Er jeg for kravstor i min alder?

[AnonymBruker]

Jeg er 42 og har en fantastisk snill kjæreste som gjør alt for meg. Han behandler meg som gull og gjør alt for å «please» meg hele tiden. Men jeg elsker han ikke. Vi kan ha det hyggelig sammen, men til tider irriterer han meg veldig og jeg synes ikke vi har noe interessant å snakke om. Sex fungerer bra de gangene vi har det men jeg har sjelden lyst eller ork. Han er overbevist om at jeg er «the one» og vil flytte sammen og få barn (om vi kan) og hele pakken. Dette har alltid vært drømmen i mine andre forhold men ikke i dette. Grunnen til at jeg tviler er fordi jeg er gammel og er redd for å ikke finne noe bedre, apropos markedsverdi osv. Ikke det, jeg har alltid tiltrukket meg menn, men har merket at jeg er mindre attraktiv nå enn før. Jeg har så lyst til å bli gammel med en snill og god mann men også med en som jeg snakker godt sammen med. En som er interessant og engasjerer seg i noe annet enn meg og hverdagslige ting. Er jeg for kravstor når det gjelder hvilken mann jeg kan forvente meg å finne i min alder? Burde jeg ta til takke med et forhold som er helt greit?

Anonymkode: e545e...7c3

[AnonymBruker]

Det er ikke noe som heter markedsverdi. Bare media som påvirker slik at man tror det er slik.

Anonymkode: 1aef1...6b0

[AnonymBruker]

Tviler på at du er mindre attraktiv nå enn før, tror egentlig ikke de fleste vet hva kjærlighet handler om.

Anonymkode: 1aef1...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tviler på at du er mindre attraktiv nå enn før, tror egentlig ikke de fleste vet hva kjærlighet handler om.

Anonymkode: 1aef1...6b0

Hva handler kjærlighet om da? 

Anonymkode: e545e...7c3

[Tulling]

Det er ingen garantier her i verden. Barn er vel uansett usikkert på dette tidspunktet. At du kan treffe en flott mann ? Absolutt, har sett flere tilfeller er folk kanskje har hatt barn med "feil person" for senere å blomstre i godt voksen alder med en parter som var mer riktig for de.

Du høres jo ikke sånn superfornøyd ut. Du har i hvertfall 10 år til der du kan treffe noen og leve ett liv sammen. Kanskje det ikke blir barn av det. Men sannsynligheten for at du treffer en som allerede har barn er vel egentlig ganske stor. Er det godt nok for deg ?

Har egentlig også kommet fram til at det er svært mange som trives med å snakke om ordinære hverdagslige ting. Det er det de er optatt av. Ikke noe galt med det, men er det en forskjell du kan leve med ? 

Hvis du LIKER han som person, så kan du jo si at du skulle ønske at dere hadde litt mer til felles å snakke om. Hverdagslige ting blir kanskje ikke like kjedelige når man deler hverdagen. 

Det finnes mange snille gode menn der ute, men det alene er ikke nok til at man nødvendigvis får en god hverdag sammen,

Hva mener du med at du tiltrekker deg menn ? Hvilke forventninger har du ? Du trenger kanskje ikke "menn". Det holder vel med en ?

Alder er kanskje den minste bekymring, med mindre du er seriøs i forhold til at du vil føde ett eget barn. Men det er vel ikke alt heller. du kan treffe drømmemannen når du er 46, som kanskje allerede har barn, eller at dere får barn inn i livet deres på annet vis.

Hvis frykten er det eneste som holder deg tilbake fra å lete videre, så kaster du mest sannsynlig bort dyrebar tid.

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg. Er dog noen år eldre. Er glad i kjæresten min, men kjæreste-følelsene er borte.  Sliter med å ta et valg om hva jeg skal gjøre. Sliter med dårlig samvittighet. Jo mer jeg trekker meg unna, desto mer snill og hjelpsom blir han. Ny kjæreste er ikke det første jeg orker bruke tankene mine på. Tenker å finne meg selv før jeg evt finner meg ny partner-dersom jeg velger å gå fra han. 

