Forholdet etter baby, sliter :(

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. 

Må lufte tankene mine litt. Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i ca 5 år nå. Vi har nå en baby som nærmer seg året. Synes ting har endret seg noe helt forferdelig i vårt parforhold. Og synes det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, annet enn at det virker som vi ikke passer like godt sammen lenger. Vi har vært utrolig sosiale selv om vi har en liten og han er stortsett med på alt vi gjør med venner i helgene osv. Han er verdens mest blide og snille baby så føler liksom ikke jeg kan skylde så mye på han heller. 

Bare føler vi sklir fra hverandre og at vi ikke har den gode "tonen" som vi pleide ha. Mye raskere at vi bjeffer på hverandre, og føler at vi liksom lar det gå ut over hverandre i stedet for å prøve å bli sterkere sammen. Dette går så klart i perioder, men savner bare å føle det slik jeg gjorde før. 

Han er litt mer logisk og rasjonell, og sier ofte at det er for en periode nå, og at ting vil gå seg til etter hvert. Mye av problemet for min del er at han har blitt "allergisk" mot å snakke om ting. Noe som resulterer i at jeg veldig ofte ikke føler meg sett. Han på sin side synes nok det er kjipt at sexlivet vårt har endret seg veldig, men jeg har ikke energi til noe mer en kanskje en gang i uken. Heller ikke lyst akkurat nå, så det blir dessverre mye pliktsex. Får faktisk følelsen av at jeg vil slå han når vi har sex noen ganger. Fordi jeg ikke vil. Men føles alltid bra etterpå, og ønsker å stille opp for han selv om jeg ikke er helt der. 

Det skal også sies at jeg gjerne vil kose med han eller ligge tett inntil han. Bare orker ikke noe mer. Har ikke sagt dette til han, synes det er vanskelig og er redd han føler seg avvist. 

Han er en topp pappa, og egentlig en flott partner. Så det jeg ønsker er råd om hvordan man kommer seg tilbake der man var. Og kanskje ikke så mye "snakk sammen", føler ikke det hjelper med han. Det hjelper for meg da, men vanskelig når han bare blir sur av det. 

Anonymkode: 5bd9e...5bb

[AnonymBruker]

Må også legge til at selv om han er en "snill" baby, har det vært en enorm omveltning å få barn. og han har ikke sovet så bra, så også sliten av det. 

Anonymkode: 5bd9e...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei alle sammen. 

Må lufte tankene mine litt. Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i ca 5 år nå. Vi har nå en baby som nærmer seg året. Synes ting har endret seg noe helt forferdelig i vårt parforhold. Og synes det er vanskelig å sette fingeren på hva det er, annet enn at det virker som vi ikke passer like godt sammen lenger. Vi har vært utrolig sosiale selv om vi har en liten og han er stortsett med på alt vi gjør med venner i helgene osv. Han er verdens mest blide og snille baby så føler liksom ikke jeg kan skylde så mye på han heller. 

Bare føler vi sklir fra hverandre og at vi ikke har den gode "tonen" som vi pleide ha. Mye raskere at vi bjeffer på hverandre, og føler at vi liksom lar det gå ut over hverandre i stedet for å prøve å bli sterkere sammen. Dette går så klart i perioder, men savner bare å føle det slik jeg gjorde før. 

Han er litt mer logisk og rasjonell, og sier ofte at det er for en periode nå, og at ting vil gå seg til etter hvert. Mye av problemet for min del er at han har blitt "allergisk" mot å snakke om ting. Noe som resulterer i at jeg veldig ofte ikke føler meg sett. Han på sin side synes nok det er kjipt at sexlivet vårt har endret seg veldig, men jeg har ikke energi til noe mer en kanskje en gang i uken. Heller ikke lyst akkurat nå, så det blir dessverre mye pliktsex. Får faktisk følelsen av at jeg vil slå han når vi har sex noen ganger. Fordi jeg ikke vil. Men føles alltid bra etterpå, og ønsker å stille opp for han selv om jeg ikke er helt der. 

Det skal også sies at jeg gjerne vil kose med han eller ligge tett inntil han. Bare orker ikke noe mer. Har ikke sagt dette til han, synes det er vanskelig og er redd han føler seg avvist. 

Han er en topp pappa, og egentlig en flott partner. Så det jeg ønsker er råd om hvordan man kommer seg tilbake der man var. Og kanskje ikke så mye "snakk sammen", føler ikke det hjelper med han. Det hjelper for meg da, men vanskelig når han bare blir sur av det. 

Anonymkode: 5bd9e...5bb

Familievernkontoret. 

Anonymkode: 94c00...bff

[AnonymBruker]

Hei du

Jeg synes dere har litt rett begge to. Han har rett i at dette er en unntakstilstand og at livet ikke kommer til å være akkurat sånn her for alltid. Men du har rett i at det kan gjøre godt å prate om det. Har han alltid hatt pratevegring? Kan han forklare hvorfor han ikke vil prate om forholdet og tingenes tilstand? Det er nettopp hyppige tilstandsrapporter som har gjort denne nye tilværelsen som foreldre levelig for mannen min og jeg. Det er ikke alt vi får gjort noe med øyeblikkelig, men å sette ord på det hjelper og gjør at vi føler oss nære hverandre. 

Det høres ikke helt bra ut det med at du får slik motvilje under sex, det er et varseltegn tenker jeg. Kanskje det handler om at du må føle at dere er påkoblet følelsesmessig for å ha god sex? Slik er jeg og slik er mange kvinner, mens en del menn føler det båndet nettopp når de har sex. Prøv å formidle at jo nærmere hverandre dere er generelt, jo mer sannsynlig at sexen tar seg opp? (Hvis dette stemmer for deg da). 

Du skriver at dere har vært svært sosiale. Men har dere fått noe kjærestetid sammen bare dere to? 

Anonymkode: 66ca9...31d

[bergenser]

Det er mulig å snakke med helsestasjonen og spørre om å få snakke med helsestasjonpsykologen om ting. Det er skikkelig lavterskeltilbud for nye foreldre. Er ikke skam å si at dere som foreldre har det litt vanskelig dere imellom og at det hadde vært greit å få pratet med noen før det går galt. 

[AnonymBruker]

Det er veldig omstilling og unntakstilstand. Det tar ofte noen år før man er tilbake. Syns det gikk seg bedre til når barnet ble 2-3 år gammelt. Da ble søvnen bedre og hverdagen lettere 😊

Anonymkode: f8396...ad8