg føler at han må ha all min oppmerksomhet når han er her, jeg kan ikke gjøre noe annet, fordi da føler han seg ikke viktig.

Anonymkode: 93e29...6b7

Og du finner deg i dette fordi...? Du skriver at du ikke skjønner hvorfor du irriterer deg, men jeg kan se mange gode grunner...

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om du er særlig lykkelig med ham? Og han høreI tillegg ut som en bortskjemt tenåring.

Anonymkode: 2037c...eed

[AnonymBruker]

bib_84 skrev (2 minutter siden):

Hva er det som gjør at du elsker ham da? Er dere noen ganger hjemme hos han, slik at han kan varte opp litt for deg?

Nei, han bor i underetasjen hos sine foreldre, som er fra en annen kultur, og de er ikke så aksepterende ovenfor at han skal ha norsk dame. Han var tidligere gift med ei fra samme kultur. Han jobber også mye og har mer fleksibel ordning med barna sine. Og jeg har utfordringer med min eks. Derfor bor vi ikke sammen.

Han tar meg med ut en sjelden gang, men føler at jeg må ofre "så mye" når han er her. Jeg får ikke den roen jeg har når jeg er alene. Synes det begynner å bli usexy at jeg skal gjøre så mye for han, når jeg ikke får noe igjen for det.

Anonymkode: 93e29...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han sover her ca. 10 netter i mnd

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg må lage alle måltider for han og "varte han opp" når han er her. Han velger til og med side i senga,

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han styrer tv'en, slenger fra seg boxer og håndklær på gulvet, og det er forventet at jeg skal rydde bort

Ta utgangspunkt i den prisen hotellet han bor på til vanlig tar seg betalt for disse tjenestene, og sett en pris du er fornøyd med for disse hotelltjenestene. 

Anonymkode: be2b6...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres ikke ut som om du er særlig lykkelig med ham? Og han høreI tillegg ut som en bortskjemt tenåring.

Anonymkode: 2037c...eed

Nei, jeg føler meg ikke lykkelig lenger. Men det er pga disse små tingene, samt at jeg hadde forventinger om å være et helt annet sted i livet nå etter så mange år. Og at alle årene vi har levd separat, nå bare har ført til at jeg er lei og umotivert for å fortsette. Jeg lever jo som en enslig person, så kan jo like gjerne være helt singel?

Anonymkode: 93e29...6b7

[Eignarf]

Hmm. Hadde du blitt lei deg eller lettet om han gjorde det slutt med deg nå? 

Hvis han er frisk, er det jo ikke noen grunn til at du skal varte han opp og gjøre alt det der. Har du prøvd å ikke gjøre det? Jeg skjønner ikke hvordan en person kan forvente slike ting. 

Tenk over om du virkelig har de rette følelsene for han lengre. 

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg virkelig ikke orket! Du kommer til å bli hushjelpen hans alle dager i uka om dere flytter sammen. Du er jo allerede  det nå de dagene han er der.

Anonymkode: 59052...b14

[AnonymBruker]

Først av alt så må du ikke legge skylden på han for at du ikke setter foten ned. Det er DITT ansvar! Men han skal lye! Eller la være å komme på besøk!

DU BESTEMMER OVER DEG SELV.

Vil du ha mobilen i sengen, så har du det. Om det er forstyrrende slik at han ikke får sove, da er det hensynsløst av deg. Er det det som er grunnen, kanskje? TVen er din. Men det er greit å finne noe som BEGGE vil se på når man er to. Begge! Ikke kun han. Skal kun han bestemme kan han dra hjem til seg selv å se på TV.

DU ER IKKE TJENEREN HANS

Selv om han er gjesten din, så er han der såpass mye, at han kan lage maten sin selv (medbrakt) og rydde etter seg. Og du lager deg den maten du vil selv. Ønsker du felles måltid av og til, så kan dere gjøre det. Av og til. Klærne sine kan han samle i bagen sin og ta hjem til vask.

FORVENT RESPEKT!

Anonymkode: b1152...025

[Navani]

Eh... Du er ikke tjeneren hans! Slutt å varte opp for han. Han kan like gjerne lage mat som deg, og slenge klær i en kurv. Hvorfor syns du det er greit at han oppfører seg som et barn når han er hos deg nesten halve måneden?

Jeg og mannen lagde mat hos hverandre og hjalp hverandre med husarbeidet før vi flytta sammen. Hadde blitt sjokkert om han bare satte seg til i stua og forventet at jeg skulle alt. Det hadde jeg ikke godtatt.

Endret 18. november 2021 av Navani

[Gjest Anonym373]

Vi har hus, har også ekstra soverommet man kan sjekke inn på om man er sliten.

Om kona er sliten så kjøper jeg litt sjokolade og gjør klar ekstra rommet til henne . Hjelper også å ha 2 bad, hun kan låse seg inn på badet for å ta seg en pust. 

[AnonymBruker]

Høres ut som mye ekstra jobb ja. Hva bidrar han med egentlig? Høres ut som en god deal for han -han får husrom mat og sex og du får masse jobb og sannsynligvis gir du etter ifht sex. (altså at du eeeeegentlig ikke orker men bare føyer deg). Ville ha avsluttet forholdet. Du trenger noen som bor på samme planet og som har selvinnsikt og bidrar.

Anonymkode: d93cf...be9

[AnonymBruker]

Anonym373 skrev (1 minutt siden):

Vi har hus, har også ekstra soverommet man kan sjekke inn på om man er sliten.

Om kona er sliten så kjøper jeg litt sjokolade og gjør klar ekstra rommet til henne . Hjelper også å ha 2 bad, hun kan låse seg inn på badet for å ta seg en pust. 

Å høres herlig ut!

Anonymkode: d93cf...be9

[AnonymBruker]

Han er en mansbebis, følg mansbebisar på Instagram og ikke fall i fella! Hadde aldri flyttet med eller orket å holde ut med å være kjæreste med en mann man må være mamma for på den måten der. Hvis du ikke vil gjøre det slutt kan du i det minste si at hvis han lurer på samboerskap får han begynne å oppføre seg som det når han er hos deg, så du får se om han duger og tar sin halve del av både ansvar og hensyn for sånn han oppfører seg nå er at han kommer hjem på ferie til mora si 

Anonymkode: 063a6...99d

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som dere ikke passer spesielt godt sammen, og at det blir mer og mer tydelig nå som følelsene har stabilisert seg og de rosa brillene man har i starten er tatt av. Kanskje har dette tatt lengre tid enn vanlig, fordi dere ikke har så mye hverdag sammen? 

Du har også god grunn til å irritere deg. Når dere har vært sammen såpass lenge er det ingen grunn til å varte opp "gjesten" og det forventes at man drar lasset sammen, selv om man er særbo. Jeg har vært særbo med min partner i snart tre år, men alltid når han har vært hos meg i mer enn en natt har han tatt ansvar for sin del av husholdningen. Vi har vært mye hos meg, fordi jeg har en mer egnet bolig, og når jeg kommer hjem fra kveldsskift etter midnatt har jeg blitt møtt med varm middag, og nyvaskede gulv,og han vil heller at vi skal bruke tiden på å kose oss sammen, når jeg først har kommet hjem, enn at jeg skal bruke tid på disse tingene mens han tvinner tommeltotter. 

Anonymkode: 9e59a...21d

[AnonymBruker]

Dette høres ut som du er på vei vekk. Har vært der sjøl. Han virker veldig lite hensynsfull og det der hadde jeg bare ikke giddet. 
Men istedenfor å være en sånn som sier: Dump han! Med en gang så vil jeg råde deg til å korte ned tiden dere bruker sammen for at du skal få mer alene tid og se om det hjelper . Hvis ikke kommer dette til å bygge seg mer og mer opp og du ender med å hate han.

Anonymkode: b48b8...e69