Anonymkode: 24693...755

[Solskinn i sinn]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2021 den 2.12):

Jeg er 42 og har en fantastisk snill kjæreste som gjør alt for meg. Han behandler meg som gull og gjør alt for å «please» meg hele tiden. Men jeg elsker han ikke. Vi kan ha det hyggelig sammen, men til tider irriterer han meg veldig og jeg synes ikke vi har noe interessant å snakke om. Sex fungerer bra de gangene vi har det men jeg har sjelden lyst eller ork. Han er overbevist om at jeg er «the one» og vil flytte sammen og få barn (om vi kan) og hele pakken. Dette har alltid vært drømmen i mine andre forhold men ikke i dette. Grunnen til at jeg tviler er fordi jeg er gammel og er redd for å ikke finne noe bedre, apropos markedsverdi osv. Ikke det, jeg har alltid tiltrukket meg menn, men har merket at jeg er mindre attraktiv nå enn før. Jeg har så lyst til å bli gammel med en snill og god mann men også med en som jeg snakker godt sammen med. En som er interessant og engasjerer seg i noe annet enn meg og hverdagslige ting. Er jeg for kravstor når det gjelder hvilken mann jeg kan forvente meg å finne i min alder? Burde jeg ta til takke med et forhold som er helt greit?

Anonymkode: e545e...7c3

 

 

Endret 22. november 2021 av Solskinn i sinn

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke noe som heter markedsverdi. Bare media som påvirker slik at man tror det er slik.

Anonymkode: 1aef1...6b0

Jo visst er det det, det er jo nettopp dette trådstarter kjenner på. 

Hun vet instinktivt at hun har høyere verdi enn han og dermed ikke har lyst på han.

Dette BØR hun ta på alvor, droppe mannen og vente til hun finner noen som er minst like bra som henne selv.

De mannfolkene som forsøker å jekke ned kvinner er - utelukkende - menn med lav markedsverdi. De forsøker å manipulere kvinner til å gå med på mer enn de ønsker.

Disse skal man selvfølgelig ikke lytte til.

Men det betyr ikke at markedsverdi ikke finnes.

Snarere tvert i mot. 

Det betyr kun at de som har lav markedsverdi har funnet en ny måte å manipulere andre på. De bruker dette med markedsverdi som en av mange måter å karre til seg sex, forhold, barn, ekteskap. De er i seg selv et godt bevis på at lav markedsverdi er en reell ting;

Menn med høy markedsverdi behøver ikke manipulere. 
 

Det sagt, så er det nok også dette som har hindret trådstarter i å finne en mann som vil ha hele pakken med henne før. Hun har strebet etter en mann med høyere verdi, og disse vil naturligvis ha høyere krav til den dama de vil binde seg til.

Det er et samfunnsproblem av menn som gruppe har sunket i verdi.

Da må enten kvinner synke dypere eller så vil reproduksjonen stoppe opp.

Jeg synes, at alle de kvinnene vi leser om her inne som har valgt å synke dypere enn den moderne norske ikke-mannen, bare for å kunne bære frem et barn eller ti, er mer enn nok.
 

Fremtiden bør bestå av å øke verdien på de mennene vi har her til lands, slik at kvinner kan få lyst på menn igjen.

Her har også kvinnene et ansvar.

Det er i stor grad norske kvinners fortjeneste at menn er blitt så dårlige som de er per i dag.

De lar unger vokse opp uten farsfigur eller familiekultur, slik at ingen lengre vet hvem de er. De lar mennene seile rundt i et hav av umoral, uten at det får konsekvenser. De bøyer seg forlengs og baklengs og lar seg misbruke - nei, enda verre, de oppsøker misbruk - og dermed er dette den standarden menn lever opp til.

Eller, skal vi heller si ned til.
 

Standarden på menn bør opp.

Nettopp derfor bør trådstarter ikke ta til takke, men heller stille krav.

Fyren må få beskjed om at enten oppfører han seg som en mann hun kan ha lyst på, eller så er det over og ut.

Og ja, han kan hvis han vil.

Alle menn har potensiale til å være bra.

Ikke la dere lure til å tro noe annet.

Endret 18. november 2021 av ~ m a u d e ~

[~ m a u d e ~]

Solskinn i sinn skrev (3 timer siden):

Høres ut som at du egentlig er et mannfolk og gir deg ut for å være et forvirret kvinnfolk. Just saying....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva handler kjærlighet om da? 

Anonymkode: e545e...7c3

Er du en av dem som ikke vet hva kjærlighet handler om?

Anonymkode: c9a9b...a00

[AnonymBruker]

Tja.. Klarer du ikke elske ham så bør du la ham gå. Hvis ikke vil du vel konst ant ha et jag etter noe annet? 

