AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #1 Skrevet 17. november 2021 Han er av den typen som bare tror jeg kan ta ekstra vitaminer og tenke mer positivt. Jeg gir opp. Blir faktisk sint og skuffet når han sier slik. Hjelper jo ikke. Han har aldri opplevd noe vondt. Så er kanskje ikke så lett for han å forstå? Og ja, jeg går til psykolog, og der de fant ut at jeg har moderat depresjon. Har også sorg og traume fra barndom jeg sliter med. Hvordan få han til å forstå alvoret av dette? Anonymkode: e41ac...209
Rumle Skrevet 17. november 2021 #2 Skrevet 17. november 2021 Ta ham med til psykologen en time og få h*n til å forklare/være med å snakke om hvordan du har det? 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #3 Skrevet 17. november 2021 Finn en bok om det og be han lese. Eller se filmen Prozac Nation sammen ❤️ Anonymkode: f2cf6...027
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #4 Skrevet 17. november 2021 Man trenger ikke å ha opplevd noe vondt for å være deprimert. Anonymkode: a04d5...814
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #5 Skrevet 17. november 2021 Det tror jeg blir veldig vanskelig. Dersom han ikke forstår at andre kan føle det såpass tungt at ikke en kopp te og noen visdomsord hjelper, så er det veldig vanskelig å forklare det til en som ikke skjønner det av seg selv. Kanskje du kan ta han med på en psykologtime? Det viktigste er jo at han forstår at du føler det slik, respekterer det, og ikke nødvendigvis hvordan det føles ut som. Anonymkode: 72d31...554
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #6 Skrevet 17. november 2021 Man trenger ikke forstå, for å vise forståelse. Fortell han det 💕 Det blir ofte mye brannslukking, før det tipper over, så vær ærlig med han, men la han selv bestemme hvor involvert han vil være. Vondt om man blir veldig ensom i forholdet. For noen er psykisk uhelse en totalt fremmed verden. Anonymkode: cfde1...58e 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #7 Skrevet 17. november 2021 Det er faktisk vanskelig å forstå om man ikke har vært deprimert selv.Før jeg fikk diagnosen så ante jeg ikke at det føltes som det gjør . Og man kan ikke forvente at folk forstår det fullt ut. Det handler om å vise at selv om man er deprimert kan man gjøre en stor innsats for seg selv. Man kan ikke sette seg ned å gjøre seg til et offer. Man må ta vare på seg selv og partner. Og greier man ikke det så kan det være bedre å gå ut av et forhold. Jeg har vært og er på siden som pårørende og, så jeg kjenner begge sider. Ingen av sidene er enkle i et forhold. Anonymkode: 22995...9cb
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #8 Skrevet 17. november 2021 3 hours ago, AnonymBruker said: Han er av den typen som bare tror jeg kan ta ekstra vitaminer og tenke mer positivt. Jeg gir opp. Kanskje han bare ikke vet hva han skal si eller gjøre? Han prøver sikkert å finne noe som kan hjelpe deg. Det er ikke hans ansvar å fikse deg da, det bør begge ha klart for seg. Anonymkode: d9074...65e 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #9 Skrevet 17. november 2021 Jeg opplevde at min samboer ble deprimert. Han sier jo INGENTING om han har det vanskelig, så det tok tid før jeg skjønte det var depresjon. Vi hadde vært særboere i tre år, og flyttet så sammen med mine og dine barn. JEG trodde han angret på hele greia, for han var taus, 'lat', sur, fikk ikke unna noe av det som gjensto av listverk og div som han hadde insistert på å gjøre selv, jeg var alene om det meste med hus og barn. Det var kjempetungt for oss begge. Da han endelig sa at han var deprimert, ble jeg litt lettet, for da klarte jeg å vise mer forståelse. Jeg leste ei bok som heter 'Lykketyven' for å prøve å forstå hvordan det kan føles for en som er deprimert. Fikk samboeren til å lese den etterpå, og han sa at mye stemte med hvordan han følte det. For meg er dette med depresjon et ukjent farvann, og det ble ekstra vanskelig da samboer er veldig lukket om alt slikt, drøyde lenge før han søkte hjelp, kuttet ut hjelpa litt for fort etter mitt syn og det hele er nesten et ikke-tema idag. Jeg merker at han blir tungsindig utpå vinteren, men han har ikke vært så mørk og langt nede som han var for 7-8 år siden. Jeg støtter forslaget om å få psykolog til å forklare. Og så må du prøve å komme med konkrete eksempler både på hvordan du føler det og liste opp hva du aktivt gjør for å komme ut av det. Det jeg tenker på når jeg sier konkrete eksempler er noe mannen din kan relatere seg til. Feks:Du vet hvordan jeg elsker å ta lange bad, med stearinlys, skumbad, hårkur osv? Nå er det et ork og som en maraton å gidde å ta meg en rask dusj. Er helt tappet for pågangsmot og energi, og da nytter det ikke 'å tenke positivt'. Anonymkode: 90900...9bb
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #10 Skrevet 18. november 2021 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Han er av den typen som bare tror jeg kan ta ekstra vitaminer og tenke mer positivt. Jeg gir opp. Blir faktisk sint og skuffet når han sier slik. Hjelper jo ikke. Han har aldri opplevd noe vondt. Så er kanskje ikke så lett for han å forstå? Og ja, jeg går til psykolog, og der de fant ut at jeg har moderat depresjon. Har også sorg og traume fra barndom jeg sliter med. Hvordan få han til å forstå alvoret av dette? Anonymkode: e41ac...209 send linker, videoer så han kan få lære litt Anonymkode: 6e4a8...96d
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #12 Skrevet 18. november 2021 Hva føler du er problemet? At han stiller for store krav til deg som kjæreste, mor, husmor, arbeidstaker og menneske i forhold til hva du burde klare med sykdommen? Eller at han ikke vet hvordan det er å være deprimert, og at du bare synes at han burde vite og forstå det bare fordi han elsker deg. Anonymkode: b85f2...24c 1
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #13 Skrevet 18. november 2021 Han har et godt poeng. Endret kosthold og fysisk aktivitet har beviselig høyere empirisk effekt mot depresjon enn anti-depressiva. Så tenker at å fokusere på disse tingene kanskje er viktigere enn å fortsette og dyrke og søke bekreftelse hos han på depresjonen din? Du blir jo ikke noe mindre deprimert av at han «forstår deg». Kom deg ut i aktivitet. Anonymkode: 48ead...a91
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #14 Skrevet 18. november 2021 Be han lese på kg, alle depresjonstrådene her. Det gir et godt bilde om hvor jævlig det er. Anonymkode: c49db...afe
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #15 Skrevet 18. november 2021 Jeg er kronisk syk, ikke psykisk da. Men mannen min har sympati. Han kan ikke forstå hvordan det er, men han ser meg jo daglig. Han ser at vitaminer ikke hjelper, og at å komme seg ut ikke hjelper på annet enn humøret. Smertene er der uansett. Det er mange sykdommer som ikke kan fikses med piller og aktivitet. Det bør han lære seg. Kronisk sykdom er en greie, og hadde alle blitt friske av vitaminer, gåtur og yoga ("har du prøvd yoga da???") så hadde vi ikke trengt helsevesenet i så stor grad. Dette er hva han må forstå. Du er ikke lei deg, du er deprimert. Anonymkode: 24a83...e62
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå