Har nesten en million i studielån - burde jeg bare gi opp i livet?

[AnonymBruker]

Studerte 4 år på privatskole i USA før jeg begynte på sivilingeniør på NTNU. Har ca 975 000 i studielån og 100 000 på sparekonto. Føles som jeg bare burde gi opp livet siden boligprisene bare øker og øker og jeg antagelig vil måtte bo i kollektiv til jeg er 40 for å klare å spare opp.

Er situasjonen min helt forferdelig? Hvordan se noe lyspunkt i livet?

Anonymkode: 0a309...db0

[AnonymBruker]

Du har utdannelse som gjør at du kan tjene godt. Studielånet ditt og inntektspotensialet ditt er bedre samlet sett enn for nesten alle andre studenter, utenom de få andre med tilsvarende høyt inntektspotensiale som har lavere gjeld.

Du lager tråder om dette temaet om og om igjen. Det virker som om du kunne trengt litt hjelp til å samle tankene. Universitetet har nok psykolog du kan snakke med. Du burde virkelig vurdere å benytte deg av tilbudet. Det er ingen skam å få litt hjelp til å sortere gjennom tankene dine.

Anonymkode: ce4e9...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har utdannelse som gjør at du kan tjene godt. Studielånet ditt og inntektspotensialet ditt er bedre samlet sett enn for nesten alle andre studenter, utenom de få andre med tilsvarende høyt inntektspotensiale som har lavere gjeld.

Du lager tråder om dette temaet om og om igjen. Det virker som om du kunne trengt litt hjelp til å samle tankene. Universitetet har nok psykolog du kan snakke med. Du burde virkelig vurdere å benytte deg av tilbudet. Det er ingen skam å få litt hjelp til å sortere gjennom tankene dine.

Anonymkode: ce4e9...ba8

Men jeg stresser likevel med tanken på at jeg aldri vil komme inn på boligmarkedet og at rentene etterhvert vil stige.

Anonymkode: 0a309...db0

[AnonymBruker]

Sikkert liten trøst, men jeg er 45 år og nyetablert boligeier med 600 000 i studielån. Og 350 000 i årsinntekt🤣

Anonymkode: d1623...148

[Trolltunge]

Nei, dette er overhodet ikke en grunn til å gi opp livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men jeg stresser likevel med tanken på at jeg aldri vil komme inn på boligmarkedet og at rentene etterhvert vil stige.

Anonymkode: 0a309...db0

Livet er mye mer enn å eie bolig. Du er bare en del av en ekstremt utålmodig generasjon som tror at det er et mål å kjøpe bolig i 20-årene. Foreldregenerasjonen kjøpte i 30-årene. Du bør spare uansett om det er til bolig eller noe annet, du aner ikke hvordan livet blir og hva fremtiden vil bringe. Å gi opp nå er det dummeste du gjør.

Anonymkode: a9b92...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men jeg stresser likevel med tanken på at jeg aldri vil komme inn på boligmarkedet og at rentene etterhvert vil stige.

Anonymkode: 0a309...db0

Når renta stiger går boligprisene som regel ned. Skal du ha pengene lenge? Ville heller fokusert på hvor du kan plassere midlene dine best mulig - kanskje spare noen hundre måneden om du føler du har mulighet.

Om det er endel år til du trenger pengene ville jeg helt klart plassert pengene mine i global indeks fond, for ikke «å miste noe». 

Du har ingenting å være bekymret over - du kommer jo til å tjene kjempebra som siving. Det er sinnsykt mange som har mer gjeld enn deg.
 

Venninna mi bor i kjelleren til faren sin etter å ha studert flere år i utlandet og har 1,4 millioner(studiegjeld, billån og kredittkort) og ingen utdannelse. Hun har prøvd å ta opp fag her hjemme i Norge i to år nå uten å klare det. Hun skal inn på et veldig tungt studie og er ferdig med å utdanne seg om sånn 10 år. HUN er jeg bekymra over; fordi hun har så mange og dyre lån(les, sikter ikke til studielånet) at hun kommer til å måtte avbryte studiene fordi det raser for henne økonomisk. Hun starter som ferdigutdanna om over 10 år, da vil hun nærme seg 40 år(altså litt kortere tid i arbeidslivet enn vi andre har) - og kjenner jeg henne rett har nok den gjelden hennes rukket å vokse til 2 millioner minst. Der har du bekymring....

 

 Er ikke litt bekymra for deg engang, du kommer til å få kjøpt deg bolig 😄

Anonymkode: a5ea8...1d1

[AnonymBruker]

Ikke stress sånn med det. Mulig jeg har misforstått, men det er ikke sånn at du aldri får boliglån med høyt studielån, de bare trekker det fra det du vil låne. 

Om du uten studielånet kunne fått et lån på fire millioner, vil du med et studielån på én million, heller få et lån på tre millioner.

Med mindre du skal ha enebolig som første bolig så burde du altså helt fint kunne komme deg inn på boligmarkedet etter et par år i jobb.

Anonymkode: c624e...790

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke blitt stressa nei. Men prioriter utdannelsen din og kom deg ut i arbeidslivet. 

Anonymkode: 31140...9d1

[AnonymBruker]

Ikke noe problem.