Det er noe som heter "if you can't have the one you love, love the one youre with" Eller noe sånn. Det praktiserer jeg. 

Mannen min er verdens tryggeste og mest stabile (stort sett), og jeg elsker ham veldig høyt. Men jeg har aldri hatt en sånn altoppslukende forelskelse. For min del er det veldig trygt og godt å vite at ikke alt er så sterkt og turbulent. 

Anonymkode: 79844...e18

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er 42 og har en fantastisk snill kjæreste som gjør alt for meg. Han behandler meg som gull og gjør alt for å «please» meg hele tiden. Men jeg elsker han ikke. Vi kan ha det hyggelig sammen, men til tider irriterer han meg veldig og jeg synes ikke vi har noe interessant å snakke om. Sex fungerer bra de gangene vi har det men jeg har sjelden lyst eller ork. Han er overbevist om at jeg er «the one» og vil flytte sammen og få barn (om vi kan) og hele pakken. Dette har alltid vært drømmen i mine andre forhold men ikke i dette. Grunnen til at jeg tviler er fordi jeg er gammel og er redd for å ikke finne noe bedre, apropos markedsverdi osv. Ikke det, jeg har alltid tiltrukket meg menn, men har merket at jeg er mindre attraktiv nå enn før. Jeg har så lyst til å bli gammel med en snill og god mann men også med en som jeg snakker godt sammen med. En som er interessant og engasjerer seg i noe annet enn meg og hverdagslige ting. Er jeg for kravstor når det gjelder hvilken mann jeg kan forvente meg å finne i min alder? Burde jeg ta til takke med et forhold som er helt greit?

Anonymkode: e545e...7c3

Din markedsverdi på kjøttmarkedet avgjøres av to ting:

1. Hva markedet er villig til å gi
2. Hvorvidt markedet er effektivt

For å forstå dette kan man se for seg salget av en bolig. Den samme boligen solgt en måned senere eller tidligere kan gå for en pen slant mer eller mindre, avhengig av om du treffer den rette kjøperen på det rette tidspunktet.

Dette er ineffektiviteten: Det er ikke sikkert at det beste markedet kan tilby er tilgjengelig på ethvert tidspunkt.

Men "en pen slant mer" er kanskje 5% ekstra. Det er ikke en dobbelt så høy salgspris. Eller tre ganger så høy, for den del.

Dette representerer hva markedet mer grunnleggende faktisk er villig til å gi.

Vrangforestillingen som har skapt "debatten" om markedsverdi bunner i forestillingen om at kjøttmarkedet er uendelig ineffektivt, og at dette er alt som betyr noe: Uansett hva du vil ha og uansett hva du kan tilby, så er det bare et spørsmål om å "finne den rette".

Du vil ha en million for din ‘81-modell Datsun Cherry? Null problem – bare et spørsmål om å finne den rette kjøperen!

42 år, fire unger hvorav en baby, og ser helt ordinær ut, men vil ha en kjekk, høy, morsom, intelligent, velutdannet og sjarmerende kar med ordnet økonomi og livet på stell? Kun et spørsmål om å vente enda lenger, til du er 45 eller 48 eller 53 – han kommer ridende på en hvit hest til slutt!

Nei. Faktisk ikke. Og det er rett og slett kynisk på grensen til det ondskapsfulle å lure folk til å tro noe slikt bare for å pushe en eller annen ekkel kjønnskrig-ideologi.

Markedet er ineffektivt, og det kan ta tid å finne den rette. Dette er udiskutabelt sant. Men klassens kjekkeste blir heller ikke sammen med hun sterkt overvektige sjenerte med kviser og tannregulering. Dette er også udiskutabelt sant.

Markedsverdi overlapper i stor grad med det eldre begrepet "liga". Folk er rett og slett i forskjellige ligaer når det gjelder attraktivitet. Og dette har noe å si, også blant voksne.

Politisk ukorrekt? Joda, men dette er helt uten noen form for relevans – for det stemmer nemlig, uansett hva hysteriske feminister har lyst til å lure folk til å tro.

Å påstå at markedsverdi ikke finnes er like åndssvakt som å hevde at høyde og vekt bare er fri fantasi. Markedsverdi er kun et mål på hvor høyt du kan sikte hvis du skal ha en realistisk sjanse til å finne noen.

Og da er vi fremme ved poenget: Hvis du ikke finner noen på det nivået du sikter mot, da sikter du per definisjon for høyt!

