Må alle være ledere?

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at alle higer etter å være ledere i arbeidslivet i dag. Helst skal man ha minst en master og være både initiativrik og framoverlent. 
 

Jeg kunne tenke meg å ta en master for å få bedre arbeidstid og lønn, men det er ikke noen fagfelt jeg brenner for. Jeg jobber for å leve, ikke omvendt. Jeg kan ha både gode og dårlige dager og det er ikke alltid jeg orker å være så himla framoverlent heller. 
 

Føler alle må være supermennesker og duracellkaniner i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 9331b...e1a

[AnonymBruker]

Enig 

Anonymkode: 4cd28...4a9

[AnonymBruker]

Alle er ikke ledere. Jeg er en typisk ledertype, og i de prosjektene hvor jeg har prøvd å ta en mindre rolle, blir jeg enten valgt til leder av resten av gruppa eller så blir jeg naturlig den som tar den rollen. Det handler litt om å ha en naturlig autoritet som andre føler seg trygg av, en utstråling man er født med. Men det handler også om å ha et godt overblikk og være godt egnet til å tildele roller og delegere arbeidsoppgaver, samt være strukturert med mange avdelinger å håndtere på samme tid. 

For å svare på spørsmålet: Nei, alle er ikke ledere. Men i dagens samfunn, hvor "alle kan bli alt de vil" så ender enkelte opp i den rollen - til skrekk og fordervelse for bedriften. 

Anonymkode: 7dea1...e8a

[AnonymBruker]

Er det én ting jeg IKKE vil være så er det leder. Jeg vil helst sitte i min lille boble og jobbe i fred. Å organisere andres arbeidshverdag og ha masse ansvar utover nøyaktig det jeg sysler med på min egen pult er totalt uinteressant for meg.

Anonymkode: 79f86...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det én ting jeg IKKE vil være så er det leder. Jeg vil helst sitte i min lille boble og jobbe i fred. Å organisere andres arbeidshverdag og ha masse ansvar utover nøyaktig det jeg sysler med på min egen pult er totalt uinteressant for meg.

Anonymkode: 79f86...093

Ja akkurat, sånn er jeg og. Men det er fa jeg tenker; er jeg egentlig kandidat for en master? Jeg er ikke en ledertype. Men etter å ha lest om diverse masterprogram (både lederutdanning og andre utdanninger som ikke er ledelse), så går dette igjen. Ledertype. Framoverlent. Ha mange jern i ilden. Sosial. 

Kan man ta en master selv om man bare vil ha en «alminnelig» jobb med bedre lønn? 

Anonymkode: 9331b...e1a

[AnonymBruker]

Noen må være ped leder.

Anonymkode: c52cd...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alle er ikke ledere. Jeg er en typisk ledertype, og i de prosjektene hvor jeg har prøvd å ta en mindre rolle, blir jeg enten valgt til leder av resten av gruppa eller så blir jeg naturlig den som tar den rollen. Det handler litt om å ha en naturlig autoritet som andre føler seg trygg av, en utstråling man er født med. Men det handler også om å ha et godt overblikk og være godt egnet til å tildele roller og delegere arbeidsoppgaver, samt være strukturert med mange avdelinger å håndtere på samme tid. 

For å svare på spørsmålet: Nei, alle er ikke ledere. Men i dagens samfunn, hvor "alle kan bli alt de vil" så ender enkelte opp i den rollen - til skrekk og fordervelse for bedriften. 

Anonymkode: 7dea1...e8a

Gjelder også psykologer, leger, advokater, alle bransjer med sellektiv utvalg - skrekk 

Anonymkode: 4cd28...4a9

[Madah]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja akkurat, sånn er jeg og. Men det er fa jeg tenker; er jeg egentlig kandidat for en master? Jeg er ikke en ledertype. Men etter å ha lest om diverse masterprogram (både lederutdanning og andre utdanninger som ikke er ledelse), så går dette igjen. Ledertype. Framoverlent. Ha mange jern i ilden. Sosial. 

Kan man ta en master selv om man bare vil ha en «alminnelig» jobb med bedre lønn? 

Anonymkode: 9331b...e1a

Hva med IT? God lønn og passer for introverte.

[AnonymBruker]

Jeg leter etter jobb, og stillingsannonsene jeg finner er nesten bare lederroller av et eller annet slag. Markedssjef. Leder for analyse. Økonomiansvarlig. Operativ leder. Category manager. 

Jeg lurer på om noen av disse rollene er et team på 1 person.. At det bare er blitt en måte å beskrive ansvarsområdet på? 

Anonymkode: d404e...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har inntrykk av at alle higer etter å være ledere i arbeidslivet i dag. Helst skal man ha minst en master og være både initiativrik og framoverlent. 
 

Jeg kunne tenke meg å ta en master for å få bedre arbeidstid og lønn, men det er ikke noen fagfelt jeg brenner for. Jeg jobber for å leve, ikke omvendt. Jeg kan ha både gode og dårlige dager og det er ikke alltid jeg orker å være så himla framoverlent heller. 
 

Føler alle må være supermennesker og duracellkaniner i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 9331b...e1a

Du har helt korrekt inntrykk. Kapitalismen har nådd et helt nytt, ekstrem-fanatisk nivå når det gjelder CV-fanatisme, profitt, og fokuset på penger.