Og du trenger ikke bo i kollektiv om du ikke vil det, finnes andre måter å kutte på om du vil spare til egenkapital.

Anonymkode: 1b052...ea9

[AnonymBruker]

Dette har jeg lest flere ganger før. Hva er greia med å sitte og poste den samme tingen om og om igjen, lage nye tråder? Finn en av dine gamle og spinn videre på en av de i stedet!

Anonymkode: d57cc...2e7

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette har jeg lest flere ganger før. Hva er greia med å sitte og poste den samme tingen om og om igjen, lage nye tråder? Finn en av dine gamle og spinn videre på en av de i stedet!

Anonymkode: d57cc...2e7

Vil vel si at dette er KG godt oppsummert 😄 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Studerte 4 år på privatskole i USA før jeg begynte på sivilingeniør på NTNU. Har ca 975 000 i studielån og 100 000 på sparekonto. Føles som jeg bare burde gi opp livet siden boligprisene bare øker og øker og jeg antagelig vil måtte bo i kollektiv til jeg er 40 for å klare å spare opp.

Er situasjonen min helt forferdelig? Hvordan se noe lyspunkt i livet?

Anonymkode: 0a309...db0

Det er lett å skjønne at du er bekymret og lei deg. Pandemien har gjort noe med oss alle. Minst 50% av alle studenter sliter av forskjellige grunner. Som de andre skriver, så nytter det ikke å lage tråder om der samme tema, selv om bekymringene svirrer rundt i hodet. Håper du bor i et velfungerende kollektiv og at du der har andre å snakke med. Når ting er vanskelig gjelder det å sette seg korte mål. En dag av gangen. Ditt første mål må være å bli ferdig med studiene. Jeg antar det ikke er så lenge til. Neste sommer kanskje? Deretter må du få deg en jobb. Først da skal du begynne å tenke på å komme deg inn på boligmarkedet. Boligprisene øker i enkelte deler av landet. Lønnen din kommer også til å øke. Dette er jeg sikker på at du får til. Siste innspurt.

Anonymkode: a6780...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke noe problem.

Og du trenger ikke bo i kollektiv om du ikke vil det, finnes andre måter å kutte på om du vil spare til egenkapital.

Anonymkode: 1b052...ea9

Hvilke måter?

Anonymkode: 0a309...db0

[AnonymBruker]

Flytt til Nord-Troms/Finnmark, da slettes 25.000kr av studielånet hvert år. Du må kanskje betale litt ned i tillegg, men da kan du spare litt mer hvertfall. I tillegg er det billig å bo der, lav skatt og du slipper mva og elavgift på strømmen. 

Anonymkode: c3ebe...0b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Flytt til Nord-Troms/Finnmark, da slettes 25.000kr av studielånet hvert år. Du må kanskje betale litt ned i tillegg, men da kan du spare litt mer hvertfall. I tillegg er det billig å bo der, lav skatt og du slipper mva og elavgift på strømmen. 

Anonymkode: c3ebe...0b5

Det hjelper jo ikke når man tjener 100-150 000 mindre i året. Lønner seg kun om man jobber i det offentlige og får samme lønn overalt som feks lege, lærer og sykepleier.

Anonymkode: 0a309...db0

[AnonymBruker]

Viss du ikke absolutt må bo der alle andre vil bo, så kan du skaffe deg leilighet ganske enkelt. Kjøpte nettopp min første leilighet (selveier) ca 70 m2 for 1.6 mill i en litt mindre by. Lånte 1.3 mill, selv med 1 mill i lån fra før av kunne jeg ha kjøpt den, så alt håp er ikke ute.

Anonymkode: 31faa...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du er bare en del av en ekstremt utålmodig generasjon som tror at det er et mål å kjøpe bolig i 20-årene. Foreldregenerasjonen kjøpte i 30-årene.

Anonymkode: a9b92...60e

Kilde?

Mine foreldre som nå er 41 år, kjøpte sentral enebolig da de var 26-27. Pappa studerte, mamma var hjemme med barn. De var helt gjennomsnittlige.

Boligprisene har økt noe så hinsides de siste 10-15 årene, ikke bare i Oslo.

Anonymkode: 0c3ff...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er lett å skjønne at du er bekymret og lei deg. Pandemien har gjort noe med oss alle. Minst 50% av alle studenter sliter av forskjellige grunner. Som de andre skriver, så nytter det ikke å lage tråder om der samme tema, selv om bekymringene svirrer rundt i hodet. Håper du bor i et velfungerende kollektiv og at du der har andre å snakke med. Når ting er vanskelig gjelder det å sette seg korte mål. En dag av gangen. Ditt første mål må være å bli ferdig med studiene. Jeg antar det ikke er så lenge til. Neste sommer kanskje? Deretter må du få deg en jobb. Først da skal du begynne å tenke på å komme deg inn på boligmarkedet. Boligprisene øker i enkelte deler av landet. Lønnen din kommer også til å øke. Dette er jeg sikker på at du får til. Siste innspurt.

Anonymkode: a6780...8a1

Takk for oppmuntring. Ja jeg må fokusere på en ting av gangen men det bekymrer meg at jeg er så sent ferdig (som 29-åring) og med høy gjeld.

Anonymkode: 0a309...db0

[AnonymBruker]

Deg igjen? 

Anonymkode: af073...d4c