Det er faktisk dette som er selve definisjonen på å sikte for høyt – at du går for et nivå hvor du ikke når opp.

Så det er ikke "feil" at 49 år gamle Monica som "ikke finner en mann" må roe noe bildet av sin egen markedsverdi.

Det er per definisjon korrekt.

Og det er dette du må tenke over, for din egen del: Hva er det du vil ha, hva er det du realistisk kan håpe på å få, og hva kan og vil du leve med?

Endret 18. november 2021 av ClausSaus

[AnonymBruker]

Du vil jo åpenbart ikke være sammen med ham. 

Anonymkode: 69027...668

[AnonymBruker]

Nei man skal ikke ta til takke med noe. Et forhold skal eksistere ut av kjærlighet begge veier og ikke være noe man tar til takke med bare fordi kjæresten er grei

Anonymkode: fe7a4...3ab

[Gjest Dævendøtte]

ClausSaus skrev (19 minutter siden):

Din markedsverdi på kjøttmarkedet avgjøres av to ting:

1. Hva markedet er villig til å gi
2. Hvorvidt markedet er effektivt

For å forstå dette kan man se for seg salget av en bolig. Den samme boligen solgt en måned senere eller tidligere kan gå for en pen slant mer eller mindre, avhengig av om du treffer den rette kjøperen på det rette tidspunktet.

Dette er ineffektiviteten: Det er ikke sikkert at det beste markedet kan tilby er tilgjengelig på ethvert tidspunkt.

Men "en pen slant mer" er kanskje 5% ekstra. Det er ikke en dobbelt så høy salgspris. Eller tre ganger så høy, for den del.

Dette representerer hva markedet mer grunnleggende faktisk er villig til å gi.

Vrangforestillingen som har skapt "debatten" om markedsverdi bunner i forestillingen om at kjøttmarkedet er uendelig ineffektivt, og at dette er alt som betyr noe: Uansett hva du vil ha og uansett hva du kan tilby, så er det bare et spørsmål om å "finne den rette".

Du vil ha en million for din ‘81-modell Datsun Cherry? Null problem – bare et spørsmål om å finne den rette kjøperen!

42 år, fire unger hvorav en baby, og ser helt ordinær ut, men vil ha en kjekk, høy, morsom, intelligent, velutdannet og sjarmerende kar med ordnet økonomi og livet på stell? Kun et spørsmål om å vente enda lenger, til du er 45 eller 48 eller 53 – han kommer ridende på en hvit hest til slutt!

Nei. Faktisk ikke. Og det er rett og slett kynisk på grensen til det ondskapsfulle å lure folk til å tro noe slikt bare for å pushe en eller annen ekkel kjønnskrig-ideologi.

Markedet er ineffektivt, og det kan ta tid å finne den rette. Dette er udiskutabelt sant. Men klassens kjekkeste blir heller ikke sammen med hun sterkt overvektige sjenerte med kviser og tannregulering. Dette er også udiskutabelt sant.

Markedsverdi overlapper i stor grad med det eldre begrepet "liga". Folk er rett og slett i forskjellige ligaer når det gjelder attraktivitet. Og dette har noe å si, også blant voksne.

Politisk ukorrekt? Joda, men dette er helt uten noen form for relevans – for det stemmer nemlig, uansett hva hysteriske feminister har lyst til å lure folk til å tro.

Å påstå at markedsverdi ikke finnes er like åndssvakt som å hevde at høyde og vekt bare er fri fantasi. Markedsverdi er kun et mål på hvor høyt du kan sikte hvis du skal ha en realistisk sjanse til å finne noen.

Og da er vi fremme ved poenget: Hvis du ikke finner noen på det nivået du sikter mot, da sikter du per definisjon for høyt!

Det er faktisk dette som er selve definisjonen på å sikte for høyt – at du går for et nivå hvor du ikke når opp.

Så det er ikke "feil" at 49 år gamle Monica som "ikke finner en mann" må roe noe bildet av sin egen markedsverdi.

Det er per definisjon korrekt.

Og det er dette du må tenke over, for din egen del: Hva er det du vil ha, hva er det du realistisk kan håpe på å få, og hva kan og vil du leve med?