Her ser du at hjernevasken er fullstendig komplett:

https://e24.no/naeringsliv/i/LAdWM4/ny-undersoekelse-aatte-av-ti-unge-vil-bli-ledere

Sjef, sjef, sjef. Leder, leder, leder 😂

Dette må bare gå galt før eller senere. Leser allerede at en haug med yngre folk er "deprimert". Flere sier at det fordi de ikke kan ha "solid økonomi" eller noe annet sånt tull. Det betyr at de griner om de har under 1.000.000 kr i årslønn 🤣

Anonymkode: b7714...da8

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke være leder. I min forrige jobb ble jeg oppfordra av min leder til å søke en annen lederstilling. Jeg gjorde det fordi jeg gjør som jeg er bedt om (bra lederegenskap 😅), men jeg hata det skikkelig. Bytta jobb og nå er jeg ikke leder, og det kommer jeg heller aldri til å bli igjen.

Anonymkode: a4cb3...5bb

[17.11]

Det var helt nytt for meg at man må være en ledertype for å ta mastergrad. 

Når jeg tenker meg om så hadde vi et fag som het "prosjektledelse" da jeg tok master, men det var på 7,5 studiepoeng, så jeg følte ikke at det var så veldig mye fokus på det akkurat.

Endret 18. november 2021 av 17.11

[AnonymBruker]

Dessverre, for det er ganske mange som overhodet ikke egner seg som ledere.

Anonymkode: 91bb7...b94

[Entern]

Har ingen lederambisjoner selv, men har kommet frem til at rådgiverrollen er midt i blinken for meg. Og hvis man vil kan man jo si at en rådgiver er 50% leder, siden h*n hjelper lederen sin med så mye  

[AnonymBruker]

Rundt om i barnehagene her er det nesten ingen som vil være teamleder, de som blir det føler ofte på presset siden de kanskje er de eneste med 100% stilling (veldig mange av barnehagelærerne her jobber 60-80%). 
Men da jeg jobbet i en privat mellomstor bedrift i et typisk mannsdominert yrke hadde de fleste fancy titler, mange direktører på en plass!

Anonymkode: f048a...b3d

[Majer]

Det verste er at folk med spisskompetanse blir ledere. Bedre om potetene med flere korte utdanninger eller arbeidserfaring fra flere steder blir ledere enn de som har mest faglig tyngde innenfor en spesifikk ting. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg ville bli leder før, det føles liksom naturlig at man skal gå opp trappene i den type karrierestige helt til man blir direktør. Men jeg har justert meg litt nå - å være direktør for en stor bedrift er ikke noe jeg vil gjøre! Ei heller ha personalansvar for mer enn et par stykker. Ikke fordi jeg ikke er en god leder, men fordi det går mye arbeid til personalgreier, og det er ikke det jeg vil drive med.

Jeg liker dog å være involvert i det mer strategiske arbeidet, forretningsutvikling og beslutningsprosesser for bedriften, ikke bare være et lite tannhjul i et stort maskineri som man ikke styrer selv. Så sånn sett vil jeg høyt opp.

Ideelt sett hadde jeg nok kanskje trivdes med å være i ledergruppen på en mellomstor bedrift, men da vært direktør for et felt hvor jeg egentlig ikke hadde noen direkte under meg, eller i så fall bare et par.

Anonymkode: c93e4...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Alle er ikke ledere. Jeg er en typisk ledertype, og i de prosjektene hvor jeg har prøvd å ta en mindre rolle, blir jeg enten valgt til leder av resten av gruppa eller så blir jeg naturlig den som tar den rollen. Det handler litt om å ha en naturlig autoritet som andre føler seg trygg av, en utstråling man er født med. Men det handler også om å ha et godt overblikk og være godt egnet til å tildele roller og delegere arbeidsoppgaver, samt være strukturert med mange avdelinger å håndtere på samme tid. 

For å svare på spørsmålet: Nei, alle er ikke ledere. Men i dagens samfunn, hvor "alle kan bli alt de vil" så ender enkelte opp i den rollen - til skrekk og fordervelse for bedriften. 

Anonymkode: 7dea1...e8a

Ja, det hadde vært mye bedre om bare sånne som deg som er født med naturlig autoritet ble ledere. Spesielt hvis de med naturlig autoritet også bestemt hva naturlig autoritet er og hvordan vi andre skal forholde oss til det. Mye lettere da, så slipper vi å kaste bort tid på å lære opp folk til å bli ledere når de uansett ikke har den naturlige autoriteten.

Anonymkode: 5879a...a1d

[AnonymBruker]

Jeg er leder og trives godt. Så har jeg ansatte som gjerne vil bli ledere og som får prøve seg på litt mer ansvar. Noen takler det eksemplarisk, andre faller alltid igjennom. Også har vi veldig mange som ikke vil bli ledere. 

Anonymkode: aa076...7df

[AnonymBruker]

Min mann er svært dyktig på sitt felt, og får lederstillinger omtrent kastet etter seg. En gang takket han ja til å lede en stor avdeling, og angret ganske fort etterpå. Lederansvar går ofte hånd i hånd med personalansvar, og plutselig sitter du der med kontoret fullt av folk som trenger omsorg og kjærlighet. Stakkars mannen min, hadde en drøss av (mannlige) ansatte som gråt (!) inne på kontoret hans. Så det gjør han aldri igjen. Han har fortsatt god lønn, men har gått ned til en "vanlig" stilling igjen. Og jeg kan se han trives mye bedre nå. 

Selv har jeg jobbet som leder innen et kvinnedominert yrke, men det orket jeg ikke i lengden. Klaging og baksnakking og drama som JEG måtte ta tak i stadig vekk. Når du er nyutdannet 25-åring, så har du virkelig ikke lyst til å måtte irettesette sure damer på 50 som har "jobbet der i 30 år". 

Jeg kjenner også flere som har vært ledere tidligere, men som gladelig har gitt fra seg både lederlønnen for å slippe alt ansvaret. Etter noen år som leder ser man kanskje at det ikke er verdt det, og bytter lederjobben mot mer fritid og mindre ansvar. Deilig å stemple ut kl 16, og da ha helt fri🙂

Anonymkode: bfe79...d8c