😂

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at han har lav markedsverdi. På ingen måte! Han har en god jobb og er utadvendt og morsom. Alle liker han. Familien min liker denne mannen bedre enn mine ekser. Og det at han er så godt likt er også noe jeg tenker mye på. Hvorfor liker ikke jeg han. Problemet er at jeg ikke interesserer meg for noe av det han snakker om. Jeg har hatt bedre kommunikasjon med andre kjærester som var både godt likt og ikke. Forskjellen var også at de forrige mennene var mer egoistiske. Min nåværende kan godtar alt jeg gjør. Jeg er sur, frekk, nedlatende, ja jeg blir en dårlig utgave av meg selv. Det med markedsverdi er jeg egentlig ikke så opptatt av altså. Det var bare et apropos. Hva gjelder min egen markedsverdi så er nok den på dalende kurs. Jeg ser yngre ut enn jeg er, men på tinder feks kan jeg sikkert glemme det med min alder. Ellers har jeg ikke barn, en god jobb, mange venner jeg treffer ofte, engasjert i fritidsaktiviteter, trener og er i god form. 
 

Ts

Anonymkode: e545e...7c3

[AnonymBruker]

Kjære deg. Gjør det slutt med kjæresten din, så kan dere begge finne kjærligheten med en som dere begge vil ha og fortjener. Klart om en har krav om at en kjæreste skal ha visse materielle ting, så kan det være mer utfordrende.

Tenk gjennom hva VIL du egentlig med en kjæreste. Er det ikke akkurat det å ha en god samtale partner, en som en ønsker å tilbringe tid sammen med? Virker for meg som mange har kjæreste.. bare for å ha det.. og så sitter en der og er ulykkelig. 

Og dette med markedsverdi.. bare glem det. Helt. Synest dette er noe så utrolig stort tull.

Jeg mener selvsagt vil jeg på en alder av 48 ikke være en interessant dame for de som gjerne ønsker barn. Men.. at min markedsverdi for de under 37 er lav, så gjør det meg nix nada fordi de er heller ikke i MIN "målgruppe" og har heller ikke markedsverdi for meg.

Nei, jeg synest ikke du er kravstor. 

Anonymkode: d40ce...39a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke noe som heter markedsverdi. Bare media som påvirker slik at man tror det er slik.

Anonymkode: 1aef1...6b0

Ok. Lev videre i eventyret ditt du 😂

Anonymkode: e504e...a5f

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 42 og har en fantastisk snill kjæreste som gjør alt for meg. Han behandler meg som gull og gjør alt for å «please» meg hele tiden. Men jeg elsker han ikke. Vi kan ha det hyggelig sammen, men til tider irriterer han meg veldig og jeg synes ikke vi har noe interessant å snakke om. Sex fungerer bra de gangene vi har det men jeg har sjelden lyst eller ork. Han er overbevist om at jeg er «the one» og vil flytte sammen og få barn (om vi kan) og hele pakken. Dette har alltid vært drømmen i mine andre forhold men ikke i dette. Grunnen til at jeg tviler er fordi jeg er gammel og er redd for å ikke finne noe bedre, apropos markedsverdi osv. Ikke det, jeg har alltid tiltrukket meg menn, men har merket at jeg er mindre attraktiv nå enn før. Jeg har så lyst til å bli gammel med en snill og god mann men også med en som jeg snakker godt sammen med. En som er interessant og engasjerer seg i noe annet enn meg og hverdagslige ting. Er jeg for kravstor når det gjelder hvilken mann jeg kan forvente meg å finne i min alder? Burde jeg ta til takke med et forhold som er helt greit?

Anonymkode: e545e...7c3

Ja, du kan på ingen måte velge å vrake i din alder. I din grad du kan velge i det hele tatt. Du er sist i køen, og til og med menn tidlig i 50-årene vil preferere noen i 30-årene, menn i 40-årene noen i 20-årene. 
 

Det du heller bør fokusere på er utålmodigheten din. Du har en mann som er helt perfekt. Akkurat en sånn mann som resten av KG gnåler om at de IKKE har, eller ikke finner seg. Du har mao et luksusproblem. Og eneste grunn til at du blir uinteressert er samme grunn som når en 16-åring jente ikke er keen på en gutt som hun vet hun kan få. Det er ingen spenning. Du vet du har mannen din i din hule hånd. Kanskje hadde det vært bedre om du la fra deg denne holdningen heller. 

Anonymkode: e504e...a5f

[AnonymBruker]

Så menn velger damer utelukkende på grunn av alder?

Anonymkode: e545e...